Hele området er fullt av markblomster. Store fargerike enger og saftige gressområder fulle av høye markblomster. Uklippet og herlig.. SÅ mye natur…Så mye naturlig.. og ekte. Samtidig..så mye menneskeskapt og plassert. Unaturlig..
Likevel har de, på Kistefos Museum, klart å få disse to tingene til å henge sammen, framheve hverandre. Det er som vevd sammen. Føles ikke unaturlig..
Det eneste jeg lurer bittelitt på er: “Hva i all verden skal de med den ballen helt oppe på toppen der? Hvorfor strever de med å få rullet den helt opp dit?”
Vi har en fantastisk verden, som den ER.
Vi har en fantastisk verden, som vi har laget selv.
Og av og til klarer noen å kombinere dette helt perfekt <3
Hvis du vil se flere bilder fra Kistefos Museum kan du se f eks:
Men speiler dette faktisk virkeligheten på mer enn en måte?
Er det ikke sånn verden har blitt, at vi er mer opptatt av å fyke rundt med disse duppedingsene mellom fingrene, for å “avbilde” virkeligheten eller oss selv, via selfier eller via speilet…
…
….enn å faktisk VÆRE i naturen, eller være tilstede i naturen og oss selv, her og nå?
Der fikk du noe å reflektere over! For det er nemlig OG en refleksjon En liten ettertanke, en liten betraktning, en refleksjon..
Her er bygget som heter “The Twist” som ligger på Kisefos Museum. Inn der var det mye forskjellig kunst: En del av verkene tar opp dette med å være en del av et stort samfunn, og hva som er positivt og negativt med det. Og derfor passer utstillingen godt inn i nåtiden. Det finnes noen ulemper med å være så tett på hverandre i ett utvklet samfunn, men det er jammen mye bra også..
Denne herlige bamsen satt på Kistefos Museum i går. Tittelen var “Monsterbjørn” tror jeg. Han ser ikke så sinna ut egentlig, mer lei seg. Men det kan være mye sinne i en trist “bjørn”…
Jeg er LITT sinna i dag selv, og kunne nok godt “satt meg på noen”. Jeg får ikke tilgang til kontrollpanelet på bloggen, fra pc-en. Får melding om at ikke siden eksisterer. Merkelig. For jeg FÅR tilgang på mobil og nettbrett. Og gudskjelov for det. Man blir jo mannevond og i “slagbjørnhumør” av å ikke få tilgang på bloggen når man vil!! Det er noe alle vet…
Så…får bare håpe at blogg.no kan gjøre noe med det, ELLER at det “går over” av seg selv. Det hender det også … Så blogger jeg fra nettbrettet så lenge.
I mens skal jeg strikke, gå tur og pusle med mer bilder. Været er godt, og det finnes viktigere ting enn blogg, selv om den er “snabla” god å ha innimellom
En fantastisk dag må jeg bare si! Som du så av morgeninnlegget mitt var jeg på vei ut i den store verden på noe “hemmelig”. Vel…så veldig hemmelig var det ikke, ville bare se om du kunne gjettet det Ikke så mange som prøvde seg på det, men jeg visste at Hanne Beate visste, fordi jeg avslørte på Facebook-siden hennes i går at jeg skulle dit..
Jeg har altså vært på Kistefos Museum, med Anna-Lena. Og det skal jeg love var en opplevelse. Nesten umulig å beskrive, fordi det var å så MYE, både ute og inne. Men jeg er nok litt ekstra “svak for” tingene ute. Det minner bitteitt om Ekeberg Skulpturpark. Noen av samme kunstnerne som stiller ut i begge parkene. Men dette området var helt utrolig vakkert å ha en slik skulpturpark. Jevnaker er stedet. Du MÅ dra dit!
Det er mye jeg har lyst å vise deg, men må dele opp litt.
Det er to innganger inn på Kistefos. En i hver ende på en måte. Og det er skikkelig smart, fordi det er da parkering i begge ender. Og i dag var det MENGDER med folk der. Vi dro kl 9 for å være der ved åpningstid. Slippe køer og trøbbel med parkering.
Ved ene inngangen står man og titter inn
Men bare den som går helt inn får virkelig se alt det fantastiske…
Tegnestifter- king size
“Face off”
“Octopus”
Tok oss en matbit på en benk på slutten. Køene var blitt lange, og vi hadde heldigvis med litt niste
Dette har vært en strålende dag, masse inntrykk som kommer til å bli værende en stund. Jeg skal legge ut noen flere bilder i morgen. Dette er kanskje et av de flotteste museene jeg har vært på. Garantert den flotteste skulpturparken i alle fall. Og jeg har faktisk vært på en del. Det er så viktig med sånne inntrykk. Det er så viktig med sånne dager. “Mat” for sjelen…på et vis…
På vei til noe jeg tror blir veldig spennende og gøy. Og fint for øynene. Tidlig pån for å inngå kø og menneskemengder. Du kan jo gjette hva jeg skal, mulig jeg gir noen tips underveis
Kaffe med Hr Frodith i tidlige morgentimer lenge før verden våkner “Snille” nyheter på repeat Havrelunsj som roper i kjøleskapet
Rusle lettskodd i deilige varmegrader Slaskete bukser, slaskete bluse, slaskete Frodith Kaffe-slabberas på østkanten Jukse-lunsj som det smaker sommer av
Små-planer i en planløs uke Stillhet i en rolig hjerne Myke stoffer mot en fornøyd kropp Klør meg litt på låret, fordi jeg kan
Noen ganger er jeg en skikkelig filosof. Fordyper meg i de rareste tanker, og elsker å se ting fra en annen vinkel.. Leke meg med ord, og skrive dikt om alle raritetene..
Noen ganger prøver jeg å tøffe meg litt, men blir som regel avslørt…Er overhode ikke noe tøff, når alt kommer til alt..
Noen ganger er jeg litt ertete og rampete…Men bare på en snill måte. Slemme ramper liker ingen….
Noen ganger tenker jeg på det som var…og som aldri blir igjen. Litt nostalgisk og trist, på min måte..
Noen ganger er jeg bare Frodith. En helt alminnelig hverdags-Frodith. Med alt det fører med seg…
Noen vennskap har man hele livet. Man møtes, det er noe som sier KLIKK og så varer det livet ut. Man kommer seg gjennom hva det skal være sammen, fordi det er HOLD i vennskapet.
En slik venn er bestisen, Anna-Lena. Vi har bodd sammen, jobbet sammen, reist sammen og hatt utrolig mye moro sammen. VI har grått sammen, diskutert, tullet og fjaset, eller hatt dype samtaler. Men jeg kan ikke huske vi har kranglet. Aldri.
Bilde under er fra vi var 19 år. En snartur hjemme fra folkehøyskole-livet vi levde da..
Holde hånden min forsiktig og vart. Side om side. Ikke foran og bak Ikke først eller sist
Holde hjertet mitt forsiktig og vart Slik jeg holder ditt
Side om side Ikke foran og bak Ikke først eller sist
Vennskap Som sommerfuglens dans Lett, fargerikt, skjørt
Handle with care <3
Og så kan du få se det på tegnspråk. Jeg oversatte det til tegnspråk, og gjorde det på tegnspråk i bryllupet til Anna -Lena. Fordi tegnspråk er vakkert for alle, døv og hørende… Og fordi det illustrerte vennskapet.
Ja, det er en del av dem på Grunerløkka… Jeg mener ikke nødvendigvis meg, selv om jeg følte meg en smule “gal” i dag. Litt nær ved å gå på veggen liksom… Mye regn, lei strikking og “husarbeid”.
Det er søndag… men på “Løkka” gjør butikkene som de vil…For det er vel strengt tatt ikke lov å ha åpne butikker på søndag? Så sant man ikke er en “Brustad-bu” eller en souvernir-butikk..Og disse på “Løkka” kan ikke defineres som noen av delene…
Men åååå, så koselig det er. Gudskjelov at det er på “Løkka” rebellene bor, eller i alle fall driver butikker! For søndagsåpne butikker, som er åpne fra 11-16 er bare koselig, og ikke det minste plagsomt
Etter en liten titt i butikker, tok jeg en kaffe på Kaffebrenneriet. Der er det HELT greit å sitte alene å filosofere… OG spise
En liten ettertanke, en liten betraktning, en refleksjon..
