Du fikk kanskje med deg HER at jeg var på vei ut i verden i dag morges, for å møte søsters. Vi hadde stolpejakt på planen. Og Vestby var stedet. Plassen jeg har vokst opp. Jeg var der tidligere i sommer for å jakte på stolper, men jeg var livredd elg for jeg hadde ikke med våpen til å felle en sånn en.
I dag var jeg med søsters, og da skulle de “skumle” stolpene tas. De med elg-fare… Når to jenter går og skvaldrer inni skogen så er er det ingen elg som tør prøve seg 😀
Det var vakkert der inne i dag. Veldig grønt! Men også veldig vått, gjørmete og en “gal Lillian”, stormen “Lillian” måtte ha vært vill og gal der ute i natt, for det lå trær overalt. Kløyva og splintra. Vi strevde skikkelig med å komme oss fram.
De beste stolpene med mest poeng er også de vanskeligste og de er nå tatt, for min del.
Det var en skikkelig fin dag: regn, skog, gjørme, skravling med søsters og en shopping-økt på Outlet som ligger i Vestby. Har kjøpt trenings-tights 🙂
Jeg nyter til og med bli klissvåt en fredag ettermiddag. Fra øverst på luetoppen, til innerst på kroppen. Det var HELT greit å starte helgen sånn i går! Jeg kjenner at jeg lever.
Jeg har kommet i gang på jobb. Fra en litt sjokkartet start, til en følelse av flyt, mestring og glede. Igjen. Det gjelder å ikke gi seg. Det gjelder å ta en dag av gangen. Gjøre så god man kan. Til det SITTER. Til man kjenner inni seg at dette er jo egentlig ganske gøy.
Det gjelder å forandre på det man kan forandre! Seg selv. Hvis det må til… I stedet for bruke livet og tiden sin på å klage på omgivelsene. LITT må det være lov å syte. Men så får det være nok! 😀
Jeg bruker kveldene til å hekle. Ny tunika, i samme form som denne..
…men i høstfarger. Gøy!!
Nå har jeg tatt på ull-t-skjorte under, og lue på toppen. Luften er klar, men solfylt. Jeg skal ut i verden og kose meg. Med søsters. Den beste <3
Jeg begynner tolkingen av Margrethes litt helgeutfordring med noen refleksjoner jeg har hatt tidligere. Det er ikke nøyaktig samme ordene, men de gir samme mening i all fall. Jeg mener i alle fall at legger man merke til de små tingene, så blir livet enklere og gleden større. Så med litt andre ord: Her er min tolkning av “Det er de små ting som teller”, med egne tegninger i stedet for foto:
“Kunsten å være lykkelig, består i å gjøre sine gleder enkle” (Kinesisk ordspråk)
Det er jo det det hele handler om, spør du meg…Det å gjøre de små tingene i livet store og betydningsfulle. Så store og betydningsfulle at det faktisk gir deg stor glede også.
En sommerfugl som flyr forbi, en hestehov i en grøftekant, en flagrende sommerkjole en varm sommerdag…alle ting som kan gi deg glede i giga-størrelse…om du bare lar de få det fokuset de fortjener <3
Det kommer nok flere bilde-tolkninger av temaet i løpet av helgen 🙂
Hvis det kjennes som om livet er litt i kjipeste laget…
Hvis det meste kjennes ganske så tungt og uoverkommelig…
Tenk at det bare er en DAG… Det er ikke et helt liv liksom.. Alt begynner om igjen i morgen..
Gjør som min kloke mor alltid sa: “Ta en dag av gangen!”
Det startet litt tungt her i starten av uken. Jeg har hatt krevende oppgaver. Men det har gått fint 🙂 Og jeg er stolt av meg selv, og fornøyd med uken, når fredagen endelig er her. Nå skal jeg kose meg gjennom helgen 🙂
Jeg er nok en person som har bittelitt forandrings-vegring. Eller kanskje ikke så lite en gang.. Jeg liker oversikt..
Liker å vite at jeg har kontroll.. Liker å vite hva jeg skal gjøre, for å kunne yte mitt beste.. Og synes vel egentlig ikke at noe under mitt beste er bra nok. Det gjør at når forandringer kommer, så er de langt fra noen fryd for meg… Særlig hvis det skjer FORT og uten noe særlig oversikt..
Når slike situasjoner oppstår blir jeg nok litt alvorlig i starten. Og ikke bare i starten kanskje, men det varer en stund, til det opprettes oversikt og følelse av at jeg vet hva som skjer. Da smiler jeg igjen..
Jeg har vært gjennom mange perioder siste 10-årene av arbeidslivet mitt, med mye forandringer. Og man kunne jo egentlig bare ville legge seg ned i fosterstilling og grine litt av og til. Men nå er jo ikke dette med verken GRINE eller DEPPE noe særlig meg. Jeg stanger hodet i veggen, smeller det hardt inni der og går på videre. Jeg GIR MEG IKKE!!
Nå er det en litt sånn periode igjen for min del… Med et hav av sommerfugler i magen og en del søvnløse netter. Men jeg står opp hver morgen, maser livet av kolleger og lederen min for å få oversikt, og fortsetter…. Til ting begynner å falle på plass…. Og sånn blir det nok igjen… og igjen… Det er min erfaring.. Det KOMMER nye forandringer og utfordringer…Men ikke forvent at jeg skal synes det er en fryd!!! 😀
Jeg har lært masse om meg selv. opp gjennom årene….og om andre. Jeg har innimellom kjent meg utrolig inkompetent til det jeg skulle gå løs på. Samtidig som jeg også innimellom har kjent meg engasjert, flink, glad og stolt når jeg har begynt å få til ting. Så det er jo utviklende.. men jammen er det “vondt” med alle forandringene og denne utviklingen innimellom….
Jeg har favoritter når det gjelder litt av hvert. Is, sjokolade, lakris, knekkebrød, brus osv… Og sånn er det vel med mange av oss. Vi finner noe vi liker, og da har vi gjerne litt “hang-up” på dette, og kjøper det igjen og igjen.. Vel og merke om det er kjøp-bart… 😀
Når det gjelder årstider har jeg lenge hatt en favoritt også. Og den som troner øverst er fremdeles den samme, etter 58 år:
Våren er frisk og fin. Det begynner å blir varmt, men luften er klar. Alt våkner til liv. Det er HÅPETS årstid. En årstid fylt med løfter, håp og drømmer, i min verden.
Men jeg har i år fått en ny favoritt. Etter våren. Altså en ny nummer 2 på favorittlisten. Før har det alltid vært sommeren. Varmt og godt, fri og ferie, og hele sommeren i blomst. Men etter i år er det ikke lenger sommeren. Og det skyldes ikke skuffelsen over mye regn, selv om det kanskje bidrar NOE. Men det verste var, at når det IKKE var regn så var det liksom 100 varmegrader ute. Det var ingen mellomting. Og den varmen, jeg følte meg “kvalt”. Når man ikke har særlig planer for ferien, men tøfler mye rundt i byen, så kan det faktisk være ganske kvelende. Byen lukker varmen inne, og man kjenner liksom ikke et vindpust. Det blir ikke svalere om kvelden nesten heller. Fremdeles 100 varmegrader i den “lukkede boksen”.
Jeg merket at sommeren hadde sunket litt på favorittlisten min… i alle fall for i år. Da jeg kom ut i går morges, for å gå på trening, var det ganske kjølig og crispy luft. Det var som om høsten var i anmarsj. Jaaaadaaa….jeg vet det fremdeles er sommer, sommermåned, men høsten nærmer seg. Jeg kjente på en fin indre glede. Hadde NESTEN lyst til å rope det ut: “Høsten er i anmarsj!!!” Jeg gjorde det ikke…ropte altså…men kjente på en indre glede. Jeg GLEDER MEG, til skikkelig….
HØST
Årstiden er vakker i byen. Masse blader og fine farger. Man kan fremdeles være masse ute, gå tur og PUSTE på en og samme tid. Man har mye tid til å strikke, hekle og gå på trening. I tillegg til alt det andre hyggelige, reise på mini-ferier, gå på kafe, treffe venner. gå på stolpejakt. Men PUSTE i tillegg 😀 Høsten er en god årstid, og fortjener å rykke opp som nummer 2.
Ellers er listen ganske lik. Det er bare sommer og høst som har byttet plass. Så altså: sommer ned på 3. plass og vinter ned på 4. plass. Beklager, vinter, du har ennå ikke rykket noen plasser opp. Du må overbevise meg på en eller annen måte, før du rykker opp…..
“Lev nå! Etterpå kan det være for sent…” (Sitat: Frodith)
Det snakkes mye om “mindfullness”. Være i NÅET osv. Og det er viktige saker. Jeg prøver så godt jeg kan. Antagelig vil man få mer kontakt med seg selv. Men helt sikkert er det at å bare leve på gamle gode minner eller plage seg selv med vonde ting som har skjedd, det er bare bortkastet tid i alle fall..
Så er det dette med å bare se framover da.. Viktig å ha noe å glede seg til, og ikke gro fast i grums som har vært, eller som faktisk ER. Så framover kan være bra. Men BARE framover (“jeg venter til da og da, det er nok det lureste” “Alt blir så mye bedre der framme”)… ikke så bra… For hvis man ikke lever NÅ, så kan det faktisk være for sent etterpå…
Her er Sinnataggen. En velkjent skulptur, som ble laget av Gustav Vigeland, antagelig så tidlig som i 1928. Så man må vel si at Sinnataggen er blitt ganske så gammel? Men han er ikke mindre GOD den dag i dag. Han blir kanskje bedre og bedre spør du meg. Flere og flere kommer i alle fall for å se han stå der, sinna, men GAMMEL OG GOD
Det skulle vel ikke være noe annerledes med meg vel? Jeg er kanskje ikke SÅ gammel. Men litt eldre har jeg jo blitt. Og det kjennes litt rart innimellom. For det spriket i hodet mellom hvordan man noen ganger føler seg “himla ung” og andre ganger bare må erkjenne for seg selv at man har blitt litt “gammel”…det er ikke så veldig lett å forstå seg på eller å takle innimellom.
For selv om jeg har blitt litt “gammel”, (innimellom i alle fall), så betyr det vel ikke at jeg har blitt noe mindre GOD vel?
Jeg vil påstå at jeg er “gammel” og himla god. Kanskje ikke GAMMEL og GOD. Men likevel… Og hvis du er uenig, så bør du passe deg. Jeg kan jeg bli ganske så morsk på deg, som du ser…
Jeg sov helt til kl 6 i dag. Rekord denne uken.. Deilig. Mange timer. Jeg var nok sliten etter en uke med mange inntrykk. Mange samlinger og møter denne uken. Med ansatte fra hele landet. Kjempehyggelig, inspirerende og jeg fikk masse faglig påfyll. Hjernen våknet litt, samtidig med at det var koselig og sosialt. Men påfyll både på den faglige og den sosiale kontoen er også krevende. Man gir jo masse av seg selv også.
Etter en lang fin gåtur, som også var full av inntrykk, tok jeg NESTEN horisontalen i går kveld. Middag, is og hekling. Planen er å hekle et nytt sett, lik det jeg har på på bildet over her, men i andre farger. Det er skikkelig gøy å holde på med.
Nå er jeg snart på vei på trening, med påfølgende kafe-tur med en venninne. Dette blir en bra dag! 🙂
