Et fantastisk ordtak.
Det betyr bare at hvis man “glemmer seg bort litt” på natterstid, så må man klare å ta seg sammen å stå løpet ut om dagen også på en måte.
Nå er jo ikke jeg den som er så fryktelig konge eller helt på NATTA da. Var hjemme kl 23 i går liksom. Men jeg føler meg nærmest litt fyllesjuk i dag. Skjønner ikke helt at det går an egentlig, siden jeg overhode ikke drikker… Hode har kjentes som bomull, og jeg har vært skikkelig mørbanka i kroppen. Men DET skylder jeg på trampoline-hoppinga for.
Men den lille “helten” tok seg altså sammen, og ordnet et kafetreff med en venninne. Ikke stort annet fornuftig gjort i dag. Droppet alt av gode planer om trening, tur, gjøre rent. Har bare slengt noen håndklær i en maskin, og vasket opp…
Har du gjort noe fornuftig i dag?






























































