Janteloven styrer ofte mye i livene vår, og mange snakker seg selv ned. Just in case… Best å ikke skryte av seg selv liksom. Ingen liker en skrytepave!
Jeg vil GJERNE høre deg fortelle noen positive ting om deg selv. Her hos meg. Legg igjen i kommentarfeltet noen setninger om dine positive egenskaper, evner, talenter.
Fordi dette kan være litt skummelt for mange så begynner jeg:
Det var der det skjedde! På Håret! Der blir jeg piffet opp litt nå og da…
Når man er en liten “avlegger” etter hippie -tiden så kan man nemlig trenge litt hjelp til sånn “piffing”. Når man ALDRI har nappet et bryn i sitt liv, men gått for Frida Kahlo- looken 😂, så trenger man en som Lene til å hjelpe seg. Lene jobber på På Håret.
Lene er flink, Lene er KUL, Lene er god på å se hvem som sitter i stolen, så jeg føler meg skikkelig “trygg”.
Så i dag er jeg klippet, nappet og farget, og føler meg skikkelig “fjong”, som avleggere av Hippie -tiden kaller det…
Her kommer dagens lille utfordring: Spre litt glede på din vei!
Hvordan gjør man det? Det skal mindre til en du tror kanskje. Et smil til en fremmed. Et hyggelig kompliment. Et stryk over ryggen til noen der det passer seg. Hjelpe noen med en liten ting. En hyggelig kommentar. Inkludere noen. Gjøre noe hyggelig for noen.
Noen ganger går vi oss bort litt i hverdagstrivialiteter og gørr. Blir subbende rundt der i gjørma og synes synd på oss selv. Og man SKAL ha lov til det også. Jeg bare kjenner at for meg er det så godt når jeg finner veien UT igjen. JEG finner ofte veien ut av gjørmehullet ved å gjøre noe hyggelig for andre. Tenke ut noe hyggelig som kan glede noen som vil trenge det. Innimellom glemmer jeg HELT bort å gjøre sånne ting. Jeg er en “periode-snilling” virker det som. Det er greit det også. Men av og til trenger jeg en liten påminnelse, om så fra meg selv, om at det er viktig å spre litt glede 🙂
Kom gjerne innom senere i dag hvis du bevisst gikk inn for å spre litt glede i dag, og fortell HVA du gjorde 🙂
Noen ganger føler jeg meg som verdens yngste og sprekeste…på alle måter
Når jeg ser meg selv i et vindu, der jeg FYKER forbi i treningstøy og verdens raskeste joggesko, på vei hjem fra jobb. Ikke med trikk, men med verdens raskeste jobbe-bein og 5 km tilbakelagt..
Når jeg i et heldig øyeblikk får tatt bilder der jeg ser “ikke så verst gæli ut”, som Karidansen ville sagt det. Lyset, skyggene, klærne….alt stemmer. Ung og sprek.
Når jeg sitter på gulvet og leker med de små eller snakker med ungdommene på de øverste trinnene, og kjenner at grunnen til at jeg får god kontakt og er en god lærer, er fordi jeg fremdeles er ung. Inni hodet mitt i det minste. Og det hjelper på det…når det kommer til kommunikasjon med voksende små mennesker.
Noen ganger føler jeg meg som verdens eldste og skrøpeligste…
Når jeg kjenner menisken plager meg helt fra starten av løpeturen, og det synet som møter meg når jeg titter i butikkvinduet jeg løper forbi er alt annet enn en ung gaselle…
Når “x 10- speilet” jeg bruker til sminking viser øyenbrynshår på vidvanke, mengder med rynker i anmarsj og et par hamster-kinn som ikke tilhører noen hamster
Når jeg i sene nattetimer eller tidlige morgentimer sitter og drar meg i “hårrullene” i ren frustrasjon over den unge naboen som ikke skjønner at man skal legge seg på natta, i stedet for å spille bass, trommer eller bare trave rundt…
Verdens raskeste joggesko skaper ikke ALLTID en gaselle 😀
Noen ganger kan det være nok. Å bare glede seg over å være til. Noen ganger skal det ikke store sakene til for å glede en Frodith. Et smil. En fin dag på jobb, med gode kollegaer. En tur i naturen. En god samtale med Hr Frodith eller en venn. En kaffekopp før verden våkner. En ny kjole.
“Livet har ingen oppskrift, man må bare ta de ingrediensene man får, gjøre det beste ut av det og håpe at det blir smakende godt” (Sitat: Frodith)
Nå er jeg som du kanskje vet ikke kjent for å være flink på kjøkkenet. Det jeg derimot er blitt ganske flink på etter hvert er LIVET. Og det er kanskje fordi jeg har innsett at det er JEG som skaper det, uansett hva som dukker opp av utfordringer og hindringer. Jeg skal ikke si at jeg tar ALT like lett, og at innimellom strever jeg en del, før jeg får til hverdagene og livet. Men det er jeg som må gjøre “arbeidet”.
Jeg vet at det er ingen som har svaret. Det finnes ingen oppskrift på et godt liv. Vi må bare ta tak og gjøre det beste vi kan. Alle sammen. Med våre egne liv.
I alle fall er jeg skikkelig dårlig på å gjøre ingenting. De dagene jeg har fri, og altså har fanget fullt av frihet til å gjøre ingenting hele dagen….hva gjør jeg da? Ikke ingenting i alle fall…. Jeg kjenner få mennesker som griper tak i en blank dag med begge hender, og setter seg godt til rette i frihetens stol og bare glaner ut i lufta. For så å bli sittende der hele dagen å bare gjøre det samme: INGENTING.
Når jeg har fri en dag og friheten til virkelig å bestemme selv hva jeg skal gjøre med den, hva gjør jeg da? Alt annet enn ingenting! Jeg kommer meg opp i otta, som om jeg skulle hatt en rakett i rumpa. Helt klar for å utnytte den dagen som ligger der så blank. Ligge å dra seg? Gjøre ingenting? Ikke denne jenta!
Når man har en dag man har frihet til å gjøre ingenting, så er det egentlig ganske fint. For friheten til å bestemme selv er helt klart viktig. Og om man velger vekk INGENTING så er det i alle fall ens eget valg 😀
Hvis du ble nysgjerrig på hva som befinner seg på side 2, så finner du det meste om hos primus motor f eks HER: Hvem som kommer, hva som skal skje osv.
Intervjuene? De lar seg lese på side 2, senere. Det første som nå må skje er at du skynder deg inn til motoren: Kari Engesvik, så du rekker å melde deg på, før 2. mai. Ikke la deg distrahere av paparazzier på vei inn til primus motor! 😀
Stille stille lister natten seg ut døra I sokkelesten, med små trippende føtter smyger den seg ut Ikke en lyd høres Man ser kun en strime lys fra dørsprekken Og aner at noe er i gjære
Stille stille lister dagen seg inn Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt Står der Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra Smiler – med bustete hår Ønsker oss velkommen
Noen ganger er forventninger av det gode slaget. Forventninger med sukker på.. Det er glede seg til, og lassevis med sommerfugler..
Noen ganger er forventninger av et annet slag. Forventninger uten sukker på..
Forventningene… Hvor kommer de fra?
Noen ganger er det stemmen på innsiden, som ber deg litt myndig om å lystre det den innbiller seg er en ytre forventning.. Noen ganger er det en stemme på utsiden, som ber deg myndig om å lystre det som ER en ytre forventning..
Noen ganger er det riktig å sette seg på bakbeina, og ikke lystre. Fordi det er en selv som bestemmer og som vet hva som er riktig for akkurat en selv. Noen ganger bør man bare lystre, om forventningen kommer innenifra en selv eller utenifra…
Fordi noen ganger er det rett og slett den rette tingen å gjøre.
