Ute venter verden Med lyden av forsiktige skritt i potetmel Ikke vekke han som ligger i portrommet Kanskje har han influensa og trenger litt ekstra søvn
Det hvite teppet har trukket nesten opp på trappeavsatsen der han ligger Hun bøyer seg forsiktig ned Legger et par lapper i koppen ved hans side Ingen klirrende mynt Som vekker den sovende kroppen Det er jul
Ute venter verden Med lyden av skrikende halser Utålmodige, slitne, misfornøyde Det hvite teppet på utsiden er blitt skittent Forsiktige spor i potetmel er blitt klampende, trampende bein i slush Dører som åpnes og lukkes Kassaapparater som åpnes og lukkes Høye lyder av klirrende mynt Som truer med å sprenge trommehinnen Til den slumrende kroppen på trappeavsatsen Det er jul
Jul er så mangt. Veldig forskjellig fra menneske til menneske. Jeg håper alle, på hver sin måte, får en fin tid framover 🙂
Jepp…her er vel nesten jula kommet spør du meg. Foreløpig er det ikke så mye som en blitteliten nissemann en gang her, og det blir det ikke heller. MEN..jeg har vært skikkelig flink i dag, så det er mulig å be folk hit i jula, hvis det blir tid 😀 En av få dager med null hodepine måtte utnyttes. Jeg har tatt litt storvask, sånne steder jeg ikke gjør så ofte…. Julevasken altså..
Jeg KAN være klok! Kanskje nesten den klokeste du kjenner til og med…. 😉 Jeg kan ha kloke ideer, og ordtak på lur, som kan være LITT av en rettesnor på hvordan man kan få det bedre her i livet.
Jeg har stor selvinnsikt og egentlig ganske så god selvtillit og selvfølelse. Jeg kjenner derfor til både mine styrker og svakheter. Liker mine styrker, og bruker dem for alt de er verdt, for å få et bedre liv, og om mulig bidra til at noen andre kan få et bedre liv også.
“Svakhetene” mine er jeg ikke SÅ glad i så klart. Jeg VET om dem, (Jeg sa jeg har selvinnsikt!), men fra å være veldig flink til å kjenne meg selv er jeg SKIKKELIG dårlig på å klare å endre enkelte dårlige mønstre. Noen saker er jeg flink til å snu på. Dårlige dager er jeg ganske flink til å snu. Jeg vet hvordan. Jeg blir ikke gående lenge å surre med dårlige tanker. Så jeg er sjelden LEI MEG lenge av gangen.
Men som du vet: Jeg er kanskje verdens dårligste til å få gjort noe med sånne “grue-seg-til”-saker og stressrelaterte ting. Jeg vet om dem. Jeg vet det er idioti å grue seg. Da får man bare problemene to ganger i stedet for EN, HVIS de skulle vise seg å bli noe problem. Og blir de IKKE et problem, så er det jo bare bortkastet tid uansett, å ha gruet seg.
Jeg er en voksen og klok dame, med masse erfaring! Hvorfor driver jeg med dette tullet!
Og det er ikke det at jeg blir lei meg av det. Skaper ikke noe tristhet. Men de skaper rett og slett fysisk hodepine. Så jeg VET jeg må ta grep. Og jeg vet noen løsninger på enkelte ting, som vil jage vekk noen av de små grå sommerfuglene og senke i alle fall EN av de høye skuldrene. Så om jeg ikke får fjernet ALT, så skal i alle fall ikke noen komme her å si at jeg ikke PRØVER.
Jeg KAN nemlig være klok, selv om det tar litt tid å få klokheten ut i handling på egne vegne 😉
“Selv om jeg ser dette synet fra en LITT annen vinkel enn deg, betyr det ikke at jeg har mer RETT. Den dagen vi skjønner at det er samme himmelen vi ser, slutter vi kanskje å krangle…”
Sitat: Frodith
Med ønsker om en fredelig kveld til deg <3
(En liten repost på et hjemmesnekret sitat jeg skrev for noen år siden. Bildene er også fra den gang da 🙂 )
Jeg kom på et ordtak jeg laget for noen år siden. Det dukket opp i hodet mitt i dag igjen, fordi jeg har en hjerne som sliter med digitale saker. Nye plattformer, nye duppeditter…. alt sånt er fryktelig stressbetont for meg. Har nok alltid vært det for meg, men det blir jo ikke akkurat BEDRE med alderen. I de siste dagene har det vært noen sånne greier. Digitale ting som måtte løses, telefoner som måtte tas.. Så satt jeg her igjen da, med skuldrene oppe under ørene igjen.. Men det er jo ikke MIN feil…eller meg det er noe feil med!! Her er sitatet, skrevet i 2018, og fullt gjeldende fremdeles selvfølgelig, eller antagelig ENDA MER gjeldende nå:
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Du husker kanskje at jeg var verdens heldigste heldiggris her om dagen? Jeg vant masse gøy fra en liten konkurranse hos Vibbedille. Vibbedille har forresten en veldig fin blogg, og du bør unne deg et besøk der inne 🙂
Nå har det jo vært så mye tull med posten her i gården, så man vet jo aldri hva som kommer fram.. og NÅR… Men i dag tikket en melding inn om at jeg kunne hente pakke i post-i-butikk, siden den var for stor for postkassa 😀
ÅÅååå lykke!
Så etter en litt strevsom og svett trening, hvor det kjentes på hele meg at det var 2 uker siden sist gang, gikk jeg meg en liten tur. Fant masse fine farger, før jeg svinset ned på butikken som hadde pakken min.
Legemet kan ikke alltid kalles så sunt… sånn i umiddelbar etterkant i alle fall. Støl og lemster, og klarer knapt å dele rutene i sjokoladeplaten… (hm…. men den sjokoladeplaten er jo ikke så sunn uansett, så kanskje like greit…)
I alle fall gjør det noe med sjelen:
Man får veldig god samvittighet etter en økt med hva det måtte være. Og det gir all indre faenskap en “knock out”!
Og man blir egentlig utrolig glad av å slippe løs noen endorfiner 🙂
Nå skal jeg ikke love at dette legemet er så utrolig sunt, siden jeg er sykmeldt og alt. Og det er visst noen “småfeil” eller reklamasjonsgrunner på det…
Men siden det er stilt sånn at det nesten bare kan bli bedre, så er det jo bare å kjøre på, ikke sant? Da blir nok sjelen så sunn som bare det etter hvert. Om jeg bare kunne få knekt den sjokoladeplaten… 😀
Her kommmer dagens bilde. Hva er konseptet med Dagens bilde?
Det må være et bilde jeg føler jeg er litt fornøyd med, rent fotomessig: komposisjon, snitt eller farger Og det bør også være sånn at det kan få tankene til å vandre litt i tillegg. Altså et lite “innhold”.
Bildet må være tatt dagen jeg legger det ut. Dette er altså tatt i dag. Det hadde et litt spennende lys, og jeg liker vinkelen: bilder tatt nedenifra er alltid litt spennende.
Hva tenker du når du ser bildet? Noen assosiasjoner? 🙂
Her er bildet jeg startet dette konseptet med, på torsdag.
Spurte om du visste hva jeg heklet. Folk begynner vel å kjenne meg litt nå 😀 De som har gjettet har gjettet kjole, eller tunika…
Og under her får du en liten sniktitt. Forferdelig dårlig lysforhold inne. Ansiktet blir en eneste stor “grøt”. Så kappet like godt av meg hodet 😀 Du får likevel et inntrykk av hvordan tunikaen ble. Og jeg tenkte å ta bedre bilder i morgen i dagslyset.
Denne kan altså brukes (som alle de 3 andre jeg har laget også) til tights, til bukse eller til skjørt:
Jeg skal få festet alle tråder også 😀
Kjøpte en “liten” kjole som jeg tenkte å ha på julaften kanskje. Brukt så klart. Gidder ikke kjøpe nytt lenger, mye mer spennende i gjenbruksbutikkene.
