Her er det en som har vært helt gira fra tidlig morgen.. Det var liksom bare RETT OPP i otta, men jeg og samboeren ennå ikke hadde planer om å stå opp ennå… Hørte bare det romsterte ute i stua.. Og kom akkurat ut i det hun drev og gjorde seg i stand foran speilet..
Her var det kjemming av pels og værhår og pynting med 17. mai sløyfe….Jeg skjønte at her var ikke annen råd enn å stå opp, for det var voldsomt til lyd og fart på henne.. Etter en liten matbit og avslapping på sofaen, satt hun nesten og trommet med “potene”.
Hun tok seg en liten titt på programmet, når barne-toget skulle gå i byen… så var hun kjapt på beina igjen…
Hun begynte å bli mektig lei av oss, som ikke har noen planer om å gå i barnetoget.. Etter litt intens masing, og krafsing, pilte hun mot utgangsdøra…
Hun satt en liten stund der og ventet som hun trodde vi skulle komme å slippe henne ut, i den store farlige verden.. Men det kunne vi jo ikke …Et barnetog i Oslo er ikke til å kimse av… der trenger man følge.. man kan jo bli tråkket flat.. Men vi akter oss altså ikke DIT… Hun skottet et par ganger bakover, som om “hvis blikk kunne drepe” skulle ha noen innvirkning liksom… Så tok hun sats… Og VIPS….
…. hang hun i dørklinka, og prøvde febrilsk å få åpnet låsen… OG…. HUN KLARTE DET!!
Hun kom seg ut i gangen i blokka… pilte som en rotte mot trappa..og i løpet av sekunder var hun ute i den store verden der ute… Med sløyfen sin.. på vei mot friheten, barnetoget og de store folkemengdene.. Håper hun finner veien tilbake i ettermiddag på egenhånd… så vi slipper dra ned i trengselen og lete etter henne 😉
Ha en flott 17. mai , uansett om du har den i barnetoget, i sofaen eller på fjellet 😉
Med fare for å virke en smule masete, vil jeg bare påminne gjester til Galleri Frodith, om at det også i dag er mulig å stemme på bildene som henger inne i galleriet. Jeg er en galleri-direktør som tar jobben min alvorlig, som Monica Prøver så fint sa, og derfor må jeg legge inn noen påminnelser underveis 😉
Jeg skal vise deg veien inn, slik at du kan gå inn å avgi din stemme. Det er i et innlegg under her… to innlegg ned, du kan gå på egen hånd… eller – Du finner innelgget om stemming på fotokonkurransen HER
(bare klikk deg inn, og stem på det bildet du liker best, om du ikke har gjort det allerede 🙂 )
Elllers ha en fin dag du, jeg er en snartur ute på landet for dagen, med “overvåkingskamera”/nettbrett 😉 sånn at jeg kan holde øye med galleriet, og innkomne stemmer..
Markjordbær og blåbærsoll…. Dette er ord som ringer i ørene mine på en spesiell måte. Det er lyden av barndommen min… det er barbeinte føtter, maur som kiler over føttene der man rursler i grøftekanten og trer markjordbær på et strå eller det er lukten av blåbær og varme gummistøver i blåbærlyngen. Hvis jeg fikk valget mellom et strå fullt av markjordbær eller blåbærsoll (blåbær i en skål, med melk og sukker på), så ville mitt valg falt på et strå fullt av markjordbær. For meg smaker de søtt og godt, og fremdeles er de forbundet med friheten ved å gå der uten spann, uten gummistøvler i en gul sommerkjole i frotte, bare tær i sandalene med flettene hengende på ryggen. Det er gode minner i hvert bær som treffer munn og mage. Ikke det har noen dårlige minner om blåbær, de er herlige de også, men minnene er litt mer forbundet med gummistøvler og tykkere klær, pga skog, hoggorm og mygg. Det er litt mer svette tær, en spann som bør fylles og lukten av blåbær-fis (det lille insektet som utskiller så rar lukt, som vi hvertfall kalte blåbær-fis…).
En stor saftig biff, med pommes frites og bernaise eller en thai-vegetar-rett.. Ord som får tennene mine til å løpe i vann… Rart hvordan ord kan trygge enkelte ting i kroppen vår… Noen ord trigger sinne, noen trigger gleden så det kiler i hele kroppen, noen ord trigger altså minnebanken fra barndommen og noe kan altså få munnen til å bli full av vann, og det er ikke tull en gang.. Man må lukke munnen, for at man ikke skal se helt tullete ut der man sitter.. Ordene biff eller thai-vegetar-mat trigger ingen barndomsminner for meg. Vi spiste sjeldent biff hjemme hos oss. Eller dvs ALDRI som jeg kan huske. Hadde sikkert ikke råd.. Og thai-vegetar-retter var vel ikke “oppfunnet” ennå, her til lands hvertfall 🙂 Men i voksen alder har jeg spist begge deler. Jeg er glad i kjøtt jeg, og for noen år siden ville jeg helt sikkert valgt en stor tallerken med en godt stekt biff, med bernaise og pommes frites.. I dag tror jeg jeg ville valgt thai-vegetar-retten, selv om den hadde gjort seg med kylling oppi for meg da.. Jeg får nesten aldri en biff som er mør nok og bernaisen er også sjelden smakende sånn som jeg vil, så thaimaten er helt klart å foretrekke, selv uten kylling i. Det er spennende smaker og jeg har begynt å ble veldig glad i mye forskjellige grønnsaker
Mørk sjjokolade eller gummi-godterier… Du som ikke var innom meg i går kveld, begynner vel nå å lure om dette er et matprogram.. Eller at jeg skal starte mat-blogg, med herlige oppskrifter og lekre bilder til noe ala Kjerstisandnes sin… 😉 Og at dette bare er en TEASER før jeg setter i gang bloggen for alvor…. Tror du det? He-he… Du som har kjent meg en stund her inne, vet at det er LANGT fra sannheten.. Denne damen har utropt seg selv til “dronningen av ferdigmat”, og kan ikke lage god mat… Neida… Mot slutten her vil du se at dette er bare er noen små enkle spørsmål i kategorien “hvis du kunne velge”… Og mørks sjokolade og gummi-godterier… Mmmm… Deilig det.. begge deler.. Jeg er vokst opp i en godte-butikk.. Pappa drev en liten “landhandel” / kombinert mat og godterier, da jeg vokste opp. Så jeg har sittet i flerfoldige timer på disken, med hånda i en krukke full av “cola-flasker” og “smukker”, som dere sikkert kjenner som gummi-godt. Jeg har tygget og tygget, men bare på lørdager faktisk og gummigodt var en højdare, for alle ungene jeg kjente… Men NÅ er jeg voksen, og da melkesjokolade ble FY, gikk jeg over til MØRK sjokolade… Først i starten for å være sunn og flink og for å dytte kroppen full av antioksidanter, blunk-blunk… Men NÅ er det faktisk blitt den sjokoladen og godten jeg liker best av alt. Den har overtatt for lys, og jeg spiser ikke bare den ENE anbefalte ruten med mørk.. Neida, jeg kan kyle i meg en hel plate jeg… Så spesielt sunt er det nå ikke lenger 😉
“Star-Trek” eller “Big Bang Theory”… Tenk å sitte en hel dag med en av de seriene… Skikkelig maratonløp, som mange gjør av og til med sånne serier. En litt slakk søndag, folk har vært på fest, og dagen kan ikke brukes til stort annet en sløving i sofaen… Vel, jeg er sjelden på fest, men jeg kjører litt maraton med samboeren av og til likevel jeg.. Og nå tror du kanskje at fordit jeg er vokst opp på 70-tallet for det meste.. så er Star Trek et naturlig valg.. men NEI… Må nok si ” Big Bang Theory” jeg altså.. Jeg liker å le, veldig, men gjør det ikke ofte av filmer eller serier… men dette er en serie jeg ler så jeg griner av innimellom. Antihelter som Sheldon Cooper, herlig USOSIAL eller ASOSIAL og helt på kanten av det som går under definisjonen “sane/normal”. Elsker denne serien, kjøper alle sesongene på dvd, og sitter og koser oss rett som det er vi, også utenom tv-tiden for serien 😉
Johhny Depp eller David Bowie….. Ja… Nå var altså ikke valget å tilbringe en natt med en av disse, så du trenger ikke skyndte deg å si Johnny Depp.. 😉 Nei, spørsmålet er hverm man kunne tenkt seg å tilbringe en hel dag med.. Og Johnny Depp er både pen, har gode holdninger tror jeg og er sikkert en veldig interessant fyr, så jeg hadde fint klart en dag sammen med han også jeg 🙂 MEN, mitt valg er altså David Bowie.. Han er jeg voskt opp med, synes han er en fyr med mye spennende musikk, har hatt et sikkert spennende liv jeg ville hørt mer om og han er for meg litt mystisk og “farlig”, som en av de slemme guttene i klassen.. Og de vil man jo gjerne tilbringe en dag med… Bare for å se hvordan de er..
Så, dette var mine svar på spørsmålene, , disse valgets kval… 😉
Hva ville du valgt hvis du kunne? Noen svarte i går, du kan jo svare i dag om du vil, enten i dette innlegget eller HER 😉
Lyder det kjent? Ja, jeg har vært innom denne kategorien før, og den er så herlig… for sånn får jeg vite litt mer om deg, på en som oftest hygglig måte :;-) Av og til er jeg litt ekkel og spør om ekle ting, men som oftest er jeg snille-Frodith, og spør om hyggelige ting som får tankene til å gå, smilet til å løsne eller tennene til å løpe i vann… Ikke fordi at JEG er noe god til å lage mat, for de som kjenner meg vet at DET jeg IKKE… Nei, fordi denne kategorien kan handle om å velge mellom noen gode lekkerbiskner, enten det være seg gode matretter eller andre “lekkerbiskner”. Runder med valget mellom å være Supermann eller Super-Langbein er unnagjort… eller om du vil være president eller konge… Nei, i dag er valgene mye enklere og hyggeligere, og forhåpentlig får jeg vite litt mer om deg av den litt morsomme sorten 😉 Hvis du kunne velge, ville du da spist:
1) – et strå fullt med markjordbær eller en tallerken blåbær-soll (blåbær, melk over og sukker oppå)?
Har du noen gang shoppet så heftig at skoa har gitt ad dundas? 😀 Vel, nå har jeg gjort det også.. Man snakker om å “shoppe skjorta av seg” eller noe i den duren, som betyr å bruke himla mye penger.. Her er det mer snakk om å shoppe til skoa faktisk falt sammen, og beina var helt uslitt
Men med så mye fine klær i posene, er det helt greit med et par vintersko mindre… 😉
Så måtte vi måle gangen på hotellet:-:-D med målebånd. Mamma mente den minst måtte være 1 km! Føltes veldig langt å gå…Jeg og søsteren nektet på lengden 😉 Og da må vi jo til med beviser..Den var 100 meter 😀
Mye fint å se på i Karlstad er det også, der Klarelven snor seg gjennom hele byen. Så etter en tur på tredemølla i treningsrommet, og en liten tur i bassenget, så var det ut på tur på vei til restauranten 🙂
Speilbilder er fint
på alle mulige måter 🙂
Når man venter på mat må man få tiden til å gå 😉
Nå setter vi snart turen hjemover til Norge igjen.
Om det er snø her nå? Å neida ;-her) Her er så fint vær atte! Sola skinner, og i går var det lett overskyet..Jeg har ikke tenkt å bruke masse tid her ved nettbrettet i dag, hadde bare lyst til å vise deg noen bilder av forskjellien på Karslstad om vinteren og Karlstad om våren… Det kunne vært hvor som helst egentlg, men bare dette med å se forskjell på årstider er en herlig ting egentlig. Sammenlikne og se det positive i HVER årstid. Denne vinterturen jeg var på var rett før jul, i 2011, tror jeg, med to venninner. Temaet for mange av bildene var jul, så luene var på stort sett hele turen. På vårturen er det ikke noe nisselue i fokus nei 🙂 Her er tema mer sommerkjoler og shopping, morgentur ved Klarelven, svømming i bassenget og hekling av ny veske..
Ja, nå tenker jeg ikke på ordspillet altså: “hun var jammen PÅ TUR”…. Som i at man er litt “på jordet” , “ikke skjønner bæret” eller altså ikke skjønner noenting.. Nei, det er ikke SÅNN “på tur” jeg mener… Jeg tenker på faktisk alle de tingen som kan falle under kategorien: Å være på tur”.
Når jeg var liten, orket jeg selvfølgelig ikke å gå så langt.. Beina var jo korte, men jeg tror også jeg var bittelittegrann LAT… Først nå i voksen alder jeg kan innrømme det.. Og dessuten har jeg jo alltid vært stor og lang, så så VELDIG korte kan vel ikke de beina ha vært… Og hjemme var det hvertfall ikke noen unnskyldning. Vi skulle ofte på tur. Mange ganger til fots, og mamma var ikke den som dro oss med LANGT avgårde, presset oss til grusomme, slitsomme eller uoverkommelig lange turer. Nei, her var det opplevelsen av å være ute, være i naturen og lufta som gjaldt… Hun ville gi oss en god opplevelse av det å være på tur. Så mange ganger gikk vi bare så vidt en liten kilometer kanskje, litt bak byggefeltet, opp i skogen. Vi fant oss et lite fjell eller en liten stubbe, eller vi hadde tatt med teppe, så satt vi der da, og var på tur… med den gråhvite plastflaska, med rød kork og hjemmelaget rød saft oppi. I et knitrete matpapir eller en god gammeldags metall-matboks med Colargol på, lå brødskiver med eggerøre, og i kurven hadde mamme med noen bokser så vi kunne plukke litt blåbær når vi hadde spist ferdi… Det var TUR det …
En annen måte vi også var på tur FØR, var at vi KJØRTE tur. Hele familien tok bilen, kjørte avgårde, gjerne mot det samme målet hver gang. Ofte var målet Sarpsborg, og en bestemt kro, vi dro dit for å spise middag. Og det var skikkelig luksus på den tiden… Spise middag UTE… Det høres ut som jeg er 100 år, og jeg er ikke det ;-), men så store er altså forskjellen på å vokse opp på 70-tallet, eller 90-tallet, og NÅ.. Luksus å ta en biltur for å spise ute… Og Sarpsborg da, er jo bare en times kjøring fra Oslo, sånn vi ser det NÅ.. Den gangen tok det hele dagen… hvertfall føltes det sånn for meg.. Veiene var sikkert dårligere, det var lavere fartsgrense, og i vår families ånd måtte man RASTE (spise mat) mange ganger i lløpet av en tur, skulle det være en god tur 😉 Så turen til Sarpsborg var lang og morsom, med bil-bingo, telling av røde biler, og forventning om en is etter middagen på Eidet Kro…
Mange tenker på en tur som noe nærmest en trim-ting, som skal gå i raskt trav oppover i skogen eller fjellet, og det kan det også være.. En tur kan være 14 dager på Gran Canaria med bestemor, eller en togtur med bestevennen eller kjæresten nedover i Europa, for å oppleve verden og livet. Det kan være rusleturen i standkanten med et barn, for å finne skjell og lage fyrstikk-ekse-smykkeskrin av., eller det kan være turen med samboeren på sykkelen, innover i marka på fine sykkelveier… Det å være på tur kan være så mangt…
Og når du leser dette er jeg i bilen på tur til Karlstad… Dettte er en tur av den gode gamle sorten.. Her skal det små-kjøres, stoppes på bensinstasjoner for å kjøpe is… Det skal svinges inn på rasteplasser for å drikke medbrakt kaffe og vafler som mamma har med…. Det skal fotograferes, tulles og fjases, sånn at nevøen som også er med og forsåvidt snart er voksen, husker denne turen godt etterpå… Ikke fordi han hadde med seg Ipaden og Iphonen og led seg fram til destinasjonen, og bare såvidt overlevde pga det tekniske duppedittene… Nei, målet er at han husker turen pga de morsomme samtalene, den gode vaflene og Othello-matcher i bilen… Og er han riktig heldig skal jeg kjøpe en plastflaske med rød kork til han..
Har du spesielle minner i forhold til dette med TUR? Hva er TUR for deg?
Ja, sånn kan det kanskje føles å bli jaktet på… Litt ekkel følelse å få i ansiktet en onsdag morgen.. Men det er snart virkligheten kanskje for noen av dere som deltar i fotokonkurransen min 😀 (he-he)
Så åpner galleriet på mandag 13. og folk kan komme å stemme. Veskene og andre småpremier er klare 🙂
Ja, da var siste påminnelsen gitt. Her i huset likner det mest på en dyrehage, hvertfall i mailboksen min, he-he 😉 og med dette i bakhodet drar jeg en aldri så liten svipptur til Karlstad, med søster og mamma. Samboeren vokter huset 😉
Har du noen planer for dagen eller dangene, hvis du har liten mini-ferie som meg?
Av og til føles det som å være med i en film… verden.. Lenge siden jeg har hatt den følelsen nå, kanskje nesten aldri her i byen, kun bittelitt i påsken.. Den følelsen av å være med i en gammel cowboyfilm nesten.. Eller nesten litt som i en stumfilm..Det er HELT, HELT stille ute.. Hadde den følelsen i går.. I denne byen som er hektisk som bare fy, innimellom.. Var dette samme byen? Den byen som ved juletider slett ikke behandlet meg særlig bra… Det var bråk og kaos over alt…
Jeg kjempet meg gjennom overfylte kjøpesentere, møtte horder med folk i dørene, ttrengte meg fram her og der, fikk meg en på tygga av en uheldig kjøpe-lysten, som nesten falt på isen i trengselen..
.
Jeg hadde skuldrene oppunder ørene, og følte meg som en vaskefille som gikk flere runder i vaskemaskinen….
Og det kjentes som om volumknappen i byen var på 150, hvis det er noe som heter det… Full av blåmerker og øresus, tok jeg fatt på juleferien, og det virket som at denne byen ALDRI skulle kunne være stille…
Og da jeg kom ut i går.. så var det helt stille… merkelig.. Nesten ingen biler.. Hadde de reist fra byen? Nesten så man kunne se høyballene rulle over veien , som de gjør i de gamle cowboyfilmene.. stille, stille.. som om byen var forlatt… Kom på trikken.. Det var folk på trikken… men alle satt en og en… Ingen som pratet… Var dette bare statister, uten replikker? 😉 Eller var volumknappen skrudd av og dette var en stumfilm… Det var ikke EN samtale underveis… helt uvanlig.. Pleier å være mengder med folk som skal på jobb, studier, ut å tigge etc. Men i går var det stille… Av trikken, bytte til T-bane… Helt det samme der… Ingen samtaler – ingen latter – ingen snorking eller andre lyder på banen… Bare helt stille.. Det var så stille at jeg MERKET det!! For stillhet er en mangelvare i min hverdag hvertfall… Selv om jeg jobber med døve, er det ikke STILLE på jobb, ikke på vei TIL jobb eller FRA jobb.. det er lyd, lyd overalt, hele tiden… Og når det blir SÅ stille, som i går… får man følelsen av at det er noe rart… nesten som man skulle være i en film.
Det var først da jeg nærmet meg jobben at jeg kjente at verden hadde våknet… Noen barn kom på banen, stasjonen før jeg skulle av, og de skrålte og tøyset, lyden ble skrudd på igjen, og fikk verden i gang igjen i sine vante former.. Den stumfilmen jeg hadde deltatt i var slutt, og jeg var igjen klar for hverdagen, klar til å “skyte” fra hofta.. 😉 Men det var godt med en liten stille pause…
Hva gjør du for å få nok ro i en kanskje litt for stressende hverdag? Går deg en tur? Rømmer på do? Tar deg en “høneblund”?
