Tenk når kjolefredagen og bursdag-fredag kommer på en gang da!!
I dag var det fredag. Og jeg er i gang med mine kjolefredager igjen. Man må i alle fall være “trofast” overfor kjolefredagen på sommeren tenker jeg. Feire livet og at det er fredag som seg hør og bør.
I dag skulle jeg jo i tillegg møte Mammaen til Lille Supermann også. Og det ble bursdagsfredag. Jeg har jo ikke bursdag i dag, som du sikkert har fått med deg. Det var forrige lørdag. Men jeg er så heldig at jeg har venner som vil feire med meg en og en, i uker og måneder 😀 Søsteren min på dagen, og to venner i løpet av denne uken.
Jeg fikk denne fantastiske hatten av Mammaen til Lille Supermann. Den er søt, romantisk, morsom, kul og litt hippie. Akkurat som meg 😀 Jeg trenger noe som skygger for sola, dekker “midtrabatten” i dårlige tider og skåner hodebunnen min for solstrålene. Jeg elsker den!!
En strålende ettermiddag med Mammaen til Lille Supermann, og en fantastisk måte å starte helgen på <3
Her kommer snikende fotograf… Det betyr at det er tid for å tolke stikkord fra leserne mine, med noen fotoer. Mange av stikkordene (se under) krever jo at jeg er foran kameraet, og ikke bak. Ergo må jeg hyre inn “proff-hjelp”. I dag har kollegaen min, verdens beste Guro, vært fotograf, og jeg “aktør”…Igjen.. 😀
Jeg ba i helgen, HER, om å få noen foto-oppdrag av leserne mine. Elsker å holde på med sånt. Jeg sniker meg rundt å prøver å tolke stikkordene som kommer inn. Nederst her er er oppgavene som er kommet så langt. Og dagens oppgave er:
“Et egenvalgt motiv som på enkelt vis oppsummerer Frodiths kunstsyn”
Jeg må vel sies å ha et naivistisk kunstsyn. Med det JEG forstår med ordet “kunstsyn”. Jeg elsker det barnlige uttrykket i bilder og skulpturer. Jeg kan vel muligens sies å være av det naive slaget selv, på noen områder. Og bittelitt leken. Elsker kunst som gjør meg glad. Liker å være glad.
I tillegg er jeg veldig glad i street-art. Kunst i det offentlige rom. Enten bestilt. Eller noen ganger av det litt mer “ulovlige” slaget. Grafitti. Bildet over mener jeg dekker både det naivistiske og uttrykket street-art. Så dermed mener jeg at jeg har løst oppgaven, med two-in-one.
Oppgaven ble gitt av Apecalypso
Til venstre under her står oppgavene jeg skal løse. Finne bilde til. Til høyre står den som har gitt oppgaven.
“Til å spise opp” – Verdande- (bloggløs bloggvenn)
“Piknik med Salt og Pepper” (det er tøyrottene mine)-Dixierose
“Noen små menn av Isac Cordal” eller “noe keramikk-kunst”– Hanne Beate (bloggløs bloggvenn)
og nederst her er er oppgavene som er kommet så langt. Jeg bare begynner. Og oppgaven i dag var
“Piknik med Salt og Pepper”, levert av Dixirose.
Jeg hadde med kake på jobb i dag, for å feire bursdagen bittelitt. Når det kommer fram søtsaker på jobb er det ikke til å unngå at Salt og Pepper får snusen i det. Og jeg tenkte at en liten piknik var akkurat rette tidspunkt. En piknik med EN matrett: Sjokoladekake!!
Det så i starten ut til å kunne bli en riktig så hyggelig piknik. Blomstereng og idyll. Salt var rimelig gira, og gledet seg voldsomt til den velduftende sjokoladekakebiten som så ut til å komme hennes vei…
Men så gikk det opp for meg hvor liten den kakebiten egentlig var, og jeg angret meg i farta… Og skjeen tok brått og uventet enn annen vei…
Rett mot gapet MITT!!
Du skulle hørt det hylekoret: “Frodith!! Det der var SKIKKELIG dårlig gjort!! Du kan ikke lure oss sånn! Du kommer til å angre!! Karma!! Nå kommer vi ALDRI til å ville være med på piknik igjen!!!”
Hm… trussel…? Lurer på hvem som kommer til å angre mest på DET liksom… 😀
Ja da…jeg VET det var litt dårlig gjort! Jeg skal gjøre opp for meg!! En annen gang…
Det er bare å fortsette å komme med oppgaver. Men JEG har altså begynt. Til venstre står oppgaven jeg skal løse. Finne bilde til. Til høyre står den som har gitt oppgaven.
“Til å spise opp” – Verdande- (bloggløs bloggvenn)
“Piknik med Salt og Pepper” (det er tøyrottene mine)-Dixierose
“Noen små menn av Isac Cordal” eller “noe keramikk-kunst”– Hanne Beate (bloggløs bloggvenn)
Ja, nå har jeg fått litt å “bryne meg på”. Jeg har jo bedt om trøbbel selv, Som du kan lese om HER, og bedt om fotoutfordringer, så da kan jeg bare ha det så godt 😀 He-he..
Det har “tikket inn” noen fotooppdrag/fotoutfordringer i løpet av dagen, og det er jo gøy spør du meg. De fleste skal jeg nok få til, og det er varierte oppgaver i alle fall.
Her er oppgavene som er kommet så langt, og det blir garantert flere kjenner jeg bloggfolket rett 😀 Til venstre står oppgaven jeg skal løse. Finne bilde til. Til høyre står den som har gitt oppgaven.
“Til å spise opp” – Verdande- (bloggløs bloggvenn)
“Piknik med Salt og Pepper” (det er tøyrottene mine)- Dixierose
“Noen små menn av Isac Cordal” eller “noe keramikk-kunst”– Hanne Beate (bloggløs bloggvenn)
Jeg har hatt nok en fin dag i den lille byen min. Behovet for å være litt alene har vært stort de siste dagene. Så jeg har surret litt rundt og vært alene blant mange. Det har vært veldig deilig.
Det å bare sitte å observere folk er nesten som medisin. En rusletur langs elva, som byr på alt fra grønn-grønne frodige områder til fargerik graffiti på grå vegger likeså. Byen har alt!
Tenk å ØNSKE seg utfordringer da! De fleste vil kanskje helst unngå dem…(“Ååå, huffamei, jeg har så mange utfordringer”) Og ofte vil jeg også helst slippe dem selv.. MEN… når det gjelder FOTO, så er det bare moro med utfordringer.
Og det er altså det jeg ønsker meg: En foto-utfordring:
Jeg ønsker at DU skal gi meg en “oppgave” / en “tittel” jeg kan bryne meg på. I forhold til FOTO altså.
DU gir en oppgave. JEG går ut med kameraet og gjennomfører.
Dette har jeg gjort mange ganger før, men det må da vel være minst et år siden sist?? Jeg begynner liksom å “trippe” på vårparten…. Når jeg begynner å få inn oppgaver av deg og de andre, så lager jeg en liten liste som jeg følger. Og da kan du følge med på om jeg klarer det også 😀
INGEN oppgave er for dum, eller for vanskelig. (kremt…)
Jeg gleder meg til å få noen “spenstige” oppgaver. Jeg prøver ALLTID å gjennomføre, selv om jeg kanskje tolker oppgaven på MIN måte for å få det til. (Jeg må kanskje bruke en “stand-in” hvis du ber meg om å ta selfie med kongen f eks…..)
Og det må innrømmes at jeg ikke ALLTID klarer å få til alle. *ser i bakken og skammer meg
Men jeg skal prøve!! Så da oppfordrer jeg deg til å komme med en foto-oppgave/en utfordring til meg!! Det er nok med et stikkord. Skriv i kommentarfeltet.
Stemningen på Løkka er upåklagelig i disse dager. Det er godt og varmt, og bydelen har liksom forberedt seg godt kan man si. De begynte allerede i fjor. Planting av blomster over “Eventyrbrua” og bortover, “lenestoler” i tre både her og der. Søndagsåpne butikker er det jo året rundt. Og turistene klager ikke akkurat over det ser det ut til. Ikke lokalbefolkningen heller 😀
Padling i Akerselva er et vanlig syn vår og sommer. Med musikkanlegg om bord denne gangen 😀
Jeg slang meg nedpå en av lenestolene og satt og glodde en stund på folk. Givende faktisk. Jeg trenger å sitte sånn innimellom.
Kjøpte meg ingenting i dag. Bare glodde litt…
Deilige stemningsfulle vårdager! Ja, for det er fremdeles vår, om du ikke visste det 😀
Tusen takk for kjempekoselige meldinger på bursdagen min i går! 🤩Det kom både på bloggen, på sms, på Messenger, på Facebook, på Snap. Og det føles godt at mange har tenkt på meg på dagen min.
I dag er jeg fremdeles 58, og har tenkt å bli det en stund som du skjønte i går 😂 Men jeg ligger ikke på latsiden som 58-åring. Neida… jeg startet kl 08:30 på Sats jeg. Og det er jo ikke måte på hvor mye muskler jeg har fått det siste året… Se på bildet under. Det armen som ikke har mobilen.. Se den muskelen da! Nei…jeg snakker ikke om den under… Den oppå! Ser du den ikke?? Men den UNDER la du merke til liksom 🙄
Ja-ja… Jeg har i alle fall fått mer muskler enn jeg hadde, og det var det som var målet. Jeg har aldri sagt jeg skal bli Pippi Langstrømpe eller jage noen “Strongman”-tittel. Målet er å få noen muskler så jeg kan holde det gående 50 år til… Eller noe?
Dagen i dag er helt etter min smak.. Fri, trening, kafe, litt blogging, rusle litt langs elva. Toppers!
Noen ganger tar jeg en liten opptelling… En opptelling på hvorfor livet er bra.
Man KAN syte over så mangt og mye. Jeg har mine greier jeg også… som KAN plage meg, som jeg kan deppe over, sørge over, irritere meg på, la gå inn på meg…. Ja, hvem har ikke det liksom?? Vi er jo bare mennesker, alle sammen..
Men man KAN også kjenne langt ned i lilletåa hvorfor livet er så himla bra! Jeg kjenner på stor takknemlighet ofte jeg egentlig. Av og til glemmer jeg det bort litt. Men så “vekker jeg meg selv” og kjenner skikkelig godt etter, og da kjenner jeg det rykker i munnviken og smilerynkene mine. Det er så mye bra!!
Jeg har verdens fineste familie og kjæreste. Jeg har akkurat hatt et døgn med søsteren min på campingplass. Og jeg får så mye deilig energi: Å høre fuglene kvitre høyt hurra i stillheten på en strand nesten blottet for folk. Stille energi. Å jakte fine bilder i solnedgangen, til lyden av bølgeskvulp og måkeskrik. Påfyll. Å spille yatzy inn i de sene nattetimer, mens skravla går og latteren runger. Samhold og søsterkjærlighet. Som gir meg det jeg trenger for å kjenne at livet er så himla deilig.
De nære gode relasjonene jeg har til folk. Venner og kollegaer. Jeg har ikke 1000 venner på Facebook. Men jeg har en fin liten gjeng av folk rundt meg, kjæreste, familie, venner og kolleger, som bryr seg om meg på ekte. Og det er de som får smilet på plass. Det er det som betyr noe.
Jeg har en kropp jeg kan gå tur med. Ikke alle KAN det. Å ha en rygg som blir sliten etter å ha trasket mange kilometer, og en kropp som klør etter sol og myggstikk er faktisk også noe å være takknemlig for. Det er en kropp i bevegelse. En kropp med følelser. En kropp som også kjenner det når vinden stryker over varm hud… En kropp som også kjenner det når en marihøne trasker døsig over en solbrent arm..
