Siden vi har “hoppet” på andre siden av års-skille, og det nå bare blir lysere og lysere ute, kjenner jeg det kribler i lommen der det ligger to gummistøvler og venter. Klare til “forestilling” så fort det dukker opp litt regnvær eller annet som byr på “fingersprell”. Dette under er forventninger om sol og sommer, noe vel flere enn meg lengter bittelitt etter . Her er:
Jeg er ikke bare henne med koppen Jeg er ikke bare henne med den slitne kroppen Jeg er ikke bare henne med utstrakt hand Jeg er ikke bare hun du overser om du kan
Jeg er ikke bare henne som sover i portrommet med flasker i sekken og litt brød i min lomme Jeg er ikke bare henne med bedende blikk som du hastet forbi uten at jeg en krone fikk
Jeg er også henne med lekne øyne og smil om munn som danser i gatene hvis jeg har en grunn Jeg løfter mitt skjørt og virvler rundt i gatene mens noen blir stående : stirrende , gapende
Jeg er ikke bare det DU ser!
Jeg ble inspirert til dette lille diktet etter å ha sett to rumenere, to ungjenter, da jeg og venninnen min kjørte dem her første nyttårsdag. De danset hand i hand. Svingte seg. Øynene tindret, med våkent blikk. De smilte og lo, der de tittet inn i bilen til oss. En fin opplevelse!
Da er hverdagen igang igjen. Etter sykdom kommer hverdag …Ha-ha…Neida, jeg har jo hatt ferie, selv om jeg var syk.. Men nå er den harde virkeligheten i gang igjen.. Det blir et par uker med litt sånne saker som jeg IKKE liker. Uforutsigbarhet, ukontrollerbart, ikke så INNØVD som JEG liker..
Men SÅ…. Så er det eventyr -uke!! Og det blir supergøy. For jeg er jo så heldig å undervise i drama og rytmikk. Da blir det “De tre små grisene”, eller noe helt annet. Det er ikke klart ennå.
Det er jo ikke JEG som skal spille trist, sint, redd eller snill “syltelabb”…
ELLER
Lur, slu og glupsk ulv….
Men det skader jo ikke akkurat å være litt engasjert lærer heller!! 😀
Jepp, en sånn uke kan jeg like. Da er JEG i mitt ess. Så kan de andre være flinke i oppgaver som krever “mentale perlekjeder og foldeskjørt”, altså den formelle delen.
i 2019 skal jeg tegne enda mer Jeg har tegnet og illustrert masse til blogg-innleggene mine opp gjennom årene. Men fjoråret ble LITT mindre enn tidligere år. Jeg fikk noen RØKK og tegnet litt, men slet litt med dårlige mus/museplate å tegne med/på. Men i år skal jeg i gang igjen, for bedre meditasjon enn å la fingrene danse på museplata i Paint-programmet skal man lete legen etter.
Her er siste del av årskavalkaden med tegninger:
Juli
I juli var jeg mye ute. Med lite klær og i forsøk på å være i aktivitet ble jeg klar over en del “mangler ” som har “meldt seg” eller blitt mer synlige i de siste årene:
August
I august begynte jobben igjen etter en herlig ferie, med late dager og full kontroll på livet i sin alminnelighet.
Når jobben begynner er det ofte mye høye skuldre og ikke fullt så mye kontroll på saker og ting. I mitt hode burde jeg liksom gjøre ting enda litt bedre enn jeg allerede gjør.. Derfor er nye ting og situasjoner jeg ikke er SÅ vant med litt skumle… Men jeg er egentlig litt LEI av den tankegangen. Lei av høye skuldre, lei av å være redd i nye situasjoner.. Så jeg bestemte meg for å “grisebanke meg selv” litt… Filleriste meg selv til å innse at jeg er bra nok i massevis som “passe flink pike”
For om man prøver igjen og igjen, og gir litt mer f…. i resultatet innimellom, så er det egentlig bare å kaste seg ut i det. Da klarer man nemlig å gå litt på snørra med det smil..
Jeg er langt fra flink nok ennå etter et halvt år. Men det begynte bra i august!
En annen måte å gjøre det på, er å ikke UNNGÅ situasjonene, altså gå på med dødsforakt eller “ta tyren ved hornene”. Jeg presset med inn i “ikke-liker”-situasjoner igjen og igjen. Sånn tenkte jeg mye i august. Og sånt blir det tegninger av..
September:
I september satte jeg litt fokus på, både for meg selv og for andre….
….at selv om ting kan se litt gråt og vanskelig ut….
…så går det an å synge litt likevel..Noen ganger skjer det nemlig underverker da…
…og man blir glad på innsiden av det….til slutt..
I september hadde Morsmiddag og Lillasjel bursdag, og det måtte jo illustreres…
Oktober:
I Oktober reflekterte jeg over at folk til ALLE tider har vært opptatt av folks utseende, klær og ytre saker. Det er blitt “kastet terninger” før Jan Thomas startet med det 😉
November:
I november tegnet jeg lite, men Atle Lundhaug hadde bursdag, og ble feiret med en tidligere tegning og litt tegnet kake til bursdagsinnlegget.
Desember:
I desember hadde jeg ikke tid til noe særlig annet enn herjing med tøyrottene mine, Salt og Pepper. Men jeg børstet støvet av en tidligere tegning for å få fram et poeng..
Og på årets siste dag tegnet jeg disse tegningene, for å vise at livet både GIR og “tar”…
Det var noen tilbakeblikk på året som gikk, med illustrasjonene som ble brukt..
Og selv om vi “kjørte” svarthvitt og finsk-italiensk mafiaboss-look på julaften, så er han i aller høyeste grad både fargerik og snill.
Jeg elsker kunst med litt naivt uttrykk. Og det har han nok fått med seg. En reisende i ananas er akkurat sånn herlig naivt, og derfor helt i min smak. Kunstneren heter Inna Hansen.
Du kan lese mer om henne og kunsten hennes HER. Hun har masse flotte bilder, og jeg kunne tenkt meg å kjøpe flere.
Noen begynnelser liker jeg godt. Du tror meg kanskje ikke? Jeg maser jo uavbrutt om hvor skummelt enkelte ting er i starten, og at jeg helst liker ting når jeg har VÆRT I DEM en stund…
Joda, det er sant det også.. Men NOEN begynnelser er bare gode. Som begynnelsen på nye år. Begynnelsen på en ferie. Begynnelsen på helga.
Og i dag var både begynnelsen på dagen og på et nytt år skikkelig sånn som jeg liker det. En tur ved Hvervenbukta, med Anna – Lena, bestevenninnen min.
Måkeskrik og lukt av sjø. Vind i håret og sol i øynene. DET er en fin måte å starte 2019 på!!
