Jeg fikk i dag en “brillefin ide”. Det var selvfølgelig etter å ha vært og hentet de fine nye brillene mine. Lurer du på hva jeg mener med brillefin ide? Gå inn HER og les, så kan du jo gruble litt 😀
Etter jeg hadde hentet briller, så gikk jeg og koste meg på kafe. Jeg kan ikke gjøre stort etter fjellturen i Bergen, for menisken er hoven som en fotball. Ikke så lett å se på bildet over, eller nederst, men vondt er det i alle fall. Så det blir mye sitting.
Men det er kos å sitte og tenke gjennom ting. Og jeg har jo vært på farta i flere dager. Så tar ingen skade av å være litt i ro, for meg selv.
I morgen har jeg planen klar. Skal til stedet jeg vokste opp en liten tur. Men først skal jeg gå innom og levere mer klær på gjenbruksbutikken. For det å selge klær i sin egen bås der, DET er en brillefin ide det!!
Livet Det surrer og går. Av og til i skilpaddefart…Av og til som en virvelvind. Man blir kastet hit og dit. Rekker ikke å få med seg hva som skjer. Ting farer forbi. Du henger bare med. Så godt du kan. Selvfølgelig…
Eller er det det? Selvfølgelig? Livet liksom?
Det vi har levd er bak oss, og det er muligens selvfølgelig. Men ulevd liv? Er det selvfølgelig? Det som ligger foran oss? Det er jo ikke det… Vi vet aldri hvor lenge. Dagene kommer… DET er selvfølgelig. Men om vi er med inni dem…se det er en annen ting.
Hvis man er glad i livet, som meg, så bør man ta vare på dagene. Tenke litt på dem. Man er ikke nødt til å fylle de med karuseller eller høye fjelltopper. De kan av og til være vel så bra på sofaen. Men man bør være obs på dem. Dagene. At de er der. Og er en del av livet.
I dag har jeg snabla vondt i kneet, etter turen over vidden i Bergen. Sliter med meniskene på begge bein. Nå er de hovne. Jeg regner med det går over. Sofaen er nå best. Men det er livet. Alt sammen. Og jeg må tenke litt: Jeg har bein jeg kan gå på, og få vondt i. Det er ingen selvfølgelighet. Som regel blir de bra igjen, etter litt hvile. Det er ingen selvfølgelighet. Jeg møter dager, som kommer: Jeg møter dager, som går igjen. Men det er ingen selvfølgelighet.
Det er livet mitt, på godt og vondt. Og jeg velger å gjøre det beste jeg kan ut av dem. Forhåpentligvis er jeg med å gjøre det litt bra for noen andre også 🙂 Men det er ingen selvfølgelighet. Så man bør stoppe opp å tenke etter litt. På hva man gjør. Og hvordan det også påvirker andre.
Hei og hopp! Her er det pakking på gang. I ettermiddag setter vi snuten hjemover igjen. Det har vært noen herlige dager. Kost oss både med shopping, byvandring, og den ellers gaaaanske så lange vandringen over vidda fra Ulriken til Fløyen.
Ja, det er akkurat det du får se. Min opplevelse av Bergen og ferien min. Man opplever jo dagene så forskjellig, og man velger jo helt klart ulike ting som får fokus i løpet av en dag. Noen øyeblikk bare er der, for så fort å forsvinne igjen. Noen øyeblikk vil man bare oppleve, uten å ha mobilen foran snuten. Og noen øyeblikk MÅ man bare forevige. Altså mobilen MÅ opp foran snuten… Så her er noen utvalgte øyeblikk av dagens opplevelser. 🙂 Håper du liker dem.
Så var vi framme på Fløyen…Ikke SÅ tøffe i trynet… Men prøver å beholde stilen 😀
Vi brukte 7 timer ca 😮 Men det spiller ingen rolle hvor mange timer det tok. Det viktigste er at jeg fremdeles klarer å gå så lange turer 🙂 Skikkelig mørbanket i kroppen etter dagen. Men det blir bra igjen om noen dager
Kjersti er en fjellgeit. Og jeg og søsters er ikke HELT det, men vi klarer oss. Deilig lunsj, snop og mye moro over vidda gjorde turen kjempekos 🙂
Jeg jobber jevnt og trutt med disse fotooppdragene jeg har fått merker du kanskje? Hvilken fotooppdrag? Jo…du må jo ha fått med deg at jeg for noen uker siden ba om fotooppdrag, eller fotoutfordringer, her på bloggen. Leserne gir meg stikkord jeg skal tolke, og jeg sniker meg ut å knipser morsomme saker.
Jeg fikk et oppdrag av Kjersti, og hun ville jo gjerne stå for regien på dette bildet, siden vi jo faktisk har gått den turen sammen i dag. (mer bilder senere)
Ja, det er akkurat det du får se. Min opplevelse av Bergen og ferien min. Man opplever jo dagene så forskjellig, og man velger jo helt klart ulike ting som får fokus i løpet av en dag. Noen øyeblikk bare er der, for så fort å forsvinne igjen. Noen øyeblikk vil man bare oppleve, uten å ha mobilen foran snuten. Og noen øyeblikk MÅ man bare forevige. Altså mobilen MÅ opp foran snuten… Så her er noen flere utvalgte øyeblikk av dagens opplevelser. 🙂 Håper du liker dem.
