Ja, nå trodde du vel igjen at det handlet om størrelse min… Sånn rent fysisk…Eller kanskje noe annet mer på kanten… 😉 Men neida…det er ikke SÅNN størrelsen..men mer en mental greie…
For jeg har egentlig rimelig god selvtillit…kanskje over gjennomsnittet fornøyd med meg selv liksom…og ikke flau for å si det heller.. Jeg ER snill, grei, rimelig klok, positiv, kreativ, hjelpsom osv. OG gidder ikke slenge på meg en falsk beskjedenhet. JEG er bra!!
Men på noen områder må jeg jobbe litt med selvtilliten og størrelsen…For det er noen som får meg til å føle meg så bitteliten… Det kan være en person ( selv om jeg ikke opplever det så ofte) ELLER folk i en spesiell instans.. Et STED jeg har LITT for mye respekt for av en eller annen grunn.. Og de har egentlig ingen grunn til å føle seg så tøffe, for de har ikke gjort noe spesielt å skryte av…Kanskje tvert om i enkelte tilfeller …Men pga sin JOBB, sin posisjon, så føler jeg meg BITTELITEN….og de står der med de flotte ordene sine og tror de er noe…….
Sånn var det i går igjen…Jeg ble bitteliten…og sto der og fomlet og stammet nærmest…Og det er egentlig ikke MEG i hele tatt…Nei her må det jobbes litt med størrelsen igjen…for å klare å få opp en sikkerhet og selvtillit også i forhold til sånne instanser…som likner mer den jeg har ellers i livet…
Ikke nødvendigvis SÅNN:
…blir ikke noe mer riktig det heller….
Men kanskje mer SÅNN:
..sånn at man kan prate litt mer normalt sammen. Og så kan sånne instanser se litt bakenfor personen og skjønne at det faktisk FINNES et menneske bak der…Og ikke bare noen de kan TULLE med…
Er det spesielle steder/instanser du har LITT for mye respekt for ( Nav, banken, ulike kontorer osv) som gir deg den følelsern av å bli bitteliten?

















