Jeg må vel si at jeg tror du kjenner MEG ganske godt, etter disse årene på bloggen. Så du vet hvem JEG er. I alle fall deler av meg 😀 Men jeg vet jo slett ikke hvem du er, som sitter her og leser. Jo da.. noen av dere kjenner jeg litt, men det er flere som leser her enn jeg “ser” til daglig.
Så nå prøver jeg å lokke dere “usynlige”, beskjedne, i tillegg til dere jeg vanligvis ser til å svare på noen spørsmål. Bli med da! La meg få vite noen småting om deg! Disse spørsmålene avslører veldig lite sånn direkte om hvem du er innerst der inne, så de er ganske “ufarlige”, men er akkurat nok til å gi meg et lite innblikk, samtidig som det er litt gøy 🙂
Hvor liker du best å feriere? I en by? På fjellet? Ved sjøen? I skogen? Hjemme?
Hvilken ferie liker du best? Påskeferie? Sommerferie? Juleferie? Høstferie?
Hva er favorittmaten din?
Hva er favorittfargen din?
Hva liker du best å gjøre når du har fri?
Hva gjør deg glad?
Hva gjør deg trist?
Har du et forslag til noe jeg kan ta bilde av i dag?
Jeg tror noen små livsløgner er bra å ha. Hvis de er små, er de nesten ikke som “løgner” å regne en gang, spør du meg. Det at man ser verden i et litt rosa lys, og har håp og tro på at alt ER bra og skal BLI bra er bare sunt tror jeg. At man ikke vet hvordan livet vil bli er jeg veldig glad for. Da kunne livsløgnen fått seg en nesestyver kanskje…
Når noe litt tungt har skjedd… Når skrittene på veien du går kjennes sugende og tappende … da er det viktig å ha noe som drar en opp. Et håp og en tro og et bilde av at alt vil bra der framme.
En livsløgn?
Kall det hva du vil.. Jeg tror det er bra i alle fall 🙂 En slags selvoppfyllende profeti, hvis du har hørt om det. Hvis innstillingen er at det går dårlig, så har det lett for å gjøre det. Man styrer liksom selv litt i den retningen. Hvis man har troen på at saker og ting vil gå bra, så gjør de antagelig det.
“kjennetegnes av enkelhet og strenghet ; fri for unødvendige, overflødige elementer”
Jeg er vel ikke kjent for å være minimalistisk akkurat, i stilen. Farger, fjas, lag på lag, mønster, blonder og frynser.
Men nå har jeg prøvd. Enkel, nesten sminkeløs, og kun i sort. Ikke noe overflødig. Bare sånn for utfordringens skyld
Noe annet som er minimalistisk er denne vekten. Enkelt utformet, ingen unødvendige tillegg, kun laget for funksjonalitet. Og det er det jo. Funksjonelt. Fungerer til det den skal for meg i alle fall 🙂
…hadde jeg neppe trent… NOEN gang.. “Innlysende,!” sier du kanskje.. “Uten hode- inget liv…”
Nei… det stemmer jo for så vidt.. Men la oss si at det gikk an å leve uten hode da, tenk deg tanken i et par minutter bare for å glede meg… Da ville jeg nok aldri gått ned på Sats i dag. Ikke fordi jeg hadde hatt problemer med å se veien ned dit.. Jeg hadde jo ingen øyne.. Men sånne bagateller fantes ikke i et liv uten hode.. Det gikk nok av seg selv..
Nei, nå handler det rett og slett om den mentale biten av dette med trening. For trening handler nesten mer om det mentale for min del, enn det å bygge muskler:
Jeg blir glad. Endorfinene danser tango!
Jeg får skikkelig god samvittighet. Og den kan jeg leve på i flere dager 😀
Så: Inget hode- ingen endorfiner og god samvittighet i smektende tango.
Men… nå har jeg jo et hode, et stort og godt et også… Så da er det ingen grunn til å la være med trening. Selv om Dave prøvde å stikke kjepper i hjulene for meg.. Jeg vant! Igjen. Som Helge sa i kommentarfeltet: Det er David mot Goliat, eller Dave mot Frodith. Og Frodith vant!
Ja…nå ha jeg ikke akkurat hjul da.. men ganske velfungerende bein. Men sannheten er at Dave prøver å hindre meg i å bruke dem…
Ja… JEG hadde jo store planer om å trene i dag. To dager siden sist og da er det perfekt å trene igjen. Var klar som et egg jeg egentlig.. Men så kom Dave da, og prøver å hindre meg.. Ja, du har vel hørt om Dave, vinden Dave… ja de sier til og med STORMEN Dave!! HAN skal ikke være god. Til og med i Oslo er det planlagt rabalder fra den karen. Og når en sånn kar lager trøbbel så kan jeg vel ikke bevege meg ned på treningssenteret? Jeg kan jo blåse bort på veien.. Kan jeg ikke?
Jeg er himla god PR for enkelte kafeer vil jeg påstå. Når jeg liker noe driver jeg massiv reklame for plassene. IKKE for at jeg skal få spons egentlig…mest for at jeg er FRELST! Jeg kan like ting så godt innimellom at jeg maser i vei til alle som gidder å høre om disse sakene. Spesielt kafeer og restauranter, eller klesbutikker. Så om jeg ikke gjør det FOR å få spons, så burde de jammen meg tenke seg litt om og GI MEG DET likevel.. Synes du ikke?! 😀
I dag f eks har jeg vært ute og shoppet og vært på kafe med Elvira. Nå var ikke planen egentlig å havne på GRØD, men til slutt ble det sånn likevel. Jeg kan ikke si at jeg var lei meg for det akkurat, jeg elsker jo grøten deres. Og nå tror jeg jammen meg jeg har frelst en til med den plassen. Ikke nødvendigvis for grøten, for hun spiste ikke grøt, men likevel. Hun kommer nok garantert igjen hun også, for her var mat for enhver mons 😀 Ja… så altså: burde ikke min “misjonering” skaffe noen sponsormidler snart 😀
Som du skjønner er altså dette IKKE et reklame-innlegg. Det er bare meg som er skikkelig “nyfrelst” innimellom..
Da var det tid for å komme i gang med et nytt armbånd. Dette er nemlig en veldig fin påskesyssel.
I dag ser det ut til å bli en nærmest perfekt lørdag. Sol, folketom by, butikkene er åpne og jeg skal møte en kollega for å gå å shoppe litt og gå på kafe. Stort bedre kan det ikke bli vel? 😀
Irritasjonen over bloggproblemer er nærmest som blåst bort når jeg ser dem i den store sammenhengen. Jeg fant vel også ut at det antagelig er Edge som er trøbbelet, så det er bare å få installert Chrome.
Har kost meg med å lage vennskapsarmbånd, så det blir nok litt mer garnkjøp snart også. Fine fargerike armbånd skal det bli.
Da har bypåsken begynt! Ruslet ned på Sats i 9-tida. Sent til meg å være, men de åpnet ikke før 8, så det var liksom ikke SÅ rart. Hadde en god treningsøkt. En hvor jeg både følte litt mestring, IKKE ble skadet og fikk gjort sånn akkurat passe mange øvelser så jeg har god samvittighet etterpå. Viktige saker 😀 God samvittighet er en stor del av dette…i tillegg til å faktisk få på plass kjernemuskulatur.. som har vært totalt fraværende omtrent..
Etterpå var det litt belønning. For det er også viktig. Kaffe latte og knytting på nærmeste kafe som hadde havrelatte. Har funnet ut hvordan jeg lager vennskapsbåndene slik jeg gjorde “før i tida”. Det betyr en del mimring i tillegg til at det vokser fram fine armbånd.
Da jeg gikk på folkehøyskolen i 1985 (ja da… skikkelig lenge siden…), var sånne armbånd noe “alle” hadde. Sikkerhetsnålen med garn på var noe som hang fast på oss alltid. Vi hørte på forelesninger mens fingrene knyttet stripe etter stripe. Jeg fortsatte i året etter folkehøyskolen., på universitetet. Det var vel det året, på sommeren, jeg satt på Karl Johan med en venninne og prøvde meg som gateselger.. Jeg tror jeg solgte 3 armbånd 😀 Ble ikke akkurat FET av denne sysselen…
Men gøy er det, og jeg har tatt det opp igjen nå i påsken 🙂
Koselig å sitte sånn, høre på folk, drikke litt kaffe, knytte fargerike armbånd..
Bypåsken har begynt, og jeg koser meg <3
Hvis du vil lese en novelle jeg har skrevet, “Hit, men ikke lenger” , så finner du den hvis du trykker på lenken. Omsider var det min tur.
Nå hadde hun prøvd flere ganger. Knytt på seg de hvite joggeskoene, slengt vesken over skulderen og gått de to første stegene ned trappen. Med løftet hode og faste steg hadde hun svinset mot trappen. Et par solstråler fra livet der ute hadde smøget seg gjennom vinduet, truffet gulvet på toppen av trappen, og lovet godt for målet hun skulle nå. Lyset hadde fristet og gjorde det hele ganske så enkelt. Det var først da hun hadde passert de to øverste trinnene at problemene meldte seg..
Det var som om de høyre benet var limt fast i trinnet der oppe. Hånden på rekkverket tok et fastere grep.. som en klo.. Lyset fra det lille gangvinduet hadde veket plassen for en mørk skygge på linoleumen der i midtpartiet. Hun kjente føttene tunge mot underlaget. Sugende. Mørket og skyggene fant nye veier, inn fra sidene, opp gjennom de nederste trinnene, smøg seg forbi rekkverkets stolper, fant kroppen hennes, fylte den… til hun sto der som en mørklagt statue, fylt til randen av mørke..
Hit, men ikke lenger…
Hun hadde revet seg løs.. Kloen fra rekkverket, føttene fra linoleumen. Brukt all sin mentale og fysiske kraft og revet seg løs. I to steg var hun oppe igjen.. Full retrett inn på rommet igjen gjennom den åpne døren. Som en film som ble spolt tilbake i hurtig tempo. Hun fant seg selv stående som nyvåknet i rommet der oppe. Tittet ned på de hvite joggeskoene, og vesken som fremdeles hang over skulderen. Skulle hun GI SEG? Neppe!
Hun løftet hodet, kastet på håret og marsjerte besluttsomt mot døråpningen igjen. Hun kjente en frisk, vårlig luft sive inn gjennom det halvåpne vinduet i gangen. Fuglene kvitret, og solstrålene danset forventningsfulle over vinduskarmen og ned mot linoleumsgulvet. I to skritt var hun borte ved toppen av trappen, tok de to første trinnene ned like raskt som solstrålene over vinduskarmen. Og så et trinn til. Føttene kjentes tyngre.. Et til… Et skritt av gangen.. til hånden igjen festet seg som en klo til rekkverket..til føttene igjen limte seg til underlaget..
Hit, men ikke lenger…
Så var det å begynne på nytt igjen. Hun var ikke kjent for å gi seg.
Dette var min tolkning av bildet jeg la ut her for noen dager siden. Jeg laget en liten utfordring av det, og det er mange som har svart på denne. Skrevet flotte og spennende innlegg. Hvis du går inn HER finner du link til alle de andre innleggene.
Da var jeg tilbake i byen igjen. To overnattinger er en fin liten ferie utomhus, men så er det godt å komme hjem igjen. Til Hr Frodith, til hjemmet og en by fri for folk.
Så hva har skjedd de siste dagene? Litt vet du jo, på grunn av alle bildene HER og HER. Men ellers?
Har blitt grundig lurt 1. april, som vanlig. Av Anna-Lena. At jeg aldri kan lære 😀
Har skravlet masse med bror, søster, svigerinne, niese og hennes sønn
Spist sunn og god mat
Gått lange turer
Heklet
Laget vennskapsarmbånd (viser når jeg er ferdig)
Shoppet
Vært på cafe
I det hele tatt: Kost meg veldig!
Foran meg ligger flere dager, med trening, avslapping, shopping og kafe med en kollega og en hel masse blogging.
