frodith

Jeg koser meg ganske mye alene jeg. Kjenner ikke på ensomhet. Bare en god alenehet, som jeg liker.

Kanskje fordi hverdagen min er såpass masete… Kanskje fordi jeg kjenner meg elsket.. Kanskje bare fordi jeg har det godt i mitt eget selskap.. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg bare liker å sitte alene på kafe. Høre på den melodiøse, lavmælte musikken som smyger seg ut høytalerene. Høre på summingen av stemmer som prater. Jeg hører dem, uten å bry meg om hva de sier.

Lavmælt søndag. Helt passende for en Frodith i lavmælt modus. 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Grøtet i halsen hadde han stått der. Litt fortumlet.
Hjertet kjentes som et åpent sår. Som om huden som vanligvis dekket over det hamrende hjertet var trukket til side. Og han sto der blottstilt for alle. For henne…
Det snurpet seg sammen. Halsen kjentes tørr. Stemmen ubrukelig. Leppene klistret seg sammen.
Solens stråler traff han i øynene. Slik at han ikke kunne se ansiktet hennes. Kunne ikke se reaksjonen hennes. Slapp å forholde seg til reaksjonen hennes. Kanskje var det derfor han turte…

Han lukket munnen så vidt opp. Skilte leppene, fuktet dem med tungespissen. Lot stemmebåndet og luften bære fram hans lille budskap, uten å kunne forholde seg til reaksjonen som ville komme:

“Jeg elsker deg”

Denne lille teksten ble skrevet med inspirasjon fra en av bildene jeg fikk av leserne mine. Jeg ba om bilder, og jeg fikk flere. Jeg har skrevet noen små tekster, noveller, dikt, til disse bildene. 
Bildet over fikk jeg av Natheless

Under her er de andre tekstene jeg har skrevet på inspirasjon fra lesernes bilder 🙂 

“Så fin du er!”

“Et blikk over skulderen”

I dag har vært en fin liten dag så langt.

Jeg startet opp med å være flinkis!
Det er slett ingen dum måte å starte dagen på. Man blir så fornøyd med seg selv, så resten av dagen liksom MÅ bli bra 😀

Etter flinkis-innsats gikk turen til Storo. Til og med JEG vet at det er jul snart. Og planen var å få kjøpt noen julegaver. Tror du jeg har kjøpt? Pøh! Ikke EN! Kjøpte noe greier til meg selv, litt mat og et par sesonger av en serie vi sparer på. Og JA, vi kjøper dvd-er. Skikkelig gæmlis-fakter! 

Storo er stedet å gå og handle. Det er luftig og god plass i “gatene”, selv rett før jul. Deilig. 

På trikken på vei hjem hørte jeg noen små barn som gledet seg over hvordan jeg så ut! 😀

“Mamma!!! Se! Hun har rosa hår!!!

Nå vil jeg vel påstå at det er rødt, og ikke rosa. Men det er bare flisespikkeri 😀 Og hvis man kan glede to småttiser med sitt “rosa” hår, så gjerne for meg.  *kniser vilt og uhemmet

Snart klar for middag her.

Hands up!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke like lett skal jeg fortelle deg. Startet dagen med trening. Mye armøvelser. Jobber som i “motvind” med å prøve å få på plass grevinnehengene. Eller…de ER jo på plass…Men å bli kvitt dem da.. Eller få litt “skikk på dem”..

Så blir man så støl etterpå at det å få armene i været er liksom en bragd.

Bildet over er fra i fjor, men jeg har samme skjørt og genser, så tenkte det var LOV… Skal en ørliten tur ut å få i hus litt mat og en dvd vi mangler. Og en kaffe med en venninne 🙂 En fin start på lørdagen.

Ha en flotters dag så lenge! 🙂

Høres kanskje elegant ut? Sus i serken…
Og tanken var at det skulle bli en feiring av kjolefredagen, med blafrende flott kjole og jeg så elegant oppå husken der med håret virvlende i vinden som farten av husken laget…

…. 
Vel, jeg må begynne å huske på at jeg ikke er “bygget” så elegant at det gjør noe 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det kiler jo så veldig i magen! Og jeg begynner jo å lure på hvordan jeg i all verden skal klare å stoppe igjen…komme meg av… Hjææælp!

Heldigvis hadde jeg med to gode hjelpere som kunne hjelpe meg å få stoppet farten igjen 😀

Noen passer på at selv gamle “trær” får skinne litt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er jammen bra! 😀

Når man har blitt “Lucia-freak” i voksen alder, så kan det liksom ikke bli NOK “Lucia-toging”!

I år har det vært min makker på småskoletrinnet og jeg som har ladet opp til “Lucia-toging”. 
Vi har vært hos lærerne på ungdomstrinnet og bedt på våre knær om vi ikke kunne få ,”vær så snill”, lov å overraske litt når de underviste elever på fjernundervisning. Vi var altså tog på digital undervisning 😀

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Væpnet til tenna med Lusse-katter, lyskrone og glitter toget vi rundt. Noen glis fra ungdommene på skjermene fikk vi da, så da var VI fornøyde. 

Jeg elsker å ha fått en kollega som er omtrent like glad i å kle seg ut og gjøre litt fjas på jobb som det jeg er. Vi lo så vi skrek av en del av bildene etterpå. Men dere får så klart bare se de “fine” 😀

Og så er det liksom et helt ÅR til neste gang! Åååå neeeeeii!

Regner med du fikk med deg reprisen på:
“Den gang Frodithen endelig fikk være Lucia-jente”?

I mange år hadde jeg adventskalender på bloggen her. Det har jeg ikke orket de siste årene. 
Selv om jeg ikke har kalender i år, synes jeg det er en liten historie om et  Lucia-tog, som fortjente en liten reprise her på bloggen. I år igjen….

La oss kalle den: 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den gang  Frodithen endelig fikk være Lucia-jente

“NOEN har alltid hatt lyst å være Lucia -jente.
NOEN har alltid vært flere hoder for lang, hatt feil hårfarge og absolutt ikke sett gulle-god og yndig nok ut til å bli plukket ut til den oppgaven.
NOEN har hvert år vært den litt store og bomsete som gikk bakerst med med brunt hår, mens den lille gul-hårete prinsessen gikk foran i år IGJEN med rosa strømpebukse og Lucia-krone.  Og den NOEN kunne lett ha vært meg…

Men i år skulle det endelig bli MIN tur….  50 år for sent kanskje men dog.. For når Salt og Pepper sto i døra der og tittet opp på meg, var jeg ikke sen  å be…

På et VIPS hadde jeg funnet fram Lucia-skjorter, tredd på dem Lucia-terne- hatter og stukket et par kakelys i nevene på dem. Og SÅ var vi klare.
For når man har hatt en hemmelig drøm i alle år om EN gang å få lov å være Lucia-jenta, så har man så klart Lucia -klær på lur i tilfelle anledningen skulle by seg..

“Svart senker natten seg…..i stall og stue….”  Lyden av yndige rotte-stemmer kan i noens ører være på linje med sølvguttenes stemmer. Og vi begynte så fint ut… Pepper først ….så fulgte Salt.. Og til slutt meg.. 

Men så kom jeg på: JEG skulle jo være først!! Jeg var jo Lucia-jenta… Så jeg bukserte meg framover. Med små museskritt, for at ingen skulle merke “feilen ” som var blitt gjort. Litt spill for “kameraet” er på sin plass i sånne situasjoner.

“….Solen har gått sin vei, Pepper spiser fluer”….. Noen hadde ikke øvd på Lucia-sangen og var i ferd med å sabortere det hele.. Og den NOEN var hvert fall ikke meg!

“Inn i vårt mørke hus, stiger “en diger mus”….Saaaaanta Luuuusiiiia, Saaaanta Luuusia”
Salt pep som besatt, og Sølvgutt-stemmen var byttet ut med en forhekset paddes…

Man kunne nærmest se når forvandlingen startet. Og før jeg fikk sukk for meg hadde hun klart å passere Pepper, og siktet seg inn mot plassen MIN!!! Med en skrikende stemme som avledningsmanøver håpet hun på å snike seg ubemerket fram til førsteplassen..

Men da skal jeg love deg at jeg reagerte. Da jeg kjente de små klørne krafse mot leggen min, og hun var i ferd med å GÅ FORBI meg, for å få bli Lucia-jenta i år IGJEN, DA var det nesten som en refleks i kroppen på meg gitt. Jeg bråsnudde!!!

Og med mye oppsamlet Lucia-skuffelse i kroppen, fra flere år bakover, dultet jeg foten i kroppen på Salt. “Nei Salt!! Nå får det JAMMEN være nok!! Du får ikke ødelegge dette!! Nå er det JEG som  er Lucia”

Hun lå der og sprellet. Vridde og vred på seg. Og det var slett ikke nødvendig, for jeg sparket ikke SÅ hardt. Det var mest et spill for kameraet. Hun var redd for ikke å få nok oppmerksomhet… Eh…Kremt….

Alle vet jo at de som ikke kan oppføre seg, må gå sist. Så i resten av sangen måtte Salt gå sist…

“Natten er mørk og stum….Med ett det suser …I alle tyste rom…som vingene bruser…Se på hver terskel står…Hvitkledd med lys i hår…Saaaaaanta Lussssiiiiiiiiaaaaa…Saaantaaa Luusiia”

Sånn var det ja.. Sånn var det den gangen Frodithen ENDELIG fikk være Lucia. “

Håper du satte pris på reprisen 😉

Her snakker jeg om MEG, bare så det er sagt.

Hver dag møter jeg folk som har mye å stri med. Enten her på blogg, eller IRL (in real life). I verden der ute, og i verden her inne møter jeg massevis av mennesker hver dag. Noen sliter med sykdom. Store diagnoser. Fysiske eller psykiske problemer. Noen sliter økonomisk. Noen har det rett og slett ikke lett.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har det lett! Når jeg sammenlikner meg med folk rundt meg så har jeg det utrolig bra. Jeg har god økonomi. Jeg har en god jobb, med alle tiders kolleger. En flott kjæreste, herlige venner og en super familie jeg er utrolig glad i. Jeg har en god psyke. Jeg er utrolig lite syk. Ingen skumle diagnoser. Ingen kroniske sykdommer som er noe å snakke om. Altså lite å klage over.

Det jeg vil fram til er at jeg VET jeg er heldig. Jeg VET å sette pris på alt jeg har. Jeg tar det IKKE som noen selvfølge. Hver eneste dag tenker jeg på, og er utrolig takknemlig for at jeg har det sånn. Man bør ikke ta livet for gitt. Eller ta noe som helst her i livet som selvfølgeligheter. Derfor vet jeg faktisk å sette pris på det også. Setter pris på hver tullete lille hverdag, hvor jeg er frisk, glad og uten noe å klage på.

I morgen setter jeg snuten nordover. På jobb-tur.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja…det var ikke han som spurte meg. Det er jeg som spør deg!
Som du vet er jeg glad i å skrive dikt og noveller. Gjerne med utgangspunkt i bilder jeg får inspirasjon fra. 
Som du vet har jeg bedt om bilder fra leserne mine, og har skrevet noen små tekster til dem:

“Så fin du er!”

“Et blikk over skulderen”

Men jeg har også skrevet veldig mange noveller ut fra stikkord fra leserne mine, på bilder jeg selv har tatt. Her er et par eksempler på det: 

“Morgengry”

“Fremtidens nøkkel”

“Se deg ikke tilbake”

Nå trenger jeg altså litt hjelp igjen. 
Kan du hjelpe meg litt? 

Skriv i kommentarfeltet et par stikkord/assosiasjon du får når du ser bildet her. Så skal jeg se om vi sammen får skrevet en novelle eller et dikt. 🙂