Noen ganger blir jeg sittende å tenke. Leeeenge. Jepp! JEG kan også stoppe opp og tenke over litt dypere ting. Ikke bare fjas og surr på denne bloggen altså.
Av og til slår det meg at det er mange som opphøyer det å være annerledes. Det å være A4 er nærmest det verste man kan være. Likner du noen andre, i tanker, meninger eller oppførsel…? Fysjameg!! Skulle du slumpe til å ha meninger som majoriteten på et tidspunkt har….? Det MÅ vel bety at man ikke tenker selv!?
I mine øyne må det viktigste være at man er seg selv. Følger de tankene, følelsene og meningene man har selv. Kjenner på hva som er rett langt der inne i kjernen av hvem man er. Om det skulle vise seg at man likner litt på noen andre da… at man er litt A4, og gjør som “meningmann” også gjør, det bør etter min oppfatning da også være helt fint. Om det viser seg at du i noen sammenhenger skulle like det samme som “folk flest” liker, så burde ikke det være noe å skamme seg over. Fordi det er sånn man ER, inni der.
Forstillelse, for med viten og vilje prøve å skille seg ut, er ikke noe jeg opphøyer i alle fall. “Annerledeshet” er ikke alltid noe å trakte etter. Man bør ikke være det FOR å være det! Det er innsiden i hver og en av oss, og hva som kjennes riktig, som er det viktige. Ektheten. Man bør være den man er, spør du meg. Om det så er aldri så A4.
Jeg ble inspirert av Utifriluft sitt innlegg, om å være normal eller unormal. Fikk mine egne tanker, som spant i vei. Jeg har skrevet om liknende tema før også, HER, derfor har jeg tegningene som passet 🙂
