Er det sånn at mennesker som ikke VISER at de tenker og reflekterer og har en hel masse meninger om alt mulig egentlig ikke HAR tanker og meninger? Er det sånn at man må reflektere høyt og i store bokstaver for at man skal kunne regnes med som en noenlunde intelligent person? Er det lyden av stemmen med alle ordene, som gjør meningene verdt noe? Er det hendene som tegner som må til for at tankene skal ha kraft? Er meningene ingenting verdt hvis ingen andre enn JEG vet om dem?
DETTE må jeg ha til jul? Hva da? Mariusgenser? Er det noe man MÅ ha til jul? Nei da… Jeg må rett og slett ha en juletur! Komme meg ut i snø (eller regn) og få gått meg noen skikkelig gode turer.
Jo da, selvfølgelig er det godt med pinnekjøtt, og det blir liksom ikke helt det samme uten EN gave minst på julaften. Men det er ikke HELT nødvendig. Det jeg derimot MÅ ha er noen gode turer midt i all den fete maten og de slappe dagene. For det å ha fri så mange dager etter hverandre er så godt. Man har tid til det man ikke rekker ellers. Man har tid til turer og trim. Så DET må jeg ha til jul: Turer.
Bildet over er tatt i 2022, da var det snø på bakken og skikkelig kaldt i lufta 😮
Ja, da var det den dagen i uka igjen, hvor Kjolefredagen og Dagens antrekk er samtidig. Da sier det seg jo selv hva JEG har på i dag. Har nærmest ikke noe valg en gang 😀 Vel… i dag er det fredag altså, om du ikke visste det, og det er alltid en glede å feire fredagen med å valse rundt i kjole. Jeg har fri, skal møte niesen min, babyen og søsters. Slik skal en juleferie settes i gang synes jeg!
Så da var det på med noen gamle “lørver” 😀 og fotografere Dagens Antrekk i verdens verste inne-lys:
SE så glad jeg er!! Har vært og hentet pakken fra Hanne Beate (bloggløs blogger) på posten i dag. Hun hadde hintet litt om at det var noe til Timian der så jeg var skikkelig spent! 😀
Stor pakke-eske! Tok den under armen og freste hjemover etter en hyggelig middag med en kollega 🙂
Koselig papir med nisser på, og Hr Frodith mente jeg skulle vente til julaften, men jeg forhørte meg i går om jeg kunne få lov å åpne før, så det var HEEEELT avklart altså 😀
Tøfler til meg! Jippie!! Gulvkaldt her, så det er midt i blinken. Hyggelig kort med fine ord. Sjokolade. Og en finger-teller-sak 😀 Men det som så klart fikk andre, i tillegg til MEG, til å hoppe rundt her med gledeshyl var den superfine genseren til Timian!! Se da!! Helt fantastisk!
Vakker varmgul farge, og herlig mønster. En islender er det vel 😀 Gjett om vi ble glade her! Den er så fint strikket, med fine detaljer rundt armhulene. Hanne Beate hadde lagt ved strikkeoppskriften sånn at jeg kunne strikke flere selv hvis jeg ville. Og det spørs jo kanskje om jeg MÅ, for jeg kan tenke meg to som blir SKIKKELIG fornærmet om de ikke får så fine gensere også, om det bare er den lille “minste-ungen” som skal få liksom… Ja, riktig, jeg snakker om Salt og Pepper 😀
Disse bildene av en lykkelig og FIIIIN Timian på “catwalken” kan få noen og enhver til å bli misunnelige!!
Tusen millioner takk Hanne Beate!!! Det var skikkelig koselig at du sendte pakker til Timian og meg <3 Jeg ble skikkelig skikkelig glad 🙂
I går var en ganske så variert dag. Fri, øyelegebesøk (det gikk fint, ikke noe feil på øynene annet enn at jeg trenger nye briller), rusletur hjemover, kafebesøk og overraskelser i posten.
Blikkfanget kom på rusleturen. Jeg gikk forbi noe som antagelig var et galleri, og øynene ble SUGD inn på det som var bak vinduet.
Blir litt ødeleggende med speilingene, men LITT kult også 🙂 Jeg elsker disse figurene. Det at man på en måte må tenke seg til resten selv. Herlig!!
Da jeg kom hjem etter en tur på kafe var det to overraskelser i posten: EN gave!! Vet det er julegave fra Kjersti 🙂 Snart jul! Og veldig gøy med pakke i posten. OG… Det var en hentelapp til post i butikk også. Det vet jeg hvem er fra: Snille Hanne Beate (bloggløs blogger) som leser bloggen min ofte, og som har vært med på mange av utfordringene og konkurransene mine, sendte meg en mail og sa at en pakke var på vei til meg fra henne 🙂 SNILLLLL!! Jeg er SÅ spent på hva det er. Og det er ikke julegave så den kan jeg pakke opp med en gang tror jeg.. Kan jeg Hanne Beate??? Please!! 😀 Kan jeg? Kan jeg? Kan jeg? 😀
Er det sånn at det er urettferdig fordelt, og at noen sitter og trekker i trådene som en menneskelig “puppetmaster”, (dukkefører). Er det sånn at vi ikke har noen påvirkning overhode over det som skjer oss av gode og dårlige hendelserr? Er det forutbestemt? Og hvem i all verden er denne “Puppetmasteren”, og hvorfor holder han på med så urettferdig fordeling?
Jeg er nok født under en heldig stjerne… Eller…. Så er det jeg som har gjort denne stjernen så heldig ….
For de fleste av oss består mye av livet av hverdager. Det betyr at dagene inneholder litt av hvert, og de er ikke alltid fylt med luksus, fallskjermhopping eller ballongferder. Nei da… De fleste av oss har beina godt plantet på jorda, og vi trasker rundt i hverdagsgrøten kun avbrutt av noen mentale lufteturer..
Men hverdager er fine de. De trasker og går. Noen dager er litt grå, noen er det litt for mange sommerfugler i magen av det negative slaget og noen dager er hverdager med sukker på.
Her er de nærmeste dagene mine, og tipper de likner mange andres:
I dag skal jeg til øyenlege. Sjekke ut om det er noe mer med synet som trigger hodepinen min.
I morgen skal jeg til fastlegen for å sjekke ut noe jeg er litt usikker på. Bedre å sjekke enn å gå å bekymre seg.
I morgen skal jeg OGSÅ ut å spise med kolleger. Det er hverdagen med sukker på 🙂
Fredag har jeg fri, eller egentlig begynner ferien da. Jeg skal treffe søsters og niesen min med babyen. Hverdagen med sukker på 🙂
Jeg var på vei ut døren i dag, da NOEN sperret veien for meg. Det skulle liksom være helt umulig å komme seg forbi. Gikk jeg mot høyre, gikk de samme vei, og prøvde jeg venstre så bråsnudde de og sperret veien der også. Jeg hadde litt problemer med å skjønne HVEM det var… He-he.. Det liknet jo litt på Timian, men han hadde liksom to hoder..
Da skjønte jeg at det var denne kaninen han drasser rundt på overalt, som hadde fått plass i hetta på genseren..
“Frodith!! Frooooodiiiiiith!! Kan vi være med på jobb??”
Før jeg fikk sjanse til å svare hadde de snudd rumpa til meg og var på vei ut døren..
Jeg fant de igjen nede på trikkeholdeplassen i mørket, hvor de sto og hang… Ventet på trikken..
Fryktelig spennende på trikken så klart. Klatre rundt og sjekke alt mulig. Henge i vinduskarmen og glane ut på de som gikk forbi. Men ENDELIG…
…. var vi framme på jobben… Da ble de litt stille begge to.. Timian VET jo at det er to som holder til på jobben for tiden, som faktisk er SØSKENENE hans liksom. Og dette skulle bli det første møtet. Storesøsken som holdt hus på jobben i uke etter uke.. Så han var rimelig klar for å møte dem, samtidig som jeg så han skalv bittelitt. Sommerfugler i magen….
Vel oppe ved kontorpulten min satte Timian i gang:
“Frodith…altså…jeg tror ikke jeg tar med kaninen opp av sekken… Jeg tror kanskje han har det best nedi der… Kremt… Altså jeg er jo ingen BABY heller liksom… Trenger jo ingen kosedyr når jeg skal møte de store… Frodith!…tror du ikke det er lurt? At han bare blir nedi der..?”
Han ventet ikke akkurat på svar… Bare pilte av gårde mot det store bordet hvor han så noen som holdt på med jule-aktiviteter…
Ikke visste jeg at rotter kunne være SÅ spretne.. Men han må være laget av noe spesielt denne Timian, for han trengte ikke så mye som en liten dult i rumpa en gang. Han spratt rett opp der på egen hånd. Skulle vel vise seg litt også…
De på bordet tok derimot ikke notis av han i starten. Opptatt med sine egne jule-sysler. Salt og Pepper foran sleden som en slags blanding av julenisser og reinsdyr, og bak på kjelken satt Molte som er født og oppvokst på fjellet og ikke er mitt adoptivbarn, men en kollega sin. Timian pep det beste han kunne: “Haalloooo?”
Han gav ikke opp! Han er en tøff liten 4-åring, med stor lyst til å treffe søsken og nye venner:
“HAAAAALLLLLOOOOO!”
Da snudde de seg, med et rykk, de to julenissereinsdyrene, og Molte var nær ved å ramle av kjelken i rykket.
Han listet seg nærmere…og et sekund sto de alle 4 bare å målte hverandre opp og ned. Forskjellige farger, forskjellige størrelser, forskjellig alder, kommer fra forskjellige familier i utgangspunktet, forskjellig lynne, forskjellige interesser, men tross alt samme slag på et vis og mer like enn ulike. Borte var all sjenanse og gledes-pipingen var på et tidspunkt ikke til å holde ut.
Det var til slutt Salt så klart som satte inn det avgjørende støtet som endte i et fantastisk rørende øyeblikk, så rørende som rotte-øyeblikk kan bli:
” Gruppeklem!!!! Gruppeklem!”
Så kastet de seg rundt halsen på Timian alle 3. Salt og Pepper, og den til forveksling ganske så utseendemessig like Molte. (Litt større er Molte. Det er jo en fjellrotte. )
En fantastisk fin dag for Timian på jobben, med søsken, venner og juleaktiviteter.. (Ja…og så snakker vi ikke mer om den stakkars kaninen som måtte bli igjen i sekken…)
Ja, i dag er det ikke noe hvilket som helst antrekk her i gården heller… Jeg og Timian er på jobb. Det er Timians først dag på jobb med meg, OG det er hans første møte med Salt og Pepper. Men det får du høre mer om senere. Her er dagens antrekk. Matchende så klart 😀
I dag var jeg tidlig i farta som vanlig. Våken 04:30. Rekker mye før jeg skulle på juletreff med Mammaen til Lille Supermann da. Blogget en liten “novelle”...eller starten på en, spiste, fikset meg og av gårde i 09:30- tida, altså en halv dag senere 😀
Toget til Spydeberg for å gå på kafe og julemarked med Mammaen til Lille Supermann <3
Jeg oppførte meg så klart på mitt beste, på toget, nærmest kongelig…Eller dronninglig….
Trenger kanskje ikke si at dette er et filter? 😀 Ha-ha…kniiiiis…
Det er kjekt med en kafe på Spydeberg stasjon. De har brukt de gamle stasjonsbygningene til kafe, jeg liker det konseptet. Det finnes flere steder.Og raskt med toget dit, og kose seg, og raskt på toget igjen inn til Oslo.
Skulle levere julegaven fra meg. Chiapudding, kaffe, brus, og en alle tiders skravlestund med min herlige venninne 🙂
I dag var det faktisk juleverksted i nabobygget. De solgte mye rart. Og jeg fikk faktisk kjøpt en julegave der. Det var ikke denne kaninen..
Så fjaset vi litt med noen snapper før jeg tok toget hjem igjen 🙂
I morgen er det jobb igjen, og jeg gleder meg 🙂 Er så i siget der nå at det er bare gøy. Mange koselige ting som skjer i kommende uke også, men mer om det en annen gang.
Hvordan har din søndag vært? Er du ferdig med julegavehandling?
