Snøen har falt i Oslo, for første gang i år… Jeg og Karidansen ville ikke la DET stoppe oss. Det var lenge siden vi hadde hatt en foto-shoot, og akkurat en slik tanketom aktivitet passet perfekt i dag.
Vi krydret dagen med litt kafè-slarving og en liten tur for å kjøpe sminke, og vips så var dette en skikkelig JENTE og BLOGGER-dag.
Her er den nyeste ytterjakken min. En slags kåpe med A-form. Har ikke kjøpt skikkelig vinterjakke på 8-9 år tror jeg. Jakken er kjøpt på Mango. 1000 kr. Jeg har allerede levert den EN gang og fått ny, fordi strikkene til pelskanten røk. Men fikk greit ny. Og liker snittet og tykkelsen på den 🙂
Ville bare vise deg et bilde med gaven jeg fikk i går. De nye øredobbene jeg skal ha på til jul. Fikk av Vestfrøken i posten i går. Se innlegg om dette HER.
Ellers har jeg hatt en fin dag med Karidansen. Kommer bilder senere 🙂 Nå er det mat på gang her. Frodithen kokkelerer for første gang på sikkert flere måneder….
Her skal jeg gi deg oppskriften på kalorifattig “lørdagsgodt”:
Lag en avtale med en av dine gode venner
Stapp noen klær i en liten ryggsekk
Finn et passende foto-sted
Ta noen fine bilder av hverandre, eller naturen rundt
Gå på kafè og kjøp Chiapudding (Kaffebrenneriet)
Snakk om ting som betyr noe
Snakk om ting som IKKE betyr noe…fordi det er deilig det også
Gå en liten rusletur mens snøen daler
Ta en tur innom noen butikker for å kjøpe gaver
Jasså, du forventet deg oppskrift på søtsaker? Hm…Rart..
Finnes det noe bedre, eller GODT enn å tilbringe timer sammen med venner som betyr noe da? Jeg kaller DET lørdagsgodt 😉 Og ganske så kalorifattig egentlig. Men “næringsrikt” og energigivende like fullt.
I dag skal jeg treffe Karidansen. Det gleder jeg meg skikkelig til! Disse bildene fra tidligere viser liksom gleden ved å tilbringe timer sammen <3
Du tenkte kanskje nå at det kom noe fryktelig filosofisk og dypfølt… Og JA, det er mye av det om dagen i hodet mitt, og dermed på bloggen. Og når jeg begynner å snakke om livets mysterier liksom, DA må det virkelig være noe spesielt…
Jada…ganske spesielt, men ikke fryktelig filosofisk. Jeg har mine små fjase-øyeblikk, selv nå i en litt mer mørk periode.
Jeg snakker nemlig om:
Klatredyner!!
Og hva er så det?
Jo… det er i alle fall MINE dyner…. De oppfører seg skikkelig rart.
De klatrer på innsiden av dynetrekket, og blir liggende i en klump i ene enden.
Det rareste er, og et av livets små mysterier, er at min og Hr Frodiths dyner klatrer i hver sin retning. MIN klatrer nedover, og alt “fyllet” ligger nede ved fotenden, mens jeg har bare tynt dynetrekk oppe ved haken…
HANS dyne ser ut til å klatre oppover. Der ligger alt fyllet øverst, og litt slarkent dynetrekk blafrer nede ved fotenden…
Og det er jo ganske rart? Lurer på hva det kommer av.. Må være noe med måten vi sover på…
Tenk så viktig det er her i verden at vi bryr oss om hverandre. Tenk hvor mye det kan bety med et smil i forbifartene fra noen du ikke kjenner… Hvor mye det kan bety med et stryk på skulderen av noen du kjenner.. Hvor mye det kan bety når man faktisk bare SER folk, og viser det.
Jeg har kjent veldig på dette den siste tiden, etter at mamma døde. Hvor godt det kjennes at folk bryr seg. Bryr seg OM meg. At folk jeg kjenner sender sms-er og hører hvordan det går, hver dag. At folk stiller opp på ulike måter, fordi folk er forskjellige. At “fremmede” folk, som f eks bloggvenner jeg aldri har møtt, sender meg mail og meldinger på Messenger, fordi de vil gi klemmer eller annet. Det er skikkelig godt!
I dag var det EKSTRA hyggelig, for jeg fikk noe i posten, av en bloggvenn jeg kjenner litt etterhvert, men aldri har møtt. Samme flotte jenta la igjen en overraskelse til meg på Bergen togstasjon, når jeg kom til Bergen med tog i sommer:
Jeg fikk en melding i dag fra søsters, om at dørstokkmila var uhorvelig lang. Hun hadde planer om trening, men det viste seg å være veldig vanskelig… Dørstokkmila holdt på å ta knekken på hele prosjektet…
Vel… Her hos meg finnes det ingen dørstokk. Døra er låst, og dørstokken befinner seg borte hos naboen. Så jeg får i ALLE FALL ikke kommet meg på noe trening… Men jeg skal ikke ha på meg at jeg kommer med “tomme unnskyldninger” i alle fall… 😉
All min energi går for tiden med til jobb. Vi har nemlig en spennende uke foran oss, neste uke. Det er eventyr-uke på jobb, og jeg er klar til å være heks, regissør, kostyme-ansvarlig, snørrtørker, eventyrforteller, trøster, og alt mulig som kreves når 16 små-troll kommer på deltidsopphold.
Jeg ladet opp med litt fortelling om Prinsesse Blåhette på Fjernundervisning i dag. Elsker jo å kle meg ut, så jeg lar ikke en sånn sjanse gå fra meg. Fant på en bitteliten historie, og lot 2.klassingene møte Blåhette, litt knisete, med krone og blått hår, på skjermen i dag.
Et par av elevene ble elleville, og de andre var rimelig blide de også. Ikke hver dag de treffer en ekte prinsesse i undervisningen… 😉
De to dvergene er i fyr og flamme så klart. Gleder seg vilt til små barneføtter kommer dem løpende i møte, for å løfte dem opp. Salt og Pepper har jo vært med på Fjernundervisning, så så klart må de få lov å være med i neste uke. For å møte elevene på EKTE… En liten stund i alle fall 🙂
Planen er å lage et par små kroner til dem, slik at de kan være ekte prins og prinsesse, og innlede uke med et “smell”…
Vil ellers si tusen takk til alle som er innom meg, legger igjen kommentarer, sender meg mail, gir meg små oppmuntringer på Facebook. Tusen takk! <3
Jeg leser alt dere skriver til meg… Jeg svarer på noe…Andre ting svarer jeg ikke på. Rett og slett fordi jeg fremdeles ikke har energi. Det meste går til jobben.
Jeg kommer nok tilbake for fullt etterhvert, jeg elsker jo å blogge. Må bare få tilbake litt av “piffen”.
“Man må ikke spørre om meningen med livet, man må gi det mening”
Sitat: Håkon Bleken
I dag har vært en sånn dag.. En dag hvor jeg har gitt livet den meningen det bør ha. En dag med gode samtaler, frisk luft, trim, fine inntrykk og bittelitt sjokolade… 😀
Anna- Lena virket enda mindre i dag enn hun pleier å være… He-he… Uvisst av hvilken grunn, og det måtte vi så klart le litt av..
Turen gikk langs Alna-elva, fra Grorud og nedover mot sentrum. Et nytt rute/sti for meg. Litt urbant, og litt natur, til det endte opp i mest asfalt. Da jukset vi og tok T-banen resten…
Fantastiske lange, tynne bjørker, som vaiet i vinden. Vakkert og spesielt. Uansett vinkel.
Det var friskt ute i dag. Noen små minusgrader. Roser i kinnene.
