Ja, er det ikke det da?
Misforstå meg rett… de prikkene i overskriften er ikke ment som at jeg mener motsatt liksom.. Sånne pauseprikker…  Nei… men det ligger noe bak… For jeg er jo ikke innom de lokale butikkene BARE for å være grei og støtte dem 😀 Neida…jeg må jo innrømme at det ligger noe egoisme bak også.

I dag stakk jeg ut i 12-tida. Jaktet vel og lenge på øyemasker som kan brukes til å varme opp øynene… Ja, vet det høres rart ut, men det må til! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var vakkert ute, nå er høsten virkelig på sitt aller beste. Bladene er aller vakrest i oktober, helt klart 🙂

Etter en runde i sentrum, gikk jeg innom den lokale butikken som har kunst og håndverk: Skaperverket. Her strikkes det for salg. Og de syr om gardiner og duker til flotte kjoler. Jeg tenkte at det var lenge siden jeg hadde støttet dem, så jeg kjøpte en ny genser i tynn ull. Ikke SÅ dyr heller, når man tenker på at det er ull. 850,- 

Noen kroner fattigere gikk jeg innom Cutivate. Mye folk som vanlig, men det var et bord til meg også.

Jeg liker å sitte sånn og titte på folk, og lage meg små historier om hva, hvem og hvordan 😀

Har fått prøvd genseren, veldig fornøyd med fargen. Det er skikkelig fint med høstfarger i år synes jeg 🙂

Hvis du vil se hva jeg har vanskeligheter med å klare meg uten, så se HER

Hva i din dag klarer du deg ikke uten?
Jeg har nok ingenting jeg MÅ ha for overleve. Vel… eller… litt vann og mat må jo til så klart. I alle fall når tiden går.. Nei..jeg mener mer som: Hva i din dag må til for å gjøre dagen bra? Er det noe i din dag som er på den måten at hvis du hopper over det, så får dagen en helt annen “farge”. Er det noe som gjør at din dag virkelig ikke blir den samme, hvis du skipper det?

Jeg tenker: “Dagen er ikke den samme uten” er jo egentlig de tingene vi gjør for å gjøre dagene gode. De små sporene av hverdagslykke som vi lager selv, fordi vi vet de gjør oss glade. For meg er det flere ting som er av typen: “Dagen er ikke den samme uten”. Men en ting som er helt klart med å løfte dagen min, og det helt fra start, er kaffe.

Å sitte i stillhet og ro, på mårran, enten alene eller med Hr Frodith, å innta et par kaffekopper er litt hverdagslykke. Og de dagene jeg ikke rekker det (veldig sjelden), så er dagen liksom ikke MIN. Dagen er ikke den samme. Dagen blir litt vrang. Det er noe med rutiner, og det å sitte å tenke litt i stillhet og ro med en god kopp kaffe, som er helt nødvendig for å komme på plass i meg selv. 

Hva ville DU sagt er av kategorien: “Dagen er ikke den samme uten”?

Her i min tidlige morgenstund har jeg inntatt mine kaffekopper, kommet på plass i meg selv, mens jeg skrev noen ord og tolket 

Helgeutfordringen hos Utifriluft 

Nå kan dagen bare begynne, og den vil bli NOE av det samme… MED…

Du har kanskje hørt at jeg er en SMUUUULE utålmodig? (har skrevet litt om det HER og HER)
I mange sammenhenger i forhold til jobb og barn og sånn, så har jeg en engels tålmodighet skal du vite.. Men når det gjelder andre ting så mangler jeg fullstendig den dyden. Det er akkurat som “noen” hoppet over meg når de holdt på med utdelingen av denne dyden. 

Ja… tålmodighet er en dyd.. En jeg ikke har. 
Tålmodighet er noe f…nskap…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For ikke nok med at jeg må vente i måneder og år før alt etter operasjonen kan nærme seg noe i likhet med “sånn som jeg var”. Nei da… nå er det samme greia med den j…la greia på øyet. Her skal det smøres, varmes, dryppes, masseres osv. Og det i månedsvis muligens. 
Har vært hos øyelege i dag. Det positive er at det ikke er noe farlig med den hvite saken som har “bitt seg fast”. Ikke er den VELDIG stor heller. Men det er en greie som ikke skal være der!! Og den vil altså ikke vekk. Og eneste behandling er massasje, varmemaske, øyedråper, og rensing. Og øyelegen kunne overhode ikke si når den ville “slippe taket”. 

Hva med oss som ikke har tålmodighet da??? Hva med oss?
Kan vi ikke bare få en sprøyte rett i øyekanten, noe som stikker hull på den og får den VEKK!! Jeg vil ha en “kvikk-fiks”, men det finnes visst overhode ikke lenger for oss over 50! Ingenting skal gå fort…

Sånn, der var det ute. Og nå skal jeg ikke klage mer.. I kveld 😀

Det er mye man kan glede seg over. Så klart er det mye man kan irritere seg over også, hver da til og med. Men hva er poenget i det da? Å bruke massevis av energi på å irritere seg over ting som skjer eller over andre mennesker? Jeg irriterer meg som sagt jeg også, men fra å registrere at det faktisk finnes et irritasjonsmoment prøver jeg å komme raskt over på: “Det er ikke verdt min energi”… Og så ferdig med det. 

Men gledene, om enn aldri så små, prøver jeg å holde på en liten stund. Jeg bruker altså mer energi på det, å holde fast de små koselige tingene, for det FÅR jeg jo også energi av. Får tilbake energi. 

Her er ukens glede seg over og glede seg til: 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

• Jeg gleder meg over å ha hatt en fin uke på jobb. Jeg har fått jobbe mye kreativt. Og jeg kjenner jeg elsker det. Å få lov til å ha mer fokus på det jeg liker aller best. 
• Jeg gleder meg over høsten og alle fargene, den friske luften og det faktumet at jeg er en jente i min beste alder 🙂
• Jeg gleder meg over at Kjersti har vært en tur her igjen og at jeg fikk noen timer med henne i dag

Vi var på Koreansk restaurant.

Skikkelig spennende og deilig mat 🙂 Jeg er skikkelig dårlig på å spise med pinner. Men sånt blir det jo så klart bare moro ut av. Nudler snurret på et par pinner 😀

Veldig godt å se Kjersti igjen, selv om det bare var 3-4 uker siden sist 🙂 Vi rakk den gode samtalen, selv om vi ikke hadde mange timene i dag. Det er ikke alltid antall timer spiller noen rolle.

Men jeg har også noen små ting å glede meg TIL, i nær eller fjern framtid: 

• Jeg gleder meg til å møte søsteren min etter øyelegen i morgen
• Jeg gleder meg til å trene på lørdag  (Ja da… det hjelper å TRO at det skal bli gøy 😀 )
• Jeg gleder meg til neste uke, med flere gode dager på jobb
• Neste helg er det både frisør igjen og bursdag for Lille M, som jeg er by-bestemor til 
• På mandag formiddag skal jeg treffe Mammaen til Lille Supermann. Da blir det tur og kafe 🙂

Ja…da er vi DER igjen… Full fokus på VM nå, og er i kast med treningen. I hva da? Sofagrising! Henviser til dette innlegget som ikke er SÅ lenge siden jeg skrev (august), så du skjønner litt av bakgrunnen:

Sofagris: “En liten gris som oppholder seg særdeles mye i sofaen…”
Sofagrising: “Det en sofagris gjør.”

(arkivgris)

I dag har det kjentes som at sofagrising var på vei til å bli en øvelse i OL eller i det minste VM. En øvelse eller sport, hvor det kreves iherdig trening for å nå opp på toppnivå. Jeg har sunket lenger og lenger ned i sofaen. Dype søkk vises i stoffet de få gangene jeg har reist meg for å hente litt mer sjokolade, eller for å gå på do. Jeg synes jeg har hørt noen HEIE på meg innimellom, så jeg har nok vært ganske flink i denne øvelsen i dag. Og alt dette mens jeg har vært alene hjemme. Mulig den heiinga var i mitt eget hode.. Sofagrishode…

Ja… sånn var DEN dagen…

Vel… nå har jeg skjønt at det ikke er så lenge til VM går av stabelen… jeg bare FØLTE det på meg. Så dagen ble brukt for å lade opp eller “trene” til denne øvelsen.
Jeg har stort sett oppholdt meg i sofaen. Kun en tur ut for å få inn det aller mest nødvendige en sofagris trenger til kvelden. Prøvde meg en tur innom en skobutikk, og fikk skryt for mine fargerike gevanter. At jeg lyste opp høsten. Men etter å ha blitt BÆSJET PÅ, så fant jeg ut at jeg passet best i sofaen. Som en sofagris. En sofagris kan godt lukte fuglebæsj…

Jeg har altså vært uhyre lat!!
Blir så slapp atte.

Nå skal det sies at jeg har gjort NOE fornuftig. Litt forskning på kjøkkenet.
Jeg har nemlig funnet ut at av en gruppe på 7 personer, så er det kun 1 person som aldri har blitt bæsjet på av en fugl før. De resterende 6 har blitt bæsjet på mellom 1-4 ganger. Så BARE sofagrising har det altså ikke vært i dag… 😀

I morgen er det jobben igjen. Må si jeg gleder meg. Blir bra å få luftet den lille grisen…

Det er mulig at det finnes noen utregninger på dette. Uansett, jeg kjenner ikke til faktaopplysningene på dette:
Men hvor store er sjansene for å bli bæsjet på av en fugl? 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg mener… det finnes jo SÅ mange fugler, og mange av dem flyr ikke en gang. Og de som flyr har jo veldig stor plass å boltre seg på, både her nede på bakken og oppe i lufta. Vi snakker ikke bare Norge liksom. Nå vet jeg lite om hvor fugler som OFTEST går på do.. Jeg vet at de IKKE har noen slags avlukker hvor de gjemmer seg, det er jeg HELT sikker på. Men bæsjer de mest nede på bakken, eller oppe i luften? Jeg har liksom et inntrykk av at de liker best å gjøre det fra luften. Tar jeg feil?

Og hvis det skulle være sånn at de gjør det mest fra luften, hvor stor er sjansen da for å bli truffet av en fuglebæsj? På en måte skulle man tro at det var ganske stor sjanse, med alle de fuglene vi har. Samtidig har vi jo dette med plass da. Det er jo ikke akkurat TETT på himmelen når vi ser opp… 

I dag skjedde det! Jeg ble bæsjet på av en fugl!
Jeg vet ikke om den hadde noe spesielt i mot meg, jeg så den knapt… Jeg la bare merke til i øyekroken at det kom noe fra himmelen som var større enn regndråper, for å si det mildt…  Den traff langt nede på genseren min, så jeg var nok “heldig”. Slapp å få den i hodet i alle fall. Genseren er nå til vask. 

Når jeg tenker meg om så har jeg kanskje blitt bæsjet på EN gang før i mitt liv. Og nå nærmer jeg meg snart 60 år. Så det er tydeligvis ikke store sjanser for å bli truffet, hvis ikke jeg er den som drar NED tallene.. 😉

Har du blitt bæsjet på ofte?

Kjenner du denne jenta? Ikke det? Da har jeg vært dårlig med “blyanten”. Det er nemlig Utifriluft!!
Jeg brukte mange år før jeg klarte å få til en tegning jeg syntes liknet Margrethe. Det er vanskelig å tegne i Paint, og å tegne FOLK, som i tillegg skal likne seg selv, DET er ikke lett kan jeg fortelle deg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men jeg tror jeg til slutt fikk fram essensen av Margrethe. En blid og skjønn dame. Jeg har truffet henne flere ganger og praten har også gått en del på Messenger, sånn utenom bloggingen. 
Margrethe er blid, snill, omsorgsfull, ikke direkte sjenert kanskje men litt beskjeden. Hun er lun. Hun er morsom og lett å prate med. Selv om hun er stille og rolig og litt beskjeden er hun absolutt ikke en man “diller” med. Hun har sine meninger, men velger kanskje ikke å rope så høyt for å få de fram. 

De stundene jeg har delt med Margrethe, enten på “bakrommet” her på blogg eller ute i verden, har vært gode. Jeg føler vi kjenner hverandre. Jeg føler det er godt når vi treffes. Vi snakker om ORDENTLIGE ting, og koser oss i hverandres selskap.

Jeg anbefaler deg å lese bloggen hennes.
Utifrluft er mye ute i friluft. Hun er på tur med føtter, med sykkel, med bil og med bobil. Hun er skauen og ved sjøen. Hun lager bål, strikker og ligger med rumpa opp og snuten ned for å få de beste bildene. Av og til har hun fotokonkurranser, når bloggen fyller år. Og hver helg har hun utfordringer til oss andre bloggerne. Utifriluft lager god stemning. Jeg liker at noen lager god stemning<3

Takk for at du er den du er Margrethe 🙂 

Her er fra den gangen jeg møtte Margrethe i Stavern. Hun hadde med datteren sin, og jeg hadde med søsteren min. En riktig så hyggelig kveld 🙂

Og her er fra første gangen jeg var i Larvik, med Karidansen (og Salt og Pepper).

Kjerringtanker ba oss i forrige uke om å framsnakke noen bloggere. Jeg er i full gang, og her er de jeg har framsnakket så langt: 

Morsomste bloggen

Det friske pustet fra Sunnmøre

Jeg har vært på trening i dag. 
Nå er det jo sånn som jeg har nevnt før, at folk som trener er ganske fokusert på egne oppgaver. Det er ikke mye stirring på hva andre holder på med, eller IKKE holder på med. I alle fall velger jeg å tro at det er sånn. Jeg merker ikke mye til skulende blikk, smiling i skjegget  av mine manglende muskler eller himling med øynene av hva JEG holder på med. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv er jeg også stort sett opptatt av meg selv og det jeg holder på med der nede på senteret. Jeg står ikke og gaper over hva andre gjør eller hvordan de ser ut. MEN…jeg er jo ikke BLIND heller! Jeg ser jo, om så bare i forbifarten, at noen har digre muskler og løfter tunge vekter. 

Noen jenter har både veldig ettersittende  og veldig korte topper, hvor alt vises og trange tights med strek i rumpa. De prøver ikke å skjule seg, så det er ikke JEG som gransker dem, det er DE som flasher… Jeg bare legger merke til det. Og det gjør jo at jeg reflekterer litt over hvordan tidene forandrer seg. 

Da jeg var ungdom var det så klart greit med litt former. Men det gjaldt stort sett pupper. Man skulle ha litt pupper. Men RUMPE det skulle man overhode ikke ha. Stor rumpe liksom, FYSJ! Vi drev til og med med rumperulling på stuegulvet hjemme, søsters og jeg, i håp om å få den så flat som mulig. I det minste trodde jeg det var det den øvelsen var til for…

Nå er det om å gjøre å få den rumpa så stor og spretten som mulig. Og klarer du det ikke ved hjelp av trening, så legger du inn noen implantater så den står ut som to kanonkuler. For kanonkuler må man vel ha skal man stille i disse pinetrange tightsene med strek i rumpa.

Jeg har funnet ut at jeg går for “gamle moten” her fremdeles. For noe flatere rumpe enn min skal man lete lenge etter, og det er MYE billigere enn kanonkuler 😀 

Det samme gjelder leppene. De er vanskelig å trene på seg store og fyldige. Det har vel alltid vært in med litt fyldige lepper også, men da jeg vokste opp så var det sånn at hvis man ikke hadde det, så hadde man det ikke. Litt leppestift gjorde susen…Sus NOK i det minste.. Man skulle ikke se KUNSTIG ut! Det skulle virke naturlig. 

I dag er det jo som kjent HELT innafor å ta litt fillers i leppene. Jeg så en jente på bussen her en dag. Leppene sto RETT UT. Jeg prøvde å ikke stirre, for man skal oppføre seg pent og ikke stirre på folk. Men de var altså så store og struttende at de var vanskelig å ignorere liksom.. Vi er langt forbi fortidens idealer om å se naturlig ut..

I dag trenger jeg å bli ristet skikkelig hardt! Kunne sikkert hjulpet med en tupp bak også.. Ja, i rumpa ja… Jeg er nemlig ikke til å stole på i dag… Jeg prøver å snike meg unna alt mulig…
Nå har jeg sittet en hel dag og vært sofagris, siden det regnet. Og jeg er i full gang med å ville bruke den samme unnskyldningen i dag også, for å fortsette sofagrisingen. (*himler med øynene)

Jeg er nesten ute av kontroll!
Da er det bare en ting som fungerer:  Å ta seg skikkelig i nakken, og riste hardt…og så gå ut den døra jeg ikke vil… for å få litt futt i kroppen… 

Ja…akkurat… Der nede på treningssenteret ja…

Er det noe rart jeg ikke vil??! 
Blir svett og skjelven, og skikkelig, skikkelig sliten….  😛

Og siden jeg ikke er helt til å stole på i dag, så må jeg behandles uten silkehansker… Så POW! Der ble jeg sparket ut døra!

Sees senere! 😀

Noen ganger kan man miste “stemmen” sin. Heldigvis er det mulig å finne den igjen, og det uten å lage så mye som en eneste liten lyd en gang. En stemme krever ingen lyd.
Etter et år som har vært litt trøblete…etter et år hvor jeg ikke har vært helt meg selv, verken på jobb eller privat, så er det lett å miste stemmen sin litt på veien. Kjernen av det som er meg har selvfølgelig vært der. Jeg er en Frodith med rimelig trygg kjerne. Selvfølelse, selvtillit og identitet. Jeg står rimelig trygt. Men det er altså ikke til å stikke under en stol likevel at jeg ikke har vært helt meg selv. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Små skritt på veien mot å finne seg selv litt igjen er helt greit. Ikke nødvendig å “kjase rundt”, pushe og stresse, for å finne seg selv igjen. Man ER jo der hele tiden. Inni seg. Det gjelder bare å finne igjen stemmen sin. Finne igjen uttrykket. Og det har jeg gjort. Jeg har kjent på det de siste ukene. Stemmen min, uttrykket mitt, er på plass igjen.  Og det uten så mye som en bitteliten lyd en gang.