Vi fant Galleri Gudem, Marianne sitt galleri. Ingen Marianne B. Gudem….i dag…men masse fine bilder. Ellers har vi spist is på den nusseligste lille havna her. Sentrum på en måte. Og “kakset” på takterassen. Nå er det klart for Yatzy oppå der 😉
Ja, da er jeg snart på vei ut døra med kofferten min! Baguetter i ovnen. Nistepakke. Håret strøket, øynene pyntet, kjolen på og sommerfuglene på plass i magen.
Første økt- tog til Kolbotn. Der blir jeg hentet av søsters og så fyker vi avgårde mot Miniatyr-hytta på brygga. Bilder vil komme “fortløpende”…
“Livet skal ikke være som en roman vi har fått som gave, men som en roman vi selv har skrevet.” (Sitat: Novalis.)
Slik tenker i alle fall jeg på det: Livet er ikke en bok man bare får i fanget liksom…Slik at man skal sitte der å bla…og vente på at det skal komme noen morsomme historier.. på en eller annen side..
Nei..Man må faktisk skrive romanen selv. Ta fram pc-en eller blyantene, fargene, og kanskje til og med noen bilder..og skape den romanen selv. Lage kapittelet om reisene Lage kapittelet om rosarød kjærlighet.. Lage det skumle kapittelet mot slutten av romanen… Lage innbindingen og det hele..
Lage sitt liv..
(En liten reprise på et tema jeg mener er viktig- Lag ditt eget liv. Skriv din egen historie 🙂 )
Slik skrev en av kunstnerne jeg liker godt: Det fenget meg. Kunstneren var Marianne B Gudem. Så i november 2014 skrev jeg et lite innlegg om kunsten hennes HER, etter å ha sett kunsten hennes i et galleri.
Og så skjedde noe ganske utrolig for meg da: 1. april i 2015, altså mange måneder senere, sendte hun meg en kommentar på det innlegget og tilbød meg å FÅ kunst av henne. Fordi hun synes det var så hyggelig jeg hadde skrevet om kunsten hennes. Jeg husker jeg trodde det var en april-spøk, men etter å ha kontaktet henne forsto jeg at det var HELT ekte, og utrolig hyggelig.
Jeg fikk velge meg kunst for 1000 kr. Fantastisk!! Jeg skrev om hvilke bilder jeg fikk, og om hele historien HER, men her er hvertfall de to bildene jeg fikk.
Men det ALLER morsomste nå, TRO DET ELLER EI: Marianne B. Gudem har galleri rett ved dukkehuset jeg skal bo i nå på mini-turen min!! Det er gøy altså!!! Jeg må jo dit, og se om hun kanskje er der… Nettsiden til Galleriet finner du HER
Så følg med!! Og se om jeg får vært der og takket henne personlig, og kanskje få kjøpt meg noe mer kunst 🙂
(Innlegget er IKKE sponset. Bare en påminnelse om morsomme tilfeldigheter <3 )
“Selv om jeg ser dette synet fra en LITT annen vinkel enn deg, betyr det ikke at jeg har mer RETT. Den dagen vi skjønner at det er samme himmelen vi ser, slutter vi kanskje å krangle…”
På mandag drar disse to “dukkene” på ferie i et “dukkehus”. Jeg tar mine siste krampetrekninger hva ferie angår og reiser på mini-ferie igjen, med søsters. Vi skal bo i en miniatyr-hytte i et par netter. Gleder meg maks!
Området i nærheten har restauranter, bakeri, gallerier og annet. Tror nok dette skal bli fantastisk bra før jobben begynner igjen. Gå bananas med kameraet og kose meg med søsters <3
Som jeg tidligere har snakket om, skal man være litt OBS når Frodithen er på ferde. Du vet aldri når jeg er i “snik-modus”, og er jeg det kan det godt være DEG som blir snik-fotografert. Men…det er ikke så skummelt da, du vil neppe merke det en gang.
Når man fotograferer folk i smug, er de gjerne mye mer avslappet. Du får bilder av naturlige folk, som ikke “gjør seg til”. I dag var jeg egentlig bare ute etter å finne helt “vanlige” folk. Hverdags-folk. Folk som står opp om mårran, uansett “humper i underlaget”, som tar på seg klær, kommer seg ut, tar fatt på livet, driver seg selv videre…. Med denne tanken i bakhodet fant jeg litt av hvert. Jeg fant de “vanlige” folka…som overhode ikke var vanlige, men alle spesielle på hver sin måte. Slik vi alle er.
Som regel er det MEG man skal passe seg for når jeg er ute med kamera mitt 🙂 I et”ubevoktet øyeblikk”, PLUTSELIG er jeg der…og knipser folk i litt rare situasjoner. Og BANG!! legger det ut på bloggen!! Hvis det er folk jeg kjenner spør jeg så klart om lov. Er det IKKE folk jeg kjenner, så er bildet som regel tatt mens de er med ryggen til, ikke gjenkjenbare… Så da kan de bare ANGRE seg at de er ute og svinser, mottagelige for “hugg”. Se opp for Frodithen!!
Men sist gang var det JEG som ble fotografert når jeg ikke visste det, mens jeg styrte på og holdt på med mitt…
Klatring sies å være ganske sunt for utviklingen…Både fysisk og mentalt: både kreativt og kognintivt etter hva jeg har hørt.. For barn… Vel..jeg er jo ikke helt voksen ennå, så jeg har litt å gå på når det gjelder utviklingsmuligheter..He-he.. Jeg fikk i alle fall klatret bittelitt i går også, da jeg ruslet med Kari langs Akerselva.
Langs elva er det all verdens “scener” klare til å brukes for foto-seanser.
Kjolen er forresten kjøpt på “Indiska” for sikkert 7-8 år siden. Bare hengt i skapet i massevis av år. Men nå har den fått sin storhetstid. Det er mye fint i skapene folkens, bare se etter!!