Stille sniker morgenen seg inn
Med små forsiktige kremt står den der i en døråpning på klem
“Hei, det er morgen. Verden venter!”
Jeg snur meg døsig mot det halvåpne vinduet
Ser dråpene fra himmelen danse Riverdance på bordet utenfor
Javisst er det morgen
og en ny dag venter utålmodig på meg
Jeg har vært på en eventyrlig plass i dag! Se også på innlegget “Jeg fant-jeg fant”, der ser du mer av den flotte plassen jeg har vært på:
Helgøya! Det er virkelig noe for seg selv. Så mye flott natur og koselige omgivelser. Vi tok kaffen i denne koselige hagen. Vakre blomster, grønt gress, humler som summet, og i kafeen solgte de Napoleons-kake!
Vi fikk nesten ikke satt oss ned før vi gafler i oss.
Dette har rett og slett vært en fantastisk Road -trip. Nå er jeg på “Maura hotell” 
Dvs min barndoms -venninnes lkoselige leilighet hvor jeg skal overnatte.
“Hva fant du?”, sa den gode hjelperen.
“En eventyrlig idyllisk øy midt i Mjøsa”, sa Frodithen.
Da legger jeg i vei ut i verden, NESTEN som Askeladden…
Litt større “skjeppe”, litt bedre sko vil jeg tro, men klare utsikter hele veien for mat i magen. Mitt eventyr er målrettet og trenger ikke stoppe i ukjente hus underveis for å spørre syvende far i huset om mat og lys for natten.
Neida…Jeg skal treffe min første bestevenn igjen og overnatte der 
Følg med! Det blir nok noen bilder i alle fall fra dagens eventyr
For MEG gjør det det. Jeg sier ikke at det må være sånn for alle… Men for MEG kommer det an på hvilket fokus jeg har. Hvor bra dagen skal bli. Hvordan livet mitt skal være.
Jeg kan la de positive sidene ved hverdagen og livet mitt komme i forgrunnen. Eller jeg kan la det at verden legger inn “snubletråder” få mest fokus. Det er mitt valg mener jeg. Det ER “snubletråder” i livet mitt også, tro ikke noe annet. Men jeg lar de få minimalt med oppmerksomhet. De FORTJENER IKKE den oppmerksomheten!
Det betyr ikke at jeg ikke tar de inn…de dårlige tankene. Jeg tar de INN, gjør det jeg MÅ i forhold til dem og så sender jeg de på “hue ut døra”….Det betyr at de ikke får mer fokus.
Når vi snakker om fokus…
I dag har jeg møtt Monica. Hun er en av bloggerne som var på bloggtreffet i Trondheim. Hun er nyinnflyttet nabo i blogg-blokken min, men har ennå ikke åpnet “leiligheten”. Men det KOMMER!
Monica er en superflott dame. Kjempekos og lett å prate med. Og slik jeg oppfatter det en dame som fokuserer på det som gir henne energi, og lar det andre fare av gårde så fort råd er.
Jeg hadde det kjempekoselig i dag, så dette skal vi helt klart gjenta.
Takk for en veldig hyggelig formiddag Monica!
Og plutselig et lite nabovarsel:
-DET ER ÅPENT I LEILIGHETEN TIL MONICA Trykk på ringeklokka
Jeg ba “her om dagen” om fotooppdrag jeg kan gjennomføre. Snike meg rundt å prøve å fotografere alskens rare forslag. Jeg har NOEN begrensninger, men ikke mange. Jeg tolker oppdragene på min måte, så jeg kan få til det meste. Her er oppdragene jeg har fått så langt, og deres oppdragsgivere 
Her er oppdraget fra Solliv:
Et forelsket par
Å avbilde forelskede par er ikke lett. Hvis man finner et ukjent forelsket par og klarer å få snik-knipset et bilde av dem, så er det jo uansett ikke lov å legge ut bilder av dem hvis jeg ikke har spurt dem.. Og hva er da vitsen med snikingen, om man må spørre om bruken? Da kunne jeg like godt spurt i forkant: “Hei, kan dere kline litt og se veldig forelsket ut? Jeg trenger det til et bilde på bloggen min!” Og DET tør jeg jo ikke! Det er grenser! 
Men jeg tolker jo ting som sagt på min måte. Så løsningen over synes jeg er veldig bra, om jeg får si det selv!
Som et ledd i Pride-markeringen har Sofienberg kirke utstilling i kirkerommet, og jeg var innom der i dag. Anbefales! Der fant jeg dette veldig forelskede paret over her <3
Har du forresten sett hvem jeg var på kafe med i dag? Noen gjettet, men HER er svaret
Hei og hopp!
Det er lørdag, hvis du ikke visste det. Det er fri…i alle fall for meg. Dagen ligger blank og fin foran meg, men det skal den ikke være lenge. For jeg HAR en plan. Skal på et koselig treff
Så kan regnet bare prøve å vaske oss vekk. Tror ikke det blir lett
Jeg får meg en liten gåtur som start, så mulig jeg får gjort noen fotooppdrag underveis også.(sjekk linken hvis du lurer) Det er jo ikke like lett å gjennomføre alle sammen. Det står ikke akkurat oppstilt langs veien: forelskede par, humler som sitter stille på blomster eller badenymfer
Ha en god lørdag så lenge!
Så kan du jo spekulere litt på hvem jeg skal treffe, hvis du får lyst
Noen ganger blir jeg overrasket. Gledelig overrasket.
Jeg mener…Jeg stod helt i sine egne tanker i dag…
…og plutselig kom et vilt fremmed menneske bort til meg og sier med høy stemme:
“Hei, du, den kjolen din er skikkelig fin!”
Jeg ble skikkelig overrasket, men aller mest glad! Ukjente folk sier sjelden sånt. De tenker det kanskje, men sier ingenting. Og da aner jeg jo ikke om det er andre enn meg selv som synes jeg er fin
Jeg blir jo skikkelig glad i sånne fargerike kjoler.
Kanskje hun ble litt glad hun også. Fordi hun elsker kjoler, sånn som meg. Og fordi hun elsker farger, sånn som meg. Kanskje…
I alle fall gjorde hun meg glad med komplimentet hun ga meg! Et kjole-kompliment og det på en kjole-fredag til og med!
Han så seg rundt med store redde øyne. Hodet virret hit og dit. Flakkende øyne. Så framover. Mumlet noe. Så bakover. På meg som kom ruslende for å sette meg på det ledige seter BAK han.
Han flakket og flakket, til han plutselig satte øynene rett i meg. Skremt:
“Kan du holde litt avstand?”
Jeg skjønte knapt hva han mente. Men så kom jeg på Covid, Corona, alt sammen.. Han på setet der så ut som han nettopp var ute i verden på sitt første besøk etter at det “åpnet”. Kanskje var han faktisk det.
Jeg synes han virket litt “rar”.
Rart hvor fort definisjonen på rar kan endre seg. En periode her midt i “gryta” var denne oppførselen overhode ikke “rar” på trikken.
Jeg sa ingenting, tenkte det beste var å la være…
Jeg hadde lyst til å si verdensmester…men det finnes vel en og annen til i verden som KANSKJE surrer like bra som meg.
“sum-sum”….
Neida… ikke sånn.. Jeg sa ikke summe
Jeg sa surre!
Ja, Norges-mester for holde da. Jeg er nemlig rimelig god på å bruke dagene til å surre. Men det krever TID for å kunne surre. I hverdagen surrer jeg null og niks. Ingenting rett og slett. Alt er i system og må gjennomføres. Det finnes ikke tid til surring…
Men når jeg plutselig har litt tid, som i feriene. Så er jeg mester i surring. Jeg slasker rundt, jeg later meg, jeg gjør ingenting i løpet av mange timer. Bare går rundt og ser, surrer, kjenner at jeg bare ER TIL. Jeg legger planer, sånn at ikke surringen skal ta helt overhånd.. Surringen blir derfor bare noe jeg gjør i MELLOM.. Deilig!
Men nå er det noen planer som venter i kø her først, før jeg kan surre litt igjen:
En koselig date både i morgen og på lørdag, med fine jenter.
Og søndag drar jeg på mini-ferie til min aller første bestevenn. Vi skal på utflukt, vi skal skravle og kose oss. Slik man gjør på mini-ferier. En overnatting er nok. Da er man på tur
