Når ting er litt “ugreit” på enkelte områder, så er det ingenting som slår noen timer med Mammaen til Lille Supermann, og en middag med Store Supermann 😀
Hører du meg når jeg gråter lydløst? Ser du meg når de usynlige tårene renner i strie strømmer? Kjenner du kroppen min riste når jeg hulker uten en eneste bevegelse?
Hører du de illsinte ropene min skreket uten stemme? Ser du de knyttede hendene mine dirre av harme under bordet? Kjenner du hjertet mitt hamre med opprørte slag der under brystkassen?
Neivel…så ikke tro at du vet hvordan jeg har det da… Ikke tro du vet helt nøyaktig hvem jeg er.. Jeg er ikke bare det du ser, hører eller tror du vet.
Jeg er antagelig noe helt annet… Antagelig noe mer…
Det har regnet… I HELE dag… Små våte dråper har pjusket ned.. Ikke fossregn liksom. Nei, små fine dråper, som har laget bakken våt. Men ikke meg. Jeg har hatt regnjakke så det har gått fint..
Dagen har vært fin den. Startet med å farge håret. Frokost på kafe, fordi det er deilig å sitte å betrakte folk mens man spiser kaldgrøt. Trikken til byen for å kjøpe klovneneser. Siste uke med elever blir sirkusuke. Og da må man jo ha klovneneser. Vasket opp. Laget middag…
Sånne trivielle ting. Sånne ting som gjør dagen fin, fordi tempoet er lavt, og jeg kjenner at jeg bare går rundt og ER. Og det er en undervurdert tilstand, som man ikke skal glemme verdien av.
En dag fylt med trivielle ting. En helt fin lørdag. En koselørdag 🙂
Hva har du gjort i dag?
Danset i regnet? Hoppet i sølepytter?
Eller bare ligget og latet deg på sofaen?
Før var grafitti en opprørsgreie. Det var noe pøbelen drev på med i nattens mulm og mørke. Ungdommer med sprayflasker som skrev slagord, “navnet” sitt eller sinte meldinger på offentlige bygg. For å riste litt i folk. For å få ut litt “gruff” muligens. For å vekke folk litt av “dvalen” sin… Se oss! Hør oss! Vi er ikke DERE! Vi er mot alt dere er. Litt på en måte slik pønken gjorde på 60 og 70-tallet. Vi gir f… hva du mener, og vi viser det!
Grafittien eller “street arten” har endret seg.. Folk LIKER det. Folk BER om det. Folk vil ha det på husveggene sine, og nå også faktisk i stua si kanskje? Opprøret har blitt “stuerent” for å si det sånn!
Rett nede i gata på Grunerløkka ligger et galleri som heter M35- Collective Det er stadig nye kunstnere som henger der i lokalet over Kiwi-butikken. I dag dundret hip-hop -musikk ut gjennom dørene der, og jeg så det var nye kunstner på plass.
En 25 år gammel kunstner, som visstnok startet kunstkarrieren som 10-åring, prydet veggene der inne. Han har trukket grafittien inn fra gata, og opp på lerret. Meningene er på plass, fargene og det rebelske…Men nå er det til salgs, for å pynte veggene i stuen din om du vil!
Kunstneren heter Salke1…Eller det er et kunstnernavn så klart. Gutten het: Christoffer Henriksen. Mye spennende å se på der, anbefaler absolutt å stikke hodet inn der om du er på vei forbi 🙂
Kravet om likhet, at man skal være LIK, lever i beste velgående. Mange prøver å hevde at de er FOR forskjelligheter, FOR et fargerikt fellesskap, FOR individualistisk tankegang. Men når man ser litt bedre etter er det ofte sånn at disse forskjellighetene er satt pris på, så lenge man er lik NOEN, og aller helst dem selv. Man kan ikke rett og slett bare være HELT ulik! NOEN skal man likne. ET sted skal man passe inn.
Passer man ikke inn i de gruppene man BØR passe inn i, så kommer det reaksjoner. På en eller annen måte. Tror du at du er bedre enn andre? Eller tvert om: Har du ikke valgt hvor du vil høre til ennå?
For det å bare være seg selv holder tydeligvis ikke! Man bør helst høre til et sted. Og du bør helst gjøre et klart valg, hvis ikke plasserer noen andre deg. Ut fra hvor de selv mener.
Det blir i mange sammenhenger lettere både for en selv, og for folk rundt en, hvis man kan defineres INN i en eller annen “boks” og ut av en annen. Mange blir “tryggere” av det. De vet hvor de hører til. Andre tror de forstår bedre hvem du er… Hvis du er lik NOEN..
Vel- jeg er ikke LIK! Jeg er bare MEG! Og jeg vil veldig gjerne bare være det, om det betyr at jeg ikke passer inn verken HER eller DER.
I dag har vært en veldig hyggelig dag 🙂 Koselige gratulasjoner både her og der: telefonen, bloggen, Facebook og i messenger-chatter. I tillegg har jeg fått klemmer og gratulasjoner både fysisk og i chatter fra fine kolleger. Superkoselig <3
To bloggere har i tillegg laget blogginnlegg til meg. DET er koselig det! Blir så glad at jeg smiler omtrent rundt hele hodet 🙂
Både Vera Lynn og Natheless har skrevet kjempekoselige innlegg <3 Gå inn og les da vel 🙂
Tusen takk til alle som har vært med å gjøre dagen så koselig 🙂
Etter jobb har jeg vært ute med Hr Frodith og spist middag, og nå ligger det en IS og lurer i kjøleskapet, og bare VENTER på at jeg skal spise den opp!! 😀 Og jeg er jo ikke vanskelig å be, så HER kommer jeg!!
I dag tenker jeg på at jeg er glad for at jeg bor i et land med fred. I dag tenker jeg på at jeg er takknemlig for at jeg har det så bra som jeg har det I dag tenker jeg på at jeg er glad for det livet jeg har I dag tenker jeg på at jeg er glad for at jeg lever
Dager som i dag gjør meg ofte litt tankefull. Nyttårsaften, 17. mai, slike dager: feiring av dagen i dag, samtidig nye begynnelser på et vis. Forskjeller, likheter, alt blir så tydelig på sånne dager. Fargene blir sterkere, følelsene større.
Samtidig er jeg MEG, sånn som jeg alltid er. Og veldig glad for det. Fordi jeg HAR mye å være glad for!
Jeg hadde bestemt meg for at den nyinnkjøpte festdrakten skulle luftes, selv om vi ikke hadde planer om å farte ute i dag. Oslo er som regel stappet med folk på 17. mai. Og etter to år med folketomme gater så regnet jeg ikke med at det i år ville være tomt akkurat.
Så her ble det en snartur i gatene der jeg regnet med det var tomt. Var innom noen butikker. Kjøpte meg god kaffe og rundstykker til lunsj. Ellers kost meg hjemme.
Blir nok en aldri så liten middag ute i dag. Hvis vi får “plass” noe sted. Har ikke bestilt..
Håper du har hatt en fin 17. mai-feiring. Enten hjemme i sofaen, ute i gatene, på frokost med venner, i telt alene, på båten, i garasjen, eller hvordan du nå enn har valgt å ha dagen 🙂
Et par år har det vært sånn at Salt og Pepper måtte ta jobben med vinking fra balkongen, fordi kongeparet ikke kunne stille.
Sånn er det jo ikke i år. Harald og Sonja kan selv vinke i timevis, og Salt og Pepper kunne hvilt labbene sine. Vel, nå er behovet for å komme i rampelyset litt større enn behovet for å hvile. Tror de er rimelig lei av den hvilingen som er i forhold til bloggen i alle fall. De er jo i sving på jobben titt og ofte, men DET er tydeligvis ikke nok.
Så hvis du skulle bli lei av å se på den digre skjermen i stuen din…
Hvis du blir lei av å se Harald og Sonja stå og vinke og vinke og vinke…time etter time….
Hvis du blir lei av is, pølser og brus…
Hvis du blir lei trengsel på stedet der du bor,i kø for å få deg en kopp kaffe…
Hvis du ikke skulle orke å ta turen ut i dag i hele tatt:
-Lag deg en kopp kaffe hjemme og nyt i sofakroken. Bytt ut den store skjermen med den “lille skjermen” i stedet for. Så får du se både “kongen” og “dronningen” og et lite barnetog her inne også. Og Salt og Pepper får sin tilmålte tid i rampelyset 🙂
