“Når vi ikke lenger er i stand til å endre en situasjon, blir vi utfordret til å endre oss selv” (sitat: Viktor Emil Frankl)
Jada…det har vært mye snakk om det. Man kan ikke endre andre, bare seg selv osv. Jeg har fått ørene fulle av den slags i årevis. Og jeg SKJØNNER JO DET!! Det er sånn det er.
(arkivbilde)
Og gang på gang så må jeg brette opp ermene, dra meg selv i ørene…ut og opp av all verdens “sutre-feller” og endre MEG! For man blir sliten og blå i pannen av å stange hodet i veggen igjen og igjen, i forsøket på å endre en situasjon. Så verden endrer seg nok til det bedre denne gangen også, når JEG har fått endret meg litt …IGJEN…
Men for å klage bittelitt til før jeg gir meg: “Hvorfor i he…..ete er det sånn at det er JEG som alltid skal forandre meg??” (he-he…er ikke så sinna som jeg virker 😀 )
Sånn…der tenker jeg du fikk litt å tenke på 😉
(En liten reprise på tanker jeg tror det er flere enn jeg som har innimellom)
Ja…sånn ser jeg ut, etter syv timer med hode i vaskebøtta… Rart jeg ikke ser verre ut egentlig..
Her har vært litt spesiell vasking i dag, som krevde litt ekstra skrubbing, så nå har armene fått kjørt seg som du ser.. Spørs hvordan det går med tegnspråket i morgen 😮
Nå er det i alle fall rimelig rent her, for en stund…
Ganske så kjedelig aktivitet å holde på med HELE søndagen. Skjønner hvorfor jeg ikke er SÅ ivrig på den vaskebøtta..
Har du gjort noe koselig, morsomt eller interessant i dag? Eller har du bare gjort kjedelige ting som meg?
Neida…ikke noe mer f…. her 😀 Jeg er bare på vei forbi her i full fart. Har vært på stamkafeen “Cultivate” så klart. Med Karidansen. Og det er vel ingen “bombe” 😀 Vi er jo så “kultiverte”…
Kaffe og sitron-terte
Etter å ha labbet litt rundt i slapset, gått til sentrum for å få bukse til Kari, var jeg oppe igjen på Grunerløkka, hvor jeg stakk innom et Galleri. M35 heter det. Et uhøytidelig galleri kan man si. Plassert i etasjen over Kiwi, på en sånn måte at man kan titte ned på de som går og handler…
Mye artig kunst. Ikke sånn som jeg kjøper kanskje. Men absolutt gøy å gå å se på .
Nå er det klart for litt middagsmat her. På restaurant! 🙂
Ligger lenge Latmannslivet lurer Lyset løfter lørdagen
Ligger og legger lørdagsplaner: -lufte lemmene -labbe -la leppene løpe -løsne latterdøra -lunsje med likandes lady
Livet leker! La lekenheten løfte livet!
Lykkelig lørdag loves!
Du synes kanskje ikke jeg er noen engel akkurat. Men det kan være gøy å LATE som man er en. Både i konkret og i overført betydning 😀 Håper du får en livsbejaende, lykkelig, livlig eller lat lørdag 🙂
Sort langt hår, gyllenbrun hud som glødet Rødmunnet smil med perlehvite tenner Mørkebrune øyne som vekslet varme blikk med henne på andres siden av bordet.
Hijab, lakkerte negler, fingre som fant hennes Smil fra en annen verden, øyne som glitret mens hun strøk en pekefinger varsomt over hånden til hun på andre siden av bordet
Akkurat nå for tiden er i et ganske godt humør. Selv om jeg slet litt med søvn akkurat i natt, pga noe “smårusk”. Jeg er ofte i godt humør, det er sant. Men av og til kan jeg være i skikkelig dårlig humør jeg også. Både på jobb og hjemme. Når jeg er i et sånt humør, er jeg ikke så veldig “elskbar” tror jeg…Og ikke så veldig “likandes” en gang..
Og er det ikke sånn da at det er når vi er i sånt humør, lei oss og energi-krevende, det er DA vi burde fått en kakebit på arbeidspulten vår? Er det ikke sånn at når vi står der med de mutte trynene våre og en geip ingen har sett maken til…det er DA vi trenger den stryken over ryggen eller klemmen fra gode venner eller kjæreste?
Er det ikke sånn det er?
Når latteren sitter løst og vi er fulle av ville påfunn, da er vi “elskbare” da… Når vi er smilende og fulle av energi og selvtillit, da er vi “likandes” da!! Vi får ryggen full av stryk, og kinnet fullt av klemmer.. Vi får heiarop, high five og blide ansikter i retur…
Men er det DA vi trenger det mest da?
Elsk meg når jeg minst fortjener det! Eller lik meg litt i det minste.. Sånn tenker jeg.