Av og til kan det være veldig vondt. Når verden forandrer seg. Forandringene kan være for store. Eller uønsket. Folk forsvinner ut av livet ditt. Sykdom rammer. Det er ikke alltid sånn at forandring fryder…
Men noen ganger er det det. Jeg mener gode forandringer… Etter en lang, tung vinter kommer en oppvåkning med mildhet, nytt liv og masse farger. Og her mener jeg like mye på det mentale plan, som ute i verden.
Verden venter på at jeg skal innta den. Det kjennes godt å finne fram fargene. Kjenne at livet i hvitt og svart er over for denne gang. Kjenne at hjernens vinter har smeltet og at spirer og farger er på vei opp.. Der inne .. bak panneluggen..
Når verden forandrer seg… Kan det av og til være en fryd..
Foran meg ligger en etterlengtet og velfortjent helg. Det har vært en uke med hekser og prinsesser, og andre eventyr. I det store og hele så føles det av og til som å få være med på et eventyr: å lære barna tegnspråk mener jeg 🙂
Jeg har vært syk hele uken, forkjøla “pluss”, og har noen dager følt jeg ikke trengte kostyme en gang, heksekostyme mener jeg.. Har naturlig sett ut som en… Svart under øynene, drypping fra nesa.. Ja, du skjønner greia..?
Men for en fantastisk uke likevel, og neste uke vanter noe av det samme. Bare med litt mindre dryppende nese 😂
Nå venter mini-ferie hos søsters! Ha en fantastisk kveld!
Jeg driver og prøver å ta et oppgjør med “hun andre”… Hun som ikke lar meg i fred til tider… Jeg sliter skikkelig om dagen. Må på avvenning. Og det er ikke tull en gang! Altså avvenninga foregår her hjemme da.. Trenger ikke legges inn.. Selv om man nesten skulle tro det trengtes..
Jeg lar deg ta en titt på noe jeg har skrevet før, så skjønner du hva jeg sliter med…. “Hun andre” skal UT!! Jeg må få hverdagene og helgene mine “tilbake”. Et litt mer normalt nivå ville i alle fall være greit.
Det er altså sånn, at den finnes en “annen” som tar over litt her til tider… Hun låter som en stemme i hodet, og kan være riktig så plagsom innimellom…Og NEI, jeg har IKKE stukket av fra noen psykiatrisk institusjon eller noe……. 😉
Det er mer som at jeg har en ond tvilling som dukker opp og banker på hos meg sånn i 18-tida… For egentlig er jeg ganske kjekk og grei og full av gode forsetter om morgenen…en Frodith som enhver mor ville vært stolt av.. Jeg har hodet fullt av gode tanker om sunt og godt kosthold…om INGEN sjokolade og snop i uken….om muligens en økt med trening utover dagen…Ja… fullt av sånne tanker som får en til å gro englevinger på mårrakvisten…
Og engle-Frodith hun holder seg lenge hun…Hun er i full gang med NULL snop og trenings -tanker også kl 12 hun…..OG kl 14…. Og 16….
Det er først i 18-tiden at hun med horn i pannen dukker opp….
Brått og neeesten uten forvarsel står hun i døra der… med alt snopet sitt og kose-dressen… Helt umerkelig har “hun andre” tatt over igjen…, og jeg er fullstendig vippet av pinnen..
Plutselig er det NULL kontroll… Sjokolader inhaleres, store plater… og treningstøyet ble IGJEN byttet ut med kosedressen.. 18-o`clock- Frodith har nok en gang overtatt dagen….
Og hun kommer HVER dag….;-)
Har du en “ond tvilling” som prøver å styre livet ditt? 😀
Nå er jeg på andre dagen med null sjokolade. Kun druer og tørket mango i nærheten. Har latt være å kjøpe inn noe. Den onde tvillingen skal UT!! For dette er ikke bra for meg!
Blek…men på hugget… Jeg har vært litt syk i det siste. Ikke mer enn at jeg kastet inn håndkle bare EN dag.. Men det er typisk meg. Så går jeg og små-hangler i ukevis. Hvit i huden, blå under øynene, tørt hår, sprukne negler…Ikke akkurat noe å skryte av..
Men jeg GIR MEG IKKE!! Hadde litt å gjøre i dag. Prøvde å fargelegge dagen litt samtidig..
Med paraplyen….
Med litt prøveroms-shopping… Det betyr jeg kjøpte IKKE nye klær.. Men jeg prøvde.. Denne fargen kan jeg godt ha ser jeg.. Får meg til å se LITT mindre blek ut enn jeg har gjort i det siste. Prøvde med litt foundation(brunkrem) i dag. Følte jeg så ut som en heks, så jeg fjernet den igjen. Selv om heksetryne er vel noe jeg kunne anlagt, fram til ukene med elever er over, og eventyrene kan legges på hylla… 😀
Ja-ja… snart er det vår og solen titter kanskje fram og gjør meg litt mer glødende 🙂
Jeg har i alle fall gjort noe som gjør noen andre glad i dag, og det kjennes ganske så bra. Selv om snørra renner (igjen) og det surkler litt i brystet…
Finnes det noen “regler” for når man skal slutte å fjase og leke? Jeg mener… på hvilket tidspunkt begynner folk å tro du “feiler” et eller annet?
For å svare på det siste først: Den grensen er allerede nådd! Sikker på noen tror det feiler meg noe, når jeg enten står på alle 4, med rumpa i været, og fotograferer tøyrotter… Eller når jeg står overskrevs på en vanndam, mens jeg vifter med en fargerik paraply…
Men for å svare på det andre: I mine øyne blir man aldri for gammel. Det finnes heller ingen grenser for fjas, så lenge jeg ikke skader andre..
Og hvis noen skulle tro jeg var litt smågal… Who cares? 😂
Dette bildet er mitt svar på Utifriluft sin utfordring:Speiling. For det er akkurat det dette er. Meg i en sølepytt, midt i Oslo sentrum.
Noen ganger er jeg rampete og eplekjekk. Noen ganger tøffer jeg meg og gir ganske mye f… Noen ganger virvler jeg rundt og tar alt for mye plass Noen ganger “river jeg løs” hvis jeg synes folk er urettferdige eller påståelige Noen ganger kan jeg gå inn i en situasjon jeg overhode ikke liker, fordi jeg føler jeg må Noen ganger har jeg høy stemme og tramper med beina Jeg gjør det ansikt til ansikt..
Noen ganger er jeg snill og beskjeden Noen ganger trekker jeg meg tilbake og koser meg i aleneheten Noen ganger velger jeg stillheten, fordi jeg synes verden bråker for mye Noen ganger tenker jeg at et stryk på ryggen, og en god klem sier mer enn tusen ord Noen ganger tenker jeg at jeg er den klokeste jeg vet om Noen ganger er jeg “dum som et brød” Noen ganger har jeg lav stemme og ingenting å si Noen ganger ….
Har du tenkt på det…hvor mye et ansikt forteller? Selv når man ikke er klar over det, så sier jo et ansikt noe. Om levd liv, alder, helse og for ikke å glemme humør. Av og til gjør man alt man kan for å skjule sinnsstemning, men i mange tilfeller vil det skinne igjennom hvordan du har det uansett. Og spesielt da i ansiktet.
Hvis vi ikke prøver å skjule noe som helst men lar ansiktet leve sitt eget liv, ut fra det som syder og bobler på innsiden, så vil man i alle fall kunne lese mye ut av det. Dette med uttrykk er jo LITT kulturavhengig, og jeg har vel hørt om kulturer hvor de smiler når de er lei seg og omvendt. Men ut fra det den kulturen de fleste av oss kjenner til så er det jo mest vanlig med triste ansikt når man er lei seg, og smilende hvis man er glad osv.
Hvis stemmen ikke er der, enten fordi noen velger å ikke bruke den, eller fordi noen ikke hører den, hvor viktig er ikke ansiktsuttrykk da? Hva tror du liksom? Som du vet så jobber jo jeg med tegnspråk. I tegnspråket er mimikken en del av grammatikken og derfor uhyre viktig som du skjønner.
Neste uke skal vi ha småttiser inne på deltidsopplæring igjen. Tema er eventyr og mimikk. Jeg gleder meg som du vet, minst like mye som barna. Og har de siste dagene forberedt en del. Jeg elsker denne forberedelsesfasen. Pønske ut, tenke gjennom, være kreativ, lage eksempler. Kunne ikke hatt en bedre jobb tror jeg! Og det sier jeg etter 29 år i samme jobben 🙂
Det er noe som heter “å kaste inn håndkle”. Man må bare GI SEG liksom. Godta at ting er som de er. Vel… jeg hater “å kaste inn håndkle”! Jeg tror nesten ikke jeg HAR noe håndkle en gang. I alle fall er det bitte lite, knapt synlig..
Jeg snakker om å være syk… Jeg er veldig sjelden syk. Ikke så det “gjelder” i alle fall. Dette er i mitt hode så klart. Jeg er aldri syk NOK. Skulle jeg være syk, så går jeg av gårde på jobb likevel. En blanding av utrolig høy arbeidsmoral blandet med “flink-pike-syndromet” gjør at jeg alltid må komme meg på jobb. Jeg finner ikke håndkle å kaste inn. Tror ikke det er stort nok, uansett feber, snørr, hodepine eller annet f…skap.
Men av og til får jeg lov… Av og til våkner den Frodithen som er litt snillere mot meg. Den Frodithen som ser at jeg også har “lov” å være syk når jeg ER syk. Så i dag har jeg “kastet inn håndkle”. Det var litt større i dag, så jeg SÅ det og kastet det inn.
Ligger i sofaen og bare er syk. Vurderer å ta meg en dusj etter hvert. Men spørs hvordan DET går, siden jeg er ganske tom for håndklær… 😉
