30 minutter forsinket. Bestemt meg for å ikke være irritert. Har ferie. Kjøpt mat, som jeg innhalerte da jeg omsider var ombord. Nudler fra Deli de Luca. Flyttet rundt som en nomade i starten av turen, pga alle som hadde venner de ville sitte ved siden av.
Så kom kuldegradene i vognen. Air condition som har overtatt kontrollen. Tillot meg å grynte litt. Spurte som en “snill liten gris” om det var mulig å skru ned Air condion bittelitt. Siden alle i vognen satt med boblejakke og hette på.
“Beklager- i denne vognen fungerer ikke AC!”
Hrmf…tenkte jeg…den funger litt FOR godt spør du meg…så godt at den har blitt sjefen i vognen. Siden jeg er litt reisevant for tiden visste jeg det var mulig å tigge til seg et teppe, så det har jeg fått. For plass i en varm vogn har jeg jo ikke..
Plutselig ble jeg litt engstelig… Kan ikke huske å ha pakket ned Salt og Pepper… Sitter de på et hotellrom i Bergen og piper nå, av sult og frykt og følelsen av svik?? Eller pakket jeg dem ned? Kan ikke huske at noen satt der igjen når jeg gikk heller…
Hm…For sjekke kofferten og sekken når jeg kommer fram.. I 23-tiden.. I mens kan jeg jo sitte her og tenke på hvordan jeg skal rekke å vaske alle klærne mine før NESTE tur jeg skal ut på… Dette var ferien sin med mange planer får man si! 🙂 Kadonk-kadonk…Toget nærmer seg Nesbyen…
Du har kanskje hørt om “danse-løver”? Folk som elsker å danse, gjør det så mye og med slik glede at de blir gode på det også.
Vel..jeg er en “ferie-løve”! Jeg har hatt så mange små -ferier i det siste, og lært meg å sett STOR pris på SMÅ turer på en slik måte at jeg er blitt god på ferier. Altså en “ferie-løve”. Denne turen har vært SÅ flott fra start til slutt. Jeg har nytt det sosiale, og jeg har jaggu meg nytt å være alene på en ny måte også.
Til og med god på å sove på natt-toget har jeg blitt. Vel…jeg sover ikke SÅ mye, men nok til at jeg funker som ei kule dagen etter i alle fall.
Ferien i Bergen startet på beste vis, med en skjønn gest fra en bloggvenn- Vestfrøken <3 Hun hadde lage igjen et kort og en kjærlighet på pinne på Bergens stasjon. En velkomst som var så skjønn, og som minner meg på hvorfor jeg blogger. Det er ikke fordi jeg skal bli “verdenskjent” og komme høyest på listene. Men det er fordi det gir så mye sosialt. Jeg møter masse hyggelige folk, noen bare på blogg og noen utenfor blogg-blokka også. Felles for møtene er at man kjenner at folk bryr seg om en 🙂 Det slår enhver liste-plassering ned i støvlene!!
Den fantastiske dagen fortsatte med båttur med min tvillng-sjel og tvilling-søster av en annen mor: Kjersti. Også hun startet altså som en bloggvenn, som siden har blitt min BFF i Bergen og en tvillingsøster i sjelen. Båtturen ble til bading….
…både med bikini….
…og med kjole. For når to som elsker å finne på rare ting kommer sammen, så må det bli noe “rart”. Og foto-shoot i kjole i vannet var det vi tenkte ville gjøre susen.. Kanskje ikke FULLT så elegant som vi hadde sett for oss, men det var en nye opplevelse og ganske så moro 🙂
Jeg fikk være med på grilling, og smake hjort. For når familien Jørgensen er samlet skal det ikke stå på mat og gode smaker. Kjempekoselig å bli kjent med familien til Kjersti <3
Fredagen var det båttur på mårran med spenning og moro. Diger fisk og flott famile. Åååå som jeg koste meg!!
Så var det duket for hotell-livet et par dager. Og før har jeg kanskje kjent litt stress på det å være i en fremmed by uten å være sammen med noen. Men denne gangen kjente jeg at jeg TRENGTE det og VILLE det, og jeg visste jo på forhånd at Kjersti skulle jobbe. Jeg trengte å få være alene, få samle opplevelser og inntrykk. Det skulle jo uansett bare være et døgn, før jeg så Kjersti igjen.
Jeg var klar som et egg i går morges og med alle “sensorer” på utsiden av kroppen, klar for å oppleve Bergen. All by myself 🙂
Jeg nøt hvert sekund og minutt av turen. Selv da jeg sto med tunga ut av gapet og snappet etter luft….Man kjenner jo at man lever. Og man observerer på en helt annen måte, alene..
Deilig var det likevel å se Kjersti igjen i går. Det er jo derfor jeg tar turen over fjellet, for å være med henne. Fineste Kjersti. Jeg nyter skravlingen, høre hennes planer og syn på livet, komme med mitt. Noen ganger tenker vi aldeles likt. Andre ganger tenker vi ganske så forskjellig. Det er flott det også, det beriker å ha folk i livet sitt man vokser på å være sammen med <3
Ferien ble avsluttet med Stand-up i går som du vet. Og hvis du ikke vet det, så kan du lese det HER
Og nå sitter jeg her i foajeen på hotellet, titter på livet og blogger fra en sofa. Tenker gjennom ferien: Jeg har liksom fått med meg ALT denne ferien. Alenetid, sosialt, vennskap, trim,natur, byliv, digre fisk og folk på tur uten antenner. Jeg har vært en svamp…Jeg har suget til meg inntrykk og opplevelser og svelget det med stor apetitt. Jeg har lagret minnene i minne-banken, og blitt en skikkelig “ferie-løve”.
Jeg mener selv jeg har en posjon sosiale antenner og andre følehorn..Det å ha en evne til å se hva som er passelig i ulike situasjoner kan komme godt med når man ferdes gjennom livet som menneske. Jeg tenker at det er viktig å ha i forhold til folk du IKKE kjenner, men også i forhold til folk du kjenner og liker godt. Det handler om empati, det handler om å se verden litt utenfor sitt eget ståsted.
Da jeg var på tur mot Fløyen i går kom jeg opp i to situasjoner hvor jeg tenkte at: -DETTE var rare greier!
Første situasjonen var da jeg peste som verst oppover svingene der, og sto med tunga nedi bakken og hostet. For det var ikke bare MEG, men ei japansk dame i sin beste alder. HUN hang som et slips etter sin mann som nærmest LØP oppover trapper og svinger. Han lå ca 6-7 meter foran henne, hele tiden. Som om de overhode ikke kjente hverandre, og ikke var sammen på tur. Hun derimot prøvde febrilsk å ta igjen forspranget hans, mens hun stønnet og kniste litt beskjemmet eller flau. Da tenkte jeg at jeg jaggu var glad jeg ikke var henne!
Hvor hyggelig var denne turen for henne? Og samtidig: Hva er det som fikk HAN til å sprinte fra den man er på tur med, når han hørte og så at hun ikke klarte å følge? Så han det ikke? Hadde han ikke de antennene? Var han på tur på “egenhånd” på et vis?
Den andre situasjonen var da jeg orget meg til oppi skauen der, ved klatrestativet. Jeg ventet fint på MIN tur, til to andre var ferdige der borte og de forsvant. Jeg var HELT alene og styrte på med å feste mobilen for å ta bilde. En tripod, en mobil og en rødhåret dame er vel ikke HELT usynlig for folk flest? Jeg sto nærmest klar til å begynne å “henge meg opp”, måtte bare rette en gang på kameraet. Der kom det en mann, og begynte RETT bak ryggen min og nærmest puste meg i nakken fordi han MÅTTE ta noen armhevinger i stativet akkurat da!!! Er ikke DET litt rart liksom?
Jeg snudde meg med armene i kors og en “Tante Sofie”- mine i ansiktet og stilte meg opp og ventet, mens jeg tittet bort på kameraet innimellom… Han var liksom HELT uanfektet. Han MÅTTE jo trene…Null antenner spør du meg! Dagen i går var super den, disse uten antenner ødela overhode ikke dagen min. Men de fikk meg til å tenke litt, det må jeg innrømme….
Hva er det som gjør at noen mennesker HAR antenner, og andre ser ut til HELT å mangle dem?
Hvis du ikke har fått med deg siste kvelden min i Bergen, så finner du den HER
Her skulle det vært et bilde av meg på Stand-up-scenen på Ricks. Men siden Kjersti var mer opptatt av å LE av meg, enn av å ta bilder, så ble det ikke noe bilde…før jeg var gått av…
Hm…trodde du på det? 😀 Vel, Kjersti har nok stått på Stand-up-scener, men ikke JEG. Og jeg ville i alle -fall ikke stått der før jeg hadde øvd bittelitt. Og det hadde jeg altså ikke gjort. Kjersti fikk NESTEN utfordret meg til å gå opp der BARE for bildets skyld, men jeg var LITT for redd at de skulle tro jeg var “ekte” og at det skulle bli stille i salen.. Kanskje en annen gang..
Nei…vi hadde altså denne feriens siste kveld sammen. Kjersti jobbet i går på dagen, så vi treftes på kvelden og spiste middag. Herlig kinesisk mat på en liten og enkel restaurant. Akkurat passe uhøytidelig og enkelt for to sånne som oss. Og akkurat passe mengde med mat.
Jeg fikk til og med tatt bilde av den før den FOR strake veien ned gapet..Grønnsaker, kylling og nøtter er så godt, at jeg var redd Kjersti skulle spise opp MIN mat før hun hadde spist sin egen. Hun så nemlig ut til å ha temmelig lyst på den 😀
Dessert på Espresso House. Kaffe latte og en liten cookie. Vi hadde akkurat nok tid til å få gått gjennom temaer vi ikke hadde fått snakket om på hytta. Deilig å ha en tvilling i Bergen, deilig å ha en tvilling sånn generelt <3
Så var det tid for Stand-upp på Ricks. Og det var altså en haug med andre som skule stå denne kvelden. Verken meg eller Kjersti. Kjersti kjente jo halvparten av dem, mens for meg var de totalt ukjente.
Det var 5 stykker på scenen i går. Og de var morsomme alle sammen. Men jeg tror faktisk jeg likte aller best førstemann. En kar i rullestol. Hysterisk herlig humor, virket veldig lite nervøs og hadde en egen evne til å “sette på plass” ei på 10. rad som gjerne ville vært på scenen selv tror jeg… Og NEI…jeg snakker IKKE om meg eller Kjersti 😉
Det var også en annen kar, som snakket om “gnagere”, og jeg angret jo bittert på at jeg ikke hadde tatt med Salt og Pepper, de hadde sikkert gjort suksess!
Tror ikke det blir meg oppå her noen gang, men hvem vet?
Det nærmeste jeg har kommet noe som MINNER OM vått disse dagene er faktisk badeturen med Kjersti på torsdag. Og selv DEN var i sommer-bekledning: kjoler 🙂
Hvis du vil se flere badebilder, kan du gå inn på Kjerstis innlegg HER, eller mitt innlegg om badnymfe HER.
Og skulle du ha gått glipp av dagens “ekspedisjon”, så finner du den HER.
Jeg vet du har sett denne kjolen før da. Måtte bare pynte meg litt for kvelden. Skal møte Kjersti nå. Ut å spise og så på Stand-up. Moro! Helt fantastisk å ha ferie. Koser rumpa av meg.
Hvis du ikke har vært innom bloggen her før og lurer på hvor kjolen er fra: Det er Fretex! Kjøpte for 150 kr. Super til sommerbruk.
Da er jeg klar for en liten kveld på byen. Min siste kveld i Bergen for denne gangen. Ha en fin kveld så lenge <3 Les gjerne om dagens lille “ekspedisjon” HER
Full av energi føyk jeg oppover veiene mot Fløyen. Ja for det VAR jo Fløyen jeg skulle til. Ikke med banen så klart, men til fots. Jeg har vært med banen før, og hadde lyst å gå litt i dag, bruke kroppen og kose meg på tur. Jeg var mukkens alene, eller det er litt jug for det var en haug med japanere, indere, franskmenn og turglade Bergensere. Men akkurat som turfølge hadde jeg ingen. Kjersti har jobbet i dag, og jeg VILLE gå tur alene. Jeg kjenner flere i Bergen jeg, men av og til er det deilig å være litt alene også.
Etter å ha sprintet forbi en haug med hus….opp noen trapper… og forbi noen…
…dyr…så var det sving -i-sving oppover en liten stund..Og om jeg var “tøff i trynet” i starten, og fnøs litt inni meg av kraftig påkledde japanere som skulle ta banen oppover…..
….så var jeg ikke SÅ tøff når det hadde gått en liten stund.. Måttte hvile både en og to ganger. Siden jeg er vant å gå på tur hadde jeg så klart med vann.
Når jeg hadde funnet igjen lungene mine, hadde Salt og Pepper mistet sine. Og satt PAL på en benk. Jeg lurte på hva de for slags slappfisker, og DET fikk dem på beina igjen.. For FISK vil de ikke bli beskyldt for å være…
Så da var vi klare for mer bakker oppover. Det er jo rundt 3 km rett opp (litt svinger da…), og det kan jo ta pusten fra noen og en hver..
Flottere kan man nesten ikke ha det en lørdag formiddag: Fuglene sang om kapp, sola skinte fra steg nr 1 opp bakkene, bekker sildret og 20 japanske ungdommer spratt oppover bakkene med musikk på full guffe og latteren sittende løst. ALLE koste seg altså!
Halvveis møtte vi på banen igjen…Men jeg er vel ikke FEIG heller. Skulle opp for egen maskin 🙂
Og jeg nærmet meg stadig.. Litt skjelven i fiskepuddingen… litt tørr i halsen…og VELDIG sulten…
Og SÅ var jeg oppe! Sammen med 20 glade unge japanere, et gammelt ektepar med stokk, et busslass med amerikanere, 4 lekne franske barn, og en drøss med “mannen i gata” som bare var på trim-tur…
Kaffe og is på toppen så klart! Og i dag ble det BÅDE og. Det betyr, at is erstattet overhode ikke lunsjen. Den var i tillegg til. For jeg var sulten som en ulv, og hadde sikkert gått ned flere kilo bare på turen opp..
Så var det klart for nedoverturen. NOEN er litt sløvere enn andre og tar den “enkle måten”….Kunne nesten tatt banen spør du meg…
Innmillom synes Salt og Pepper det blir litt VEL mye bilder, og da jeg satte fra meg sekken for å klatre litt, synes jeg de stirret oppgitt på meg.. Litt klandrende… Synes ikke du også? “Blir du ALDRI ferdig med bilder” liksom….
Men måtte klatre litt, så de fikk bare tåle litt sløving i sekken…
På nedover-turen fikk de sett litt av hvert. Og utsikten er jo ikke noe å lage på akkurat. Jeg tok “høyre-siden” opp, og venstre siden ned. Så vi fikk sett litt forskjellig.
Så var jeg nede igjen…Litt skjelven i kroppen, litt lav i blodsukkeret. Så ikke HELT stø på hånda.. MEN…jeg GIKK opp og jeg GIKK ned. Ikke noe juks! Fornøyd med meg selv jeg 🙂
Jeg er klar som et EGG!! Etter å ha sovet fra 23 i går, og helt til kl 8 i dag, var jeg SKIKKELG gira for dagens opplevelser. Hotell -livet gir en ekstra piff på batteri-oppladningen. Jeg sover aldri lenger enn til 6, så jeg har overladet batteriene mine 😀
Gjaldt å få i seg litt frokost, for dagen i dag vil garantert kreve litt energi..Egg, bacon, grønnsaker og litt kaffe må til.
Og med energien inntakt fortsetter jeg ut i verden. Dette er dagenes antrekk. Eller det er LITT jug… for jeg skal ikke ha dette i kveld.. Men det er formiddagens antrekk….
Så da kan du kanskje gjette hva jeg skal? Hva er det for slags aktivitet jeg skal bedrive på formiddagen/dagen? Og hvor?
Så da er jeg klar for Bergen, og håper hun er klar for meg! Ja..for det ER en “hun”, er det ikke?
Hvis det er bra vær, varmt i lufta, mange samlet og det blir servert god mat, kan man kalle det en fest…kan man ikke? Når det i tillegg blir “dans” og høy stemning, da kan man rett og slett kalle det “PARTY”.
Man ankommer litt sånn en og en, sånn som på bildene her…Men så etter at maten blir servert, så slår liksom alle seg løs…
Selv har jeg party på hotellrommet! Romgodt, rottentotter og blogging. Har kommet til byen, shoppet og vært her noen timer. I morgen venter nye opplevelser. Følg med 🙂
Hvis du har vært innom meg tidligere i dag, har du fått med deg at jeg nesten ble spist av en hai!! Eller i alle fall TRODDE jeg skulle bli det…Men når du er en liten rottentott er det faktisk nok å NESTEN bli spist av en Lange….som jo var den JEG var litt “skeptisk” til også..
Hvis du vil se noen bilder om hvordan man bader i kjole, kan du gå inn til Kjersti HER, eller se mitt innlegg Badenymfe
