“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Jeg sier det med et smil… og glimt i øyet! For jeg vet jeg er en “ungfole” uten like på mange vis. Jeg leker meg gjennom mye av livet, og føler meg i mange sammenhenger som da jeg var 25.
MEN….NOE sannhet er det i ordtaket mitt. For jeg hadde klart meg FINT jeg, uten noen “funksjonsnedsettelse”, hvis det ikke hadde vært for alle disse nye greiene som dukker opp. Jeg MÅ visst lære dem for å kunne regne med å ha en jobb. Jeg MÅ undervise på videokonferanse, selv om det tekniske “kødder” til hver eneste uke. Jeg MÅ jobbe på all verdens “plattformer” og lære meg en helvetes mange nye programmer..
Og JEG GJØR DET!! Jeg gjennomfører! Jeg halter meg igjennom.
Men jeg skal love deg at det føles som om noen står og spenner bein innimellom. Jeg skal love deg at jeg føler meg skikkelig treg, og at det er mulig det skyldes at jeg er 40+….
Men mest av alt tror jeg det er omgivelsene det er noe i veien med….For jeg klarte meg helt fint jeg…til noen bestemte seg for å gjøre det vanskelig for meg 😀
Alle vet …eller i alle fall MANGE vet at jeg har en “Misse-tittel”.. Jeg er “Miss Ferdigmat”. Jeg lager mye ferdigmat med andre ord. Det kan være ferdigmat i form av butikk-kjøpte retter, ferdig laget..Eller i det minste halv-fabrikata. Jeg har null og niks interesse for matlaging, og KAN derfor lite om matlaging. Jeg er ikke stolt av det. Jeg er ikke flau over det. Det er bare fakta…
Av og til…eller jug…. OFTE spiser vi ferdig-mat av typen: ANDRE har laget den ferdig. Dvs restaurant. Så den er ganske god da, og ganen gleder seg flere ganger i uken.
Så er det dette med å spise SUNT da… Og det er sikkert ikke særlig sunt det halv-fabrikata -“kjøret” vi er på innimellom..
Men Restaurant-mat, DET vil jeg påstå er sunt. Ganske i alle fall. For de restaurantene vi drar på lager garantert maten fra bunnen av i alle fall..
Når DET er sagt, så kan jeg bare minne om noe Fedon Lindberg har sagt:
“Maten er ikke sunn før den er spist.”
Og det er jammen en sannhet. En morsom sannhet spør du meg. En filosofisk sannhet…
For er du en kokk, amatør eller proff, og lager mat både fra bunnen, med alt som skal til av ingredienser som kalles sunne, så er den faktisk ikke SUNN før noen har latt den komme inn i kroppen 😀 Den gjør ikke særlig “nytte” eller “sprer sunnhet” om den blir liggende der på tallerkenen…Om den ser aldri så fristende ut…
Fedon Lindberg…-ikke visste jeg at han var en filosof 😉
“For hvert eneste øyeblikk er fremtiden i ferd med å bli fortid. Nuet eksisterer derfor heller ikke. Det er bare en overgangsform” ( Sitat: Thor Heyerdahl )
Kunne nesten ikke sagt det stort bedre selv, men jeg skal prøve….He-he…
Det er mye snakk om å leve i nået, “mindfulness” og tilstedeværelse med hele seg: fra tånegler og helt ut i hårrøttene. Jeg har jo vært en av de som har ropt høyest jeg:
“Ikke noe vits å angre. Skjedd er skjedd”
“Ikke noe vits i å grave i triste minner”. “Lev nå!”“Ikke bare se framover- da går du glipp av det som skjer nå!”
Og sånn har jeg messet i vei.
Vel…jeg MENER jo det også da. Det er ikke noe poeng å miste de fine øyeblikkene man kan oppleve NÅ, fordi man sitter med det ene beinet i fortiden (“Alt var så mye bedre da…”) og det andre beinet i fremtiden (“Å så mye bedre alt blir bare jeg kommer DIT og DIT…bare jeg får oppleve DET og DET”). Sånn kan man jo ikke leve livet sitt….Da blir man jo delt i to, og ingen del er her og NÅ…
Men så er det dette da: Finnes det egentlig et NÅ?
Så fort vi tar et skritt inn i neste øyeblikk, neste lille fremtid, så er det jo RETT over i fortiden. Det er liksom ikke en tilstedeværelse i seg selv, men kun en liten bru mellom fortid og framtid….Og en utrolig kort en også.. Ingen kan vel være helt sikre på om øyeblikket i seg selv virkelig finnes? Man får jo egentlig ikke “tak i” nået før det er over og har blitt fortid..
Jepp…Det var dagens lille filosofi-stund, her hos Frodith 😉
“Jeg er stadig innom tanken om trening. En dag skal det ikke bare være en tanke lenger…”( Sitat: Frodith)
Jeg kom over et fint sitat hos Tone i dag, om trening. Noe som fikk meg til å tenke litt. Så googlet jeg litt og fant et til jeg likte veldig godt. Og til slutt endte jeg opp med å lage mitt eget, over her. Godt å få satt i gang tankegangen, godt å få ledd litt, godt å få i gang litt kreativ tankeprosess i samme slengen.
“Jeg har lenge hatt lyst til å trene. Ikke regelmessig, fri og bevare meg, nei, jeg ønsker innerst inne å trene én gang for alle. Ferdig med det.”( Sitat: Ingrid Bjørnov )
Ingrid Bjørnov- jeg elsker deg! Akkurat som om jeg skulle sagt det selv. Det hadde vært SÅ greit å ha gjort det på den måten. Det er ikke det at jeg IKKE vil trene…men det kunne vel holdt med EN gang!?
Men etter å ha ligget her og følt meg beinskjør en ukes tid.. Med et nylig bristet ribbein og med en brukket storetå friskt i minne, så innser jeg jo at noe må gjøres. Og det var da dette sitatet jeg fant hos Tone sa utrolig mye, og som egentlig bør bli mitt motto:
“Personlig mosjonerer jeg ikke for å bli yngre, men for å bli eldre”. ( Sitat: Karsten Isachsen )
For det er jo det det handler om… Man blir ikke yngre av den treningen..Men hvis man ikke kommer i gang snart, så spørs det vel hvor gammel man kan bli også….?
Når man føler seg litt “utafor” … Når livet føles litt full av “mørke skyer” og “regnværsdager” (JA – jeg snakker om på innsiden av skallen)…. Når man ikke vet hvor man skal finne noen form for “paraply”, en slags beskyttelse mot “drittværet”…
Ja…hva gjør man da?
Jo… da gjelder det å finne fram litt solskinn igjen selv. Så fint beskrevet av J.M Barrie:
“De som bringer solskinn inn i andre menneskers liv, kan ikke stenge det ute fra sitt eget liv”
Altså, som vanlig….Det gjelder å få fokuset bort fra sine egne problemer. Bringe fokuset over på noen andre. Gi dem litt solskinn. Da blir man så glad selv, at “regnværet” forsvinner…
Nå skal jeg ikke påberope meg å ha noe blått blod av noe slag, men det kunne like greit vært MEG som sa det der. Jeg tenker nemlig akkurat det samme. Jeg tror hele poenget med å “være her” nemlig bare er å stå på, være glad i folk, være snille mot hverandre og å bli den beste utgaven av oss selv.
Så dette jobber jeg med hver eneste dag 🙂 Man kan godt være litt fornøyd med seg selv underveis, det er lov, og kanskje en nødvendighet for å bli “best mulig”.
Er i det filosofiske hjørnet om dagen, siden jeg ligger her med en “liten trøkk” og mye tid..
Noen ganger bør man “grisebanke” hun der på innsiden som krever LITT for mye plass. Hvis det å skulle være så himla flink hele tida hindrer en fra å faktisk GJØRE ting, så fortjener hun faktisk litt BANK.. Her er hun på vei ut døra om dagen, med hodet først..IGJEN..(Ja, det sier noe… hrmf..)
Ja…for er det ikke sånn da. At vi liksom sitter i “båten” der, (eller livet vårt om du vil)…og synes vi har seil og greier. Så vi regner med at vi skal bare fyke avgårde da, til målet…Som båret av gud selv nærmest… Men så blir vi liksom sittende der med et halvfurtent uttrykk i ansiktet å undre oss over hvorfor vi står bom stille…
Vel..kanskje er det ikke meninga at det er vinden som skal gjøre jobben? Kanskje ting ikke bare skal være så lett. Kanskje er det sånn at man skal måtte slite litt for å komme dit man vil, for at gleden ved å NÅ DIT blir større da?
“Du drukner ikke av å falle i vannet, men av å oppholde deg for lenge under overflaten.”(Sitat: Paulo Coelho)
Har du tenkt over det? Jeg tenker stadig på det jeg.. Vi går jo på trynet og “faller i vannet” de fleste av oss her i livet. Ikke bare EN gang, men stadig vekk. Det er få av oss som går gjennom livet uten å få seg en på tygga liksom..
Men det er jo ikke sånn at vi “drukner” umiddelbart om vi ramler uti. Er det vel? Det er likevel sånn at om du blir liggende der å kave der for lenge, så blir det stadig vanskeligere å komme seg opp igjen.. Lar du klærne bli søkkvåte, blir de tunge. Blir du tung som bly og havner under overflaten, blir det stadig vanskeligere å dra seg opp og på land….
Det gjelder å begynne å svømme litt fort, for så å komme seg på land før du rekker å bli dratt med under 🙂
