Hvis jeg ikke hadde hatt blogg, hadde jeg aldri kunnet fått være dronning. Men i min egen lille fantasi-verden og på min blogg så kan jeg være akkurat det jeg vil. Til og med av blått blod…
De som har kjent meg en stund her inne vet at jeg er “en hund” etter fargerike klær. Og får jeg “gå løs”, uten begrensninger i mitt lille “paradis”: DESIGUAL, så blir det mye morsomme farger og greier utover sommeren. Og nå er det kun 2 uker til jeg og søsters setter snuten mot Gøteborg. Og vi skal jo bo vegg i vegg med Desigual-butikken i Nordstan shoppingsenter.
Jeg blir rett og slett glad, av morsomme farger, mønstre og fine former. Klær er bare en ytre greie, og ikke det viktigste her i verden. Det er sant. MEN siden vi nå en gang ikke er vant med å omgåes nakne de fleste av oss, så har det litt å si hva man trer på seg likevel. For meg er farger med å gi hverdagen en ekstra piff. Og en KJOLE er med å gjøre hverdagen til en liten fest.
Kanskje blir dette noen av tingene jeg kjøper i Gøteborg….?
Titter troskyldigt i titteglasset Tulle-tryne!! Tung torsdag? Tull og tøys!
Tar to toast Trøkker i trynet Trasker til trikken
Tøyse-torsdag! Tenker tilby torsdags-utfordring til torsdags-lesere
Tar torsdags-leserne torsdags-utfordringen?
Og her er hva utfordringen går ut på: Klarer du å lage et lite dikt/vers/en liten tekst som bare starter med bokstaven T?Hvis du ikke har blogg kan du sende til meg på mail: froditsol@gmail.com, og jeg vil publisere det på bloggen min Del gjerne utfordringen. Moro om mange blir med
Dette tenker jeg mye på. Jeg har noen venner som jeg ser ofte. Og noen venner jeg ser mer sjelden. Men uansett om det blir sjelden i perioder, så kjenner jeg langt inn i hjerteroten at de alltid vil være der. Det er godt. Det er sånne venner som varer livet ut. De som man kan sitte å være stille sammen med, og som ikke krever annet av deg enn at du er deg selv. Det er de man ikke trenger bekreftelser fra, man kjenner det bare på hele seg at man er glad i dem og de i deg, selv i tider hvor man ikke ser hverandre.
Svinge meg fra side til side. Ta noen piruetter…. Og le høyt og hjertelig..
Fordi jeg er nemlig så heldig at jeg er frisk som en fisk!!! Ikke litt forkjøla en gang Og hvor ofte tenker vi på DET liksom?? “NÅ er jeg frisk nå!! Jammen er jeg heldig”.
Vel..jeg har tatt meg tid til å tenke litt over det de siste dagene. For jeg har en sånn ca et halvt år “feilet” en hel masse, og jammen er det kjedelig! Det har vært brukne tær, hekseskudd, tenner som falt ut, hodepine daglig, og det munnet liksom ut i omgangs-syke til jul. Etterpå har det vært til og fra med diare og rar mage.
Jeg begynte å sjekke ut litt selv dette med magen. Kuttet ut masse av laktose-varer, kuttet min daglige dose med sjokolade og lakris og is, kuttet ut gluten….et par dager…bare for å prøve… Følte magen forandret seg de få dagene. Ble bedre. Men kjørte på med vanlig kost en ukes tid igjen for så å dra til legen å sjekke om jeg faktisk har noen allergier eller intoleranse for noe mat.
Resultat: Jeg har gått ned 3 kg! OG jeg er frisk som en fisk!! Ikke en liten allergi eller intoleranse for verken gluten eller laktose. MEN, jeg føler magen og formen er mye bedre når jeg spiser mindre gluten og laktose. Så jeg kommer til å spise litt redusert av det uansett.
Ikke det at jeg er Ghandi akkurat…. Men det er nå sånn mener jeg, at ser man folk som har funnet ut lure ting, så er det jo ikke bedre enn å leve litt etter deres ord…
I mine øyne er det nemlig også sånn: Klart det finnes drittsekker, både her og der…Men det blir ikke færre, om VI blir drittsekker også!! Det viser seg jo bare igjen og igjen her i verden…at det hjelper NULL og NIKS å skulle “skyte folk snille”… Man kan ikke filleriste folk til å bli empatiske og sympatiske..
Det eneste som noen gang har hjulpet bittelitt på “slemme” folk, er faktisk å snakke med dem. Høre på hva de tenker. Spørre hvorfor de er så sinna, hvorfor de slår…
Og i litt sånn overført betydning så tror jeg dette gjelder både “gutten i gata”, “bølla på skolen” eller i litt større sammenhenger med land og politikk. Vi får ikke fred ved å SKYTE alle de “slemme”. Det avler bare mer hat…
Så her er mitt lille motto eller ordtak, som jeg laget for en stund siden:
(Nok en liten reprise i en veldig travel tid. Men ingen har vel vondt av å høre flere ganger om “krig og fred og sånt”… )
Det var ikke akkurat Paradise Hotell vi ankom på mandag, og jeg må vel egentlig si HELDIGVIS. Jammen glad jeg skulle slippe å måtte sjekke opp noen for å få et sted å sove liksom.. For å slippe å bli sendt hjem igjen… For etter en lang dag med massevis av forelesninger i går, var jeg glad jeg skulle dele SUITE med Kaisa. For mer behagelig reisefølge skal man lete lenge etter. Det var som å reise med en 25 år yngre utgave av seg selv… Sånn som jeg var på den alderen omtrent. Skravla gikk i alle pauser og til langt på kveld i går. Kjempekoselig!
Etter endt forelesningsrekke var det eplemost og proseco (?) og litt sløving på rommet, før det var middag: And. Ikke ofte jeg spiser AND altså. Kaker og mat er det hele dagen, og etter and og NOK en dessert var jeg nesten litt kvalm..
Men etter en natts søvn var vi klare igjen…
Klare for mer input, mer mat og mer av alt…
Og vi hørte og så til øyne og ører var nær ved å falle av…
Til slutt…etter 7 timer med input, blir man bare litt rar…
Nå er jeg hjemme igjen. Ikke akkurat et opphold på Paradise Hotell. Men på Hotell Scandic Park. Et hotell å anbefale, sikkert både til business and pleasure. Bortsett matsalen som var et mareritt støymessig var hotellet ikke SÅ langt fra paradis-standarden
Ikke akkurat slaraffenliv, nettopp ferdig med forelesninger om Læring på Digitale Flater. Men MYE god mat, MYE spennende å høre på, deilig hotell-seng i en suite. Jeg og Kaisa lever nå LITT konge-livet, før middagen, med beina høyt, kose-dress “light” og eplemost i glasset. “Rom-godtet” er på plass også så klart.