Jammen er jeg glad jeg jobber! Jammen er jeg glad i disse tider at jeg har i alle fall 8 timer i en liten boble.

 

Der svever jeg rundt, ganske så glad. Jobber konsentrert med ting som skal skje, har fjernundervisning med elever, er ute i snøen med Salt og Pepper og tar bilder til undervisning, diskuterer faglig, om tegnspråk og annet spennende. Fokusert, engasjert, smilende, ubekymret, litt ilter når det må til, men i det store og hele: i en ganske så sorgløs boble…

 

 

 

Så kommer man ut dørene fra jobben på ettermiddagen…
Plutselig tid til å se på mobilen, plutselig tid til å se på nettet og sidene på pc-en.. Og man blir som blåst av banen igjen!

 

 

 

ER du ikke redd, så SKAL du bli det liksom… Overskriftene skriker i mot deg! Hver jævla liten smittebærer blir telt opp, registrert, og smurt utover nettsidene…Bare sånn at vi skal få med oss ALLE liksom. TENK om vi ikke fikk med oss alle de smittede!! Hva da?

 

 

 

 

Boblen jeg oppholdt meg i blir nærmest blåst overende. Man blir liggende på bakken, og den kan lett sprekke. Da blir man VÅT, og muligens litt kald og skjelvende…. Og redd? For man SKAL vel bli redd, skal man ikke? Hva er ellers meningen med denne tellingen fra medias side. Det kan jo IKKE være for å roe oss ned i alle fall…

 

Jeg skjønner at myndigheter og de riktige folka må ha en oversikt… Jeg skjønner til og med at det ikke skal SKJULES for oss andre…bare for at vi skal beholde roen liksom…  Vi lever tross alt i et demokrati. Men fra DET , og til å smøre hvert eneste bidige tilfelle utover nettsidene hver halvtime!! Det er en mellomting liksom! Er det ikke?

 

Jeg er ikke REDD ennå. Jeg er vel en som tåler å bli syk tror jeg. Men jeg kjenner i alle fall at det “rusker litt” i den boblen min, hver gang jeg forlater jobben min på ettermiddagen…

 

 

#frykt #tanker #tankeflukt #virus #smitte

 

 

“Vi ville antakelig ikke ha bekymret oss over hva andre tenkte om oss hvis vi visste hvor sjelden de gjorde det.”
Sitat: Olin Miller

 

Jeg så dette sitatet her en dag, og tenkte jeg måtte dele det med deg. For det er jo sånn at mange går rundt og bekymrer seg for hva andre måtte tenke og mene om dem. Mange sliter med dårlig selvtillit, eller har problemer med det de skal gjennomføre i forskjellige situasjoner, fordi de er redd for hvilke reaksjoner som vil komme. 

 

 

Men egentlig er det bortkastet tid, og jeg må minne meg selv på det innimellom også. Fordi de fleste har ofte mer enn nok med seg selv i mange situasjoner, og er absolutt ikke noe opptatt av oss andre. Altså de tenker ikke så ofte noe om oss overhode. Så vi kan bare legge bort de bekymringene 😉

 

 

 

 

#tanker #ordtak #sitater

 

” Hvis jeg kunne klatre på en himmel klar og blå, ville jeg finne meg en venn å skinne på.”
( SItat: Lillebjørn Nilsen)

 

 

Kunne det sies på en vakrere måte? Tror ikke det. Lillebjørn Nilsen er fantastisk med ord. Tenk om vi var solen liksom! Å kunne klatre opp der, og skinne på noen man ville gi litt ekstra varme og kjærlighet 🙂

 

Jeg kjente på bittelitt sol i dag. Var en snartur ute for å lufte snuten. Ble smaløyd og glad, fordi jeg måtte myse litt ekstra. Fordi “noen” skinte litt på meg…

Kjøpte meg chiapudding og ruslet litt på løkka. Egentlig en snabla slakk dag, men godt med noen sånne også 🙂

 

I morgen blir det også sol, bittelitt. Deilig.
I morgen skal jeg også skinne litt på noen om jeg kan, her nede i fra. For klatre på himmelen kan jeg ikke..

 

 

 

Her finner du smittefarlige Frodith, og litt om gårsdagen..

 

 

#sol #chiapudding #lillebjørnnilsen #sitater

 

Nå har jeg skrevet et innlegg som er SÅ fullt av VIRUS at du kan regne med at maskinen din går dunken i løpet av et sekund.
Selv vil du antagelig bli liggende hjemme med hodepine, hoste, vond hals, snyting og alt annet som er knyttet til VIRUS.

For nå er “eteren” så full av VIRUS at jeg har blitt “smittefarlig”. Altså jeg går litt “bananas” av alt dette VIRUS-pratet. Ikke bare er det skummelt, skremmende, farlig, plagsomt, inntrengende og hjerne-besittende….Neida…det er DØRGENDE kjedelig å høre om det hele tiden også!!

 

 

Kan vi SLUTTE å snakke om VIRUS for noen timer??!  Bare ta en liten pause fra det liksom? Hvis ikke kommer jeg som sagt gjennom skjermen og smitter deg!

 

VIRUS meg her og VIRUS meg der. Og mest av alt: VIRUS på sykehuset. En ting er sikkert i alle fall, hvis jeg blir syk skal jeg IKKE på Ullevål. Der er alle VIRUS-syke omtrent. Men er jeg VIRUS-syk kan det kanskje ikke blir verre? Eller kan man få dobbel-corona? Hvis man er syk fra før, og får alle de ansatte på Ullevål sine VIRUS i tillegg? 

 

Avslutter med et lite VIRUS-dikt, for å forsikre meg om at ørene dine er proppet med ordet virus, og at jeg garantert har smittet deg med VIRUS. Eller VIRUS-fobi…..

 

V- verden våkner virkelig! Virus! Vaksine? Virkelig vanskelig 

I- irriterende ideer infiserer individene. Industrien inngangsetter inntektsgivende ideer:

R- rengjøringsprodukter, reagensrør, ryktespredning

U- Ukens uvisshet: utvikling? Utsiktene utover uken? Utvidelse? Uroen ulmer

S- Sånt styr skremmer. Skal samfunnet stresse så satans, så streiker Frodithen!

 

 

#virus #smitte #dikt 

 

 

 

 

I går feiret vi bursdagen til min flotte nevø. Han er skikkelig fin fyr. Blid, lun, morsom, snill og omsorgsfull, lyttende og klok. Og siden han ble 30 ba han familien på en utekveld. Det er lenge siden han ble 30, og det ble invitert litt sent så noe frafall ble det. Vi som var der koste oss imidlertid VELDIG! 🙂 

Først var det shuffleboard på Kulturhuset i Oslo. Skikkelig moro. Aldri prøvd før, men minner litt om curling, men med NOEN ulikheter som du ser: Ikke på is, små “stener”, ingen koster osv..

 

 

Vi var to og to mot hverandre, og som du ser må man være veeeeldig konsentrert. Ikke at det hjalp stort. Jeg var ikke spesielt god, men moro var det likevel.

 

 

På hver sin bane, jeg og nevøen. Banene har sand som gjør at stenene slider fint bortover. Vi spilte i 2 timer. Absolutt en aktivitet som frister til gjentakelse..

 

 

 

Nevøens flotte kjæreste. Hun var rimelig god til å spille. Tror hun har øvd litt i smug 😉 

 

 

Etterpå var det middag på Tijuana på Grunerløkka. 

 

 

Spennende og spesiell utsmykning på veggene, mexicansk stil så klart.

 

 

 

 

Nevøen og kjæresten kler hverandre veldig. Både utenpå og inni. 
Hun er som han: morsom, blid og lattermild, snill, omsorgsfull, og alvorlig og lyttende når det trengs <3

 

 

Jeg er jo en skikkelig feiging når det gjelder mat, og mexicansk er nok den vanskeligste. Mye “klisj” som jeg ikke er så glad i, spesielt i rømme-stil… Og det er ikke overalt det STÅR. Så jeg endte opp med dette, enchiladas, , og jeg LIKER jo ikke sånt hvitt klisj. Men siden det er mye salsa i bunnen av tallerkenen så jeg en mulighet. Jeg snudde enchiladaen, så jeg fikk badet det hvite i salsa, og slapp å SE DEN…Det gikk så fint!! Gnafset i meg på EN-TO-TRE.

Og det var ikke rart for vi ventet vinter og vår på å få maten…Jammen godt denne gjengen koser seg veldig sammen, for det ble mye ventetid. Da hjelper det å ha godt selskap:-D

 

Bord var bestilt på forhånd, og vi FIKK bord. Men så virket det som de ikke husket at vi var der etterpå… Veldig travelt, det er greit, men vi måtte spørre etter menyen for i det hele tatt få bestilt. (etter en 15 minutters tid)
Noen ting måtte vi bestille MANGE ganger før vi fikk  og av flere forskjellige kelnere. Maten var litt lunken, og selv en øl var vanskelig å få til bordet. Bortsett fra en kar, som muligens var hovmester, som måtte ordne opp til slutt, så virket de andre verken så veldig hyggelige eller særlig service-innstilt. 

 

Jeg anbefaler ikke restauranten, det må jeg si. I alle fall ikke på en lørdag… 

 

Men selskapet, familien min, anbefaler jeg på det sterkeste!! Takk for en hyggelig kveld! Både morsomt og koselig var det 🙂 

 

 

 

 

Vil du se noen RARE bilder, trykk HER

 

 

#mat #restaurant #tijuana #mexicansk #kos #bursdag #familie