Kjolefredag med sus i serken…

Høres kanskje elegant ut? Sus i serken…
Og tanken var at det skulle bli en feiring av kjolefredagen, med blafrende flott kjole og jeg så elegant oppå husken der med håret virvlende i vinden som farten av husken laget…

…. 
Vel, jeg må begynne å huske på at jeg ikke er “bygget” så elegant at det gjør noe 😀

 

Det kiler jo så veldig i magen! Og jeg begynner jo å lure på hvordan jeg i all verden skal klare å stoppe igjen…komme meg av… Hjææælp!

 

 

Heldigvis hadde jeg med to gode hjelpere som kunne hjelpe meg å få stoppet farten igjen 😀

 

 

“Og så er det liksom et helt ÅR til neste gang!”

Når man har blitt “Lucia-freak” i voksen alder, så kan det liksom ikke bli NOK “Lucia-toging”!

I år har det vært min makker på småskoletrinnet og jeg som har ladet opp til “Lucia-toging”. 
Vi har vært hos lærerne på ungdomstrinnet og bedt på våre knær om vi ikke kunne få ,”vær så snill”, lov å overraske litt når de underviste elever på fjernundervisning. Vi var altså tog på digital undervisning 😀

 

 

Væpnet til tenna med Lusse-katter, lyskrone og glitter toget vi rundt. Noen glis fra ungdommene på skjermene fikk vi da, så da var VI fornøyde. 

Jeg elsker å ha fått en kollega som er omtrent like glad i å kle seg ut og gjøre litt fjas på jobb som det jeg er. Vi lo så vi skrek av en del av bildene etterpå. Men dere får så klart bare se de “fine” 😀

 

 

 

Og så er det liksom et helt ÅR til neste gang! Åååå neeeeeii!

 

 

Regner med du fikk med deg reprisen på:
“Den gang Frodithen endelig fikk være Lucia-jente”?

“Den gangen Frodithen endelig fikk være Lucia-jente”

I mange år hadde jeg adventskalender på bloggen her. Det har jeg ikke orket de siste årene. 
Selv om jeg ikke har kalender i år, synes jeg det er en liten historie om et  Lucia-tog, som fortjente en liten reprise her på bloggen. I år igjen….

La oss kalle den: 

 

Den gang  Frodithen endelig fikk være Lucia-jente

 

“NOEN har alltid hatt lyst å være Lucia -jente.
NOEN har alltid vært flere hoder for lang, hatt feil hårfarge og absolutt ikke sett gulle-god og yndig nok ut til å bli plukket ut til den oppgaven.
NOEN har hvert år vært den litt store og bomsete som gikk bakerst med med brunt hår, mens den lille gul-hårete prinsessen gikk foran i år IGJEN med rosa strømpebukse og Lucia-krone.  Og den NOEN kunne lett ha vært meg…

Men i år skulle det endelig bli MIN tur….  50 år for sent kanskje men dog.. For når Salt og Pepper sto i døra der og tittet opp på meg, var jeg ikke sen  å be…

 

 

På et VIPS hadde jeg funnet fram Lucia-skjorter, tredd på dem Lucia-terne- hatter og stukket et par kakelys i nevene på dem. Og SÅ var vi klare.
For når man har hatt en hemmelig drøm i alle år om EN gang å få lov å være Lucia-jenta, så har man så klart Lucia -klær på lur i tilfelle anledningen skulle by seg..

 

“Svart senker natten seg…..i stall og stue….”  Lyden av yndige rotte-stemmer kan i noens ører være på linje med sølvguttenes stemmer. Og vi begynte så fint ut… Pepper først ….så fulgte Salt.. Og til slutt meg.. 

 

 

Men så kom jeg på: JEG skulle jo være først!! Jeg var jo Lucia-jenta… Så jeg bukserte meg framover. Med små museskritt, for at ingen skulle merke “feilen ” som var blitt gjort. Litt spill for “kameraet” er på sin plass i sånne situasjoner.

“….Solen har gått sin vei, Pepper spiser fluer”….. Noen hadde ikke øvd på Lucia-sangen og var i ferd med å sabortere det hele.. Og den NOEN var hvert fall ikke meg!

 

 

“Inn i vårt mørke hus, stiger “en diger mus”….Saaaaanta Luuuusiiiia, Saaaanta Luuusia”
Salt pep som besatt, og Sølvgutt-stemmen var byttet ut med en forhekset paddes…

 

 

Man kunne nærmest se når forvandlingen startet. Og før jeg fikk sukk for meg hadde hun klart å passere Pepper, og siktet seg inn mot plassen MIN!!! Med en skrikende stemme som avledningsmanøver håpet hun på å snike seg ubemerket fram til førsteplassen..

 

 

Men da skal jeg love deg at jeg reagerte. Da jeg kjente de små klørne krafse mot leggen min, og hun var i ferd med å GÅ FORBI meg, for å få bli Lucia-jenta i år IGJEN, DA var det nesten som en refleks i kroppen på meg gitt. Jeg bråsnudde!!!

 

 

Og med mye oppsamlet Lucia-skuffelse i kroppen, fra flere år bakover, dultet jeg foten i kroppen på Salt. “Nei Salt!! Nå får det JAMMEN være nok!! Du får ikke ødelegge dette!! Nå er det JEG som  er Lucia”

 

 

Hun lå der og sprellet. Vridde og vred på seg. Og det var slett ikke nødvendig, for jeg sparket ikke SÅ hardt. Det var mest et spill for kameraet. Hun var redd for ikke å få nok oppmerksomhet… Eh…Kremt….

 

 

 

Alle vet jo at de som ikke kan oppføre seg, må gå sist. Så i resten av sangen måtte Salt gå sist…

 

 

“Natten er mørk og stum….Med ett det suser …I alle tyste rom…som vingene bruser…Se på hver terskel står…Hvitkledd med lys i hår…Saaaaaanta Lussssiiiiiiiiaaaaa…Saaantaaa Luusiia”

 

Sånn var det ja.. Sånn var det den gangen Frodithen ENDELIG fikk være Lucia. “

 

Håper du satte pris på reprisen 😉

 

 

Om å ha evnen til å sette pris på ting

 

Her snakker jeg om MEG, bare så det er sagt.

Hver dag møter jeg folk som har mye å stri med. Enten her på blogg, eller IRL (in real life). I verden der ute, og i verden her inne møter jeg massevis av mennesker hver dag. Noen sliter med sykdom. Store diagnoser. Fysiske eller psykiske problemer. Noen sliter økonomisk. Noen har det rett og slett ikke lett.

Jeg har det lett! Når jeg sammenlikner meg med folk rundt meg så har jeg det utrolig bra. Jeg har god økonomi. Jeg har en god jobb, med alle tiders kolleger. En flott kjæreste, herlige venner og en super familie jeg er utrolig glad i. Jeg har en god psyke. Jeg er utrolig lite syk. Ingen skumle diagnoser. Ingen kroniske sykdommer som er noe å snakke om. Altså lite å klage over.

 

 

Det jeg vil fram til er at jeg VET jeg er heldig. Jeg VET å sette pris på alt jeg har. Jeg tar det IKKE som noen selvfølge. Hver eneste dag tenker jeg på, og er utrolig takknemlig for at jeg har det sånn. Man bør ikke ta livet for gitt. Eller ta noe som helst her i livet som selvfølgeligheter. Derfor vet jeg faktisk å sette pris på det også. Setter pris på hver tullete lille hverdag, hvor jeg er frisk, glad og uten noe å klage på.

 

 

I morgen setter jeg snuten nordover. På jobb-tur.

 

Kan du hjelpe meg litt?

 

 

Ja…det var ikke han som spurte meg. Det er jeg som spør deg!
Som du vet er jeg glad i å skrive dikt og noveller. Gjerne med utgangspunkt i bilder jeg får inspirasjon fra. 

Som du vet har jeg bedt om bilder fra leserne mine, og har skrevet noen små tekster til dem:

“Så fin du er!”

“Et blikk over skulderen”

 

Men jeg har også skrevet veldig mange noveller ut fra stikkord fra leserne mine, på bilder jeg selv har tatt. Her er et par eksempler på det: 

“Morgengry”

“Fremtidens nøkkel”

“Se deg ikke tilbake”

 

Nå trenger jeg altså litt hjelp igjen. 
Kan du hjelpe meg litt? 

Skriv i kommentarfeltet et par stikkord/assosiasjon du får når du ser bildet her. Så skal jeg se om vi sammen får skrevet en novelle eller et dikt. 🙂

 

 

Verdens beste klemmer

 

 

Jeg har vært i Ski en tur i dag. 
Har møtt Lady August, adoptivsøsteren min. Det er altså JEG som har adoptert henne, vi har ingen felles foreldre for å si det sånn. Bare hvis du lurte.. 

Vi byttet julegaver, og kjøpte julegaver til andre. Og mesteparten av tiden brukte vi på å skravle, over flere kopper kaffe. Vi var veldig enige om at slike møter, hvor det skravles og slurpes kaffe, er noen av de beste møtene. Det skal ikke noe MER til for at vi koser oss. Vi bare er sammen. Så enkelt. Så koselig <3

Og Ladyen deler ut de aller beste klemmene. Med hele seg! Dette ble en strålende dag. Og jeg fikk kjøpt massevis av julegaver til og med.

 

 

Det hang noen fine bilder på stasjonsområdet som jeg måtte knipse.

 

 

 

 

 

 

Og til slutt så jeg en “situasjon” som kunne bli et fint bilde, hvis jeg selv laget det. 
Så bildet under her er slik det kan bli novelle av… Kommer nok etter hvert

 

 

Hva har du gjort i dag?

 

 

Ingen ildsprutende drage med pustebesvær

 

Noen ganger blir selv en fjasete Frodith med god selvtillit litt lei seg.
Noen ganger synes jeg folk er urimelige og ikke spesielt greie, selv om jeg ikke sier det høyt med store bokstaver og fete typer. Jeg har nemlig ingen tro på at store bokstaver og fet typer hjelper stort, på verken det ene eller det andre. Men vær du sikker på at jeg SYNES det. Inni meg.

Noen ganger ser det ut til at folk tror jeg ikke har noen meninger fordi jeg ikke spruter ild rundt meg, som en drage med pustebesvær,
Men jeg har det altså. Meninger. Vær du sikker.

Noen ganger synes jeg det er bra at jeg ikke har en psyke som kjører berg-og-dal-bane med meg.
For jeg kan nemlig også bli lei meg av ting som blir sagt eller gjort.
Gidder bare ikke gjøre noe “karusell-kjør” ut av det.

For jeg kan nemlig også bli lei meg. Selv om du kanskje ikke tror det.

 

 

Jeg snur meg.
Tar veien bortover der jeg ser det lysner.
For dagen i dag skal fargelegges med de fineste farger og pensler.

 

 

 

 

Glede seg til

Av og til oppsummerer jeg for meg selv ting jeg gleder meg til. 
Det er godt å ha noen små ting å se fram til, selv om jeg er “fan av” å leve i nuet så godt det lar seg gjøre.

 

 

Nå er det faktisk en del ting som ligger foran meg som blir riktig så koselig, så her må de bare løftes opp så jeg kan kose rumpa av meg over å tenke på hva jeg har i vente: 

  • Jeg skal møte Mammaen til Lille Supermann og en annen venninne, for å bytte julegaver i morgen. Regner med det blir en liten kakebit muligens også
  • Jeg skal møte Lady August på lørdag, bytte julegaver og shoppe
  • Jeg skal møte bestevenninnen min på søndag, bytte julegaver og marked
  • Jeg skal på jobb-tur til Trondheim fra mandag til tirsdag. Rekker ikke å se særlig av Trondheim, men moro likevel 

 

Har du noen små ting som ligger foran deg, som du gleder deg litt til? 🙂

 

Kjole-torsdag!

 

 

Jeg VEEET at det er fredag som er kjolefredag! Tross alt jeg som innførte begrepet i sin tid her på blogg.

Men… Jeg ser ingen grunn for å ikke feire litt og pynte seg litt på en torsdag også 😁

Spesielt når man har ny “advents -prinsesse -kjole” og greier. Må jo prøve-kjøres!

 

 

Deilig og varm i kulda, og fargesterk og fin. Det nærmer seg jul, men først er det mange lilla dager 😏

 

God advent ❤️