Eller surrealistisk om du vil. Rene Magritte-har mange artige bilder. Vi hadde mange morsomme diskusjoner underveis i dag om hva meningen hans kunne være.
Han hadde stått der bak de skitne vinduene og sett ned på den åpne gårdsplassen. Kjent luften fra den åpne døren som smøg seg forsiktig inn. Gardinene ved åpningen beveget seg som i sakte film, strøk over karmen med en stille bevegelse… lik en hånd som stryker en annen.
Plutselig en ny bevegelse. Et friskt, klart vindpust rusket ertent i gardinene. Han ble stående som fjetret. Hjertet hamret i brystet hans, som om det hadde byttet rytme umiddelbart. Den usynlige hånden i døråpningen strakte seg mot han, og gardinene blafret lystig og innbydende lik en flamencodansers kjole rundt lekne ben..
Lik en magnet som trakk , ble han trukket ut gjennom døråpningen. En vag protest langt der inne et sted, men hånden i døråpningen som bød opp til dans fristet for mye. Røde, lange negler på myke slanke fingre dro han sakte ut der…Han var forsvarsløs..
Plutselig sto han der ute, prøvde noen forsiktige trinn fram og tilbake, mens vinden strøk kjølig over bare legger. Hjertet hoppet over noen slag, mens han famlende prøvde seg fram..
Så med ett fant han rytmen.. Hjertets takt laget rytme til skrittene. Han prustet og peste, lik en okse i arenaen…Han stampet mot underlaget lik flamencodanserens forførende skritt…Han kastet på hodet og strammet ryggen.. Han holdt sitt livs forestilling…Helt i sin egen verden der oppe på gesimsen.
Så stilnet skrittene. Han stoppet opp, lukket øynene og stilte seg ytterst på kanten som for å ta i mot applausen.
Da kjente han kvalmen komme. Han var svimmel og uvel.
Han hørte ingen applaus… Det kjentes som en mental hånd puffet han nærmere kanten. Han følte ensomheten gripe som en klo rundt det bankende hjertet, slik han hadde kjent så mange ganger før..
Da hørtes en svak stemme der nede fra:
“Hei!”
Denne novellen er skrevet for noen år siden, etter inspirasjon fra bildene jeg laget av fingre med sko. Mye som kan trigge skrivegleden og sette fantasien i sving. Jeg liker å ta fram disse kreative tekstene mine innimellom. Synes de fortjener noen flere “visninger”
Ferdig med hoppinga for i dag. Les HER Har vært ute og luftet snuten og en av de kjolene jeg kjøpte i april. Vært på cafe. Hørt på rare historier fra sidebordet. Tenkt på livet. Tenkt på mamma. Tenkt på det å bli gammel. Tenkt på å være mann i damekjole. Ja for nemlig alt det der kan man tenke over ved et bord på veggis-kafeen min.
I ettermiddag har jeg bestilt to nye kjoler, for jeg hadde jo INGEN fra før!! 😛 De likner mistenkelig på to jeg har fra før, men i en annen lengde. Her er de jeg har fra før:
Når du tenker jul, så tipper jeg du tenker lukten av klementiner, marsipan, pepperkaker og gløgg? Kanskje befinner det seg noe i julegavene også med samme lukten. Det er jo ikke sjelden man får en diger marsipangris eller en konfekteske inkludert i en julegave.
Vel, mine julegaver hadde lite lukt. Det var mye mascara, t-skjorter, koseklær, bøker og annet. Men noen av julegavene inneholdt: kafebesøk, kino eller galleriopplevelser. Slike ting kan lett ha lukt av både mat og annet 😉 For en heldiggris!! Jeg hyler og hopper i glede!
I helgen skal jeg få en av julegavene mine. Fra brorsan og svãgerska. Det betyr tur til hytta deres ikke så langt over grensa. Der skal vi på både skulpturparken Pilane på Tjõrn og til akvarellmuseet på Orust. En SKIKKELIG opplevelseshelg. Jeg gleder meg skikkelig mye! Masse luft, fin kultur og familietid som kanskje er den aller fineste delen av dette 🙂 Tenk deg denne helgen vil lukte av sommer da!! Og for en julegave liksom!!
Når ting er litt “ugreit” på enkelte områder, så er det ingenting som slår noen timer med Mammaen til Lille Supermann, og en middag med Store Supermann 😀
Hører du meg når jeg gråter lydløst? Ser du meg når de usynlige tårene renner i strie strømmer? Kjenner du kroppen min riste når jeg hulker uten en eneste bevegelse?
Hører du de illsinte ropene min skreket uten stemme? Ser du de knyttede hendene mine dirre av harme under bordet? Kjenner du hjertet mitt hamre med opprørte slag der under brystkassen?
Neivel…så ikke tro at du vet hvordan jeg har det da… Ikke tro du vet helt nøyaktig hvem jeg er.. Jeg er ikke bare det du ser, hører eller tror du vet.
Jeg er antagelig noe helt annet… Antagelig noe mer…
Det har regnet… I HELE dag… Små våte dråper har pjusket ned.. Ikke fossregn liksom. Nei, små fine dråper, som har laget bakken våt. Men ikke meg. Jeg har hatt regnjakke så det har gått fint..
Dagen har vært fin den. Startet med å farge håret. Frokost på kafe, fordi det er deilig å sitte å betrakte folk mens man spiser kaldgrøt. Trikken til byen for å kjøpe klovneneser. Siste uke med elever blir sirkusuke. Og da må man jo ha klovneneser. Vasket opp. Laget middag…
Sånne trivielle ting. Sånne ting som gjør dagen fin, fordi tempoet er lavt, og jeg kjenner at jeg bare går rundt og ER. Og det er en undervurdert tilstand, som man ikke skal glemme verdien av.
En dag fylt med trivielle ting. En helt fin lørdag. En koselørdag 🙂
Hva har du gjort i dag? Danset i regnet? Hoppet i sølepytter? Eller bare ligget og latet deg på sofaen?