“Skjønnheten kommer innenfra “

 

 

Det burde ikke stå i anførselstegn, som om det skulle være en “vits”, eller noe tull.. Men siden det er et uttrykk også så gjør jeg det..

For vi sier jo det ofte: “Skjønnheten kommer innenfra”. Og i mine øyne er det sånn det er, når det gjelder mennesker, dyr eller planter for den saks skyld.

Den fineste blomsten jeg vet er hestehoven. Den er vakker på grunn av alt den representerer, altså “utstrålingen” på et vis. Den er “fødselen”, livet, starten på våren. Den er først og best og lysest. Den er solen! Den bringer barnlig glede hos de fleste av oss ved synet av den første om våren. Er det noe vakrere enn det da??

Det spiller ingen rolle hvor pjuskete den er.. Den er likevel den vakreste.

 

Det var Bunny som ga oss denne flotte utfordringen:  Spre blomster på bloggene, og skriv litt om det vakre ved den du velger. Vel, han visste min favoritt. Og at det går på indre skjønnhet 😊

 

Ellers kan du lese om min flotte uke på jobb, med min supre kollega Guro. Trykk HER

 

 

Reise-sjuke lærere?

 Mulig vi er litt reisesjuke…
Jeg og min superflotte kollega Guro har gjennomført tidenes reise! På et og samme sted!
Kan man ikke dra ut å reise, fordi man faktisk er på jobb, så tar man bare reisingen INN  klasserommet.

 

Vi har hatt en super uke, Guro og jeg.
Tatt med 14 elever på tur både til USA, SKottland, England og Australia. 
Flydd, spist hamburgere og chips, hatt afternoon-tea, danset riverdance, linedance og hip-hop og kost rumpa av oss.

Slitne ja! 
Men samtidig så får man energi av det også. Sånn i ettertid 😀 Fordi man vet det har GITT mye til elevene. 

Takk for en fantastisk flott uke!

 

Nå tar jeg turen til søsters for en liten mini-ferie… EN overnatting 😀

 

Noen ganger må det lokkes med kake…

 

 

I dag måtte jeg lures og fristes… Det er ikke alltid jeg bare “adlyder”…

Jeg hadde bestemt at jeg skulle trene styrke på senteret, men jeg ville overhodet ikke!!! Det måtte lures, loves og lokkes. Jeg “sa fra” at det var bedre med LITT trening enn ingenting… Jeg “lovet” at jeg skulle få kake når jeg var ferdig…

 

Så da gikk jeg da..

 

 

 

Og kake ble det 😉

 

Ute siler regnet ned. Jeg har funnet adresser til hvor resten av de små, triste mennene befinner seg, men de får vente .. blir så våt..

 

Jeg elsker deg!

Jeg elsker deg!

Jeg elsker byen om våren.
Jeg elsker våren i byen..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg elsker lyden av lattermilde gater som smyger seg inn det åpne vinduet. 
Jeg elsker synet av flagrende, fargerike kjoler som danser lett nedover ny-smeltede gater
Jeg elsker lukten av småsvette spurv som tar svalestup i en gjenglemt snøhaug
Jeg elsker smaken av iskaldt vann i en steikende solvegg
Jeg elsker den kilende følelsen på armen, av en svak vind som fremdeles har kåpe på

Jeg elsker deg!

 

 

Les gjerne også “Spreke jenter og små triste menn” eller “Alle disse dagene som kom og gikk…”

 

Spreke jenter og små triste menn…

 

 

Her er byens sprekeste damer!
Tror du meg ikke? 

Vel, i VÅRE øyne er vi i alle fall det!
Tidlig oppe for å komme oss ut i den vakre byen vår. Joggetur sto på planen igjen. Sammen med Ingrid i dag. Etter 5,8 km og 45 minutter så vi fremdeles like spreke ut så klart 😉

Kastet innpå litt sårt tiltrengt “bensin”. Kaffe, kakao, limonade, kake, kaldgrøt… Ja, fordelt på to altså…

 

 

 

Siden Ingrid ikke har sett de små, triste mennene som er plassert rundt om kring i byen fant vi ut at en GÅTUR med “kunstinnslag” etter all løpingen var helt perfekt.

 

 

Det er trist å være liten, grå mann i en stor by. Man blir nærmest usynlig, hvis ingen vet om deg. Sikkert derfor de er så triste også.

 

 

 

Men noen av dem ble jo “oppdaget”, så regner med de smilte lurt i det vi gikk av gårde….

 

 

 

Svingte nedom blå også, hvor det alltid er mye fint å ta bilder av.

 

 

 

 

For en formiddag!! 🙂

 

“Alle disse dagene som kom og gikk….

 

….ikke visste jeg at de var selve livet”…

Sånn går et ordtak som jeg liker godt. Og mange glemmer dette med å leve.. de lever ikke her og nå….. men veldig mye senere.. For dem er alt det som skal komme senere det som teller. De venter på det som skal bli bedre…det der framme, som skal ta dem vekk fra dette HER og NÅ…som tydeligvis ikke er bra nok..

 

 

 

Men hva når det plutselig er for sent? Når det ikke nesten er noe der framme lenger? Har vi da gått et helt liv og bare ventet på noe annet? Som kanskje ikke kom? Og blir vi ikke da veldig bitre..?

 

 

 

Skal vi alltid går rundt å tro at gresset er grønnere enn der vi  ER?

I min verden er det viktig å leve NÅ! Det betyr ikke at livet må være hysterisk morsomt hver dag, eller så spennende som i enn hardcore action-film…Nei… det betyr bare å ta inn dagene som de er, med alle sine sider. Hver dag har jo som regel noe godt og noe dårlig ved seg….for DET er livet.. Men hvordan jeg velger å ha fokuset, for at det skal bli best mulig, DET velger jeg selv.. Jeg lever altså mest mine dager med fokuset og tankene  på her og nå. Og med beina godt plantet i jorda..

 

 

 

 

Det betyr ikke at jeg aldri ser forover og glerder meg til ting….For det er også en deilig del ved livet…Det farger jo hverdagene litt å gå sånn å glede seg litt til ting man VET skal skje…

Det betyr heller ikke at jeg ALDRI ser bakover….men jeg går sjelden rundt og ANGRER på ting..For det ser jeg på som bortkastet tid.. Det valget tidligere-Frodith tok, gjorde hun av en grunn…..Og jeg stoler på henne også… Jeg holder altså  for det meste et positivt fokus på det som skjedde FØR også. 

 

“Alle disse dagene som kom og gikk…ikke visste jeg at de var selve livet”

Viktig å huske på!

 

 

(En liten reprise på et tema jeg synes er viktig)

Hei og hopp!

 

Kjenner meg litt spretten nesten! 
Rart med hvordan sola har en helt utrolig effekt på oss mennesker. Noen dager med sol, så er vi liksom klare for å slå hjul gatelangs, både sent og tidlig. I alle fall jeg! 😀

Har det snabla bra nå vil jeg si. Både på jobb og privat. Føler livet ligger foran meg, som om jeg skulle være en spenstig tenåring. Varme lys og lettere klær gjør underverker.

 

 

Suste innom Storo shopping med Oslopadda etter jobb i dag. Chiapudding og kaffe latte, før jeg bare MÅTTE kjøpe en løpe-jakke. Skal løpe med Ingrid i morgen. Det blir bra. 

Søndag er det meldt regn og annet “søl”, men det skal ikke få tatt knekken på humøret mitt i alle fall 🙂 Da stikker jeg bare innadørs på senteret og gjør litt styrke, går på kafe og hvis jeg får ånden over meg “pusser hus” 😀

 

Har du hatt fine dager i sola?

 

 

 

The Waterboys holder koken!

 

 

Var på konsert i går. The Waterboys.
Ikke hørt om dem? Vel, er du under 40 så kan det være du har misset dem. Men for oss som vokste opp på 70-tallet, og var “ungdommer” på 80-tallet så var dette et av de bandene som “gjaldt”. Topp-navn på masse festivaler og et band som lagde fres gjennom høyttalerne på de fleste fester på 80 og 90-tallet.

Før jul var jeg så heldig å få skaffet billetter i julegave til Anna-Lena (og meg 😀 ).

I går var dagen kommet. Sentrum Scene var stappfullt. Konserten var utsolgt og vel så det. Det var kanskje 4 stykker under 40 år der, men de så ut som ihuga fan også.

 

 

Vel..”gutta” som er blitt over 60, noen  av dem i alle fall, holdt koken de! En time med fullt trøkk. Før en liten pause. Det er jeg litt uvant med, pause midt i en konsert… Men de guffa på med 1 time og vel så det ETTERPÅ også..

Og da var det noen “jenter” som ikke holdt fullt så koken lenger…

 

 

Det er fordelen med å bli voksne “jenter”. Vi bestemmer selv når vi vil gå hjem! 😀
Jeg DIGGER musikken til Waterboys, men når konserten begynner å gå inn i sin 3. time, da er jeg liksom ferdig 😀 For det er ikke “pusemusikk” de spiller, men full guff. Og det kjennes både i ører, kropp og øyne for den saks skyld..

 

 

Mike Scott, vokalisten, er liksom noe eget. Og det er på en måte han som ER bandet. Startet bandet, og eneste som har vært med siden starten også. Han ER Waterboys.  Men jammen må jeg si at Paul Brown, som har vært med siden 2013, mannen med synthen, var noe ganske EGET også! Han hadde futt og massevis av utstråling. I tillegg til å kunne spille. 

Veldig gøy å se igjen Waterboys, så mange år etterpå. Og se at de fremdeles har “trøkk”. Litt småsliten i dag, men det var det jammen meg verdt!

 

Legger ved en en video med musikken fra tidligere tider, som de jo fremdeles spiller,  så kan du høre selv: “The whole of the moon”

 

 

 

 

 

 

 

Liker du Waterboys?

 

 

Kan snegler løpe?..

 

 

Er det noen som har forsket på det? Om snegler kan løpe? Det er jo et uttrykk vi bruker litt: “Jeg løper som en snegle”. Altså hvis de kan løpe…

Vel… Denne sneglen kan i alle fall… Klarte 5 km langs elva. Og det gikk overhode ikke fort. Brukte 50 minutter. Men jeg løp langt! I det minste i min “verden” 😂

 

Helt gira da jeg kom fram til Kaffebrenneriet, “overfalt”  de som jobbet der  og la ut om min “bragd”, siden jeg ikke hadde noen andre å prate med. 😁

 

 

Mektig stolt av meg selv! Selv med sneglefart! 😀