Lyset ved Østensjøvannet er ofte ganske spesielt. Det gir fotomotivene en ekstra glød. Det er noe med det blålige lyset en gråværs-dag, som gir refleks i vannet, og sammen med det gyllen-brune sivet gjør stemningen og lyset der spesielt..
I Andeby går de som du vet bukseløse hele gjengen… Så også i går… Men…uansett påkledde eller ei, jeg har ikke MYE peil på hvilken familie de kommer fra .. 😉
Men fine er de alle mann, både Donald, Guffen og alle de andre i Andeby… (dvs Østensjøvannet ;-))
Nå har jeg jo ingen egne barn som jeg kan jage foran meg ut døra en strålende høstdag, for å knipse bilder av “Barn som leker i høstblader”. Og det å ligge paddeflat i løvet å jakte på ANDRES barn…skal man også være litt forsiktig med…for å si det sånn ;-D
Så hva gjør man da, for å gjennomføre foto-oppdragene? Jeg gir meg jo ikke på disse oppdragene dere ga meg forrige søndag.. Vel, man tar hva man har…
Joda.. jeg har jo noen tøyrotter, som begynner å krafse litt med føttene, nå som det begynner å nærme seg jul… Og de er da ganske lik BARN, er de ikke?
Salt og pepper i fri utfoldelse…
Ingenting er som å base i høstløv…
Eller….klatre i alt det gule er også ganske befriende …
“Barn som leker i høstblader”-oppdraget ble gitt av : Hjertetid.blogg.no
Og jeg vil påstå at jeg besto også på dette oppdraget…. i hvertfall er det gjennomført…
Oppdrag utført!!
Kan Salt og Pepper godkjennes som barn i dine øyne? 😉
Noen ganger føles det liksom om om verden er litt UTE ETTER EN….
.
Man kjenner seg ganske liten… Det kjennes som om man jobber i motvind… som om noen spenner beina under en… som om man har stanget hodet mot en vegg, gang på gang… og er på vei å få en KJEMPE-Donald-kul….
Og sist men ikke minst kjennes det som om verden akkurat den dagen har tatt et KJEMPEGREP rundt en..og holder en fast slik at man ikke kommer løs..uansett hvor mye man spreller og prøver å komme løs…
Men til slutt…når man har stanget en stund, og sprellet noen timer… og nektet å være med på at VERDEN skal bestemme… så slipper det plutselig grepet… Og man lander mykt som en katt på beina likevel…
Du husker kanskje at jeg i fjor så sånn ut på min første og eneste Halloween-feiring så langt? Sjiraffgriser får ganske mye snop de også …
Her i byen er det ingen som tør å gå Halloween…Byen er stor og skummel, og lørdag kveld er det mest fulle griser ute i byen…ikke små sjiraff-griser… Så de små holder seg hjemme…
Jeg tenkte jeg derfor var superheldig…og fikk min Premium mørk sjokolade for meg selv… Men den gang ei.. Er det ikke små vampyrer på utsiden… Så er det små vampyrer på innsiden av huset som eter skåla tom…og det er IKKE meg.. 😉
Vaniljeogpepper , Salt og Pepper på ferde…Kun noen små sjokoladesmuler igjen…
Så da får jeg bare ta meg en flaske med Aloe Vera-drikk, og gå å legge meg 😉
I morgen venter en ny og spennende dag <3
Feirer du Halloween?
Hvilket kostyme hadde du gått for: skummelt eller litt mer snilt? 😉
Ja, jeg altså… Jeg har følt meg litt “blodfattig” de siste ukene…Litt tam…Litt sliten.. Litt høstfarget…
Og så skulle jeg på konsert da…På Vamp…og jeg var som et slakt på sofaen etter en hard uke…og ville vel helst sove.. Jeg har egentlig aldri hatt noe forhold til Vamp, men vi hadde bestilt billetter, for det er jo kos med litt action innimellom….tenkte vi i et “friskt” øyeblikk..
Så jeg fikk slept meg avgårde for å møte søsters… Og etter deilig mat på kinesisk restaurant var vi klare.. Og gutta leverte så det holdt. Fengende rytmer, fantastisk flotte melodier, artige tekster og et forrykende engasjement på scenen, gjør at man blir suget inn i stemningen.
Så fra å være ganske så “blodfattig” da jeg gikk ut for kvelden…kom jeg hjem som BLODFAN av Vamp 😉
Og ofte finner du disse kontrastene i ett og samme hode…
Dette oppdraget fikk jeg av Evaswindow : Kontraster
Og da jeg så dette hodet med fire forskjellige ansikter…fire forskjellige humør…så tenkte jeg med en gang..HER har du mitt oppdrag: kontraster. Så da føler jeg at jeg igjen kan si: