Ingen ildsprutende drage med pustebesvær

 

Noen ganger blir selv en fjasete Frodith med god selvtillit litt lei seg.
Noen ganger synes jeg folk er urimelige og ikke spesielt greie, selv om jeg ikke sier det høyt med store bokstaver og fete typer. Jeg har nemlig ingen tro på at store bokstaver og fet typer hjelper stort, på verken det ene eller det andre. Men vær du sikker på at jeg SYNES det. Inni meg.

Noen ganger ser det ut til at folk tror jeg ikke har noen meninger fordi jeg ikke spruter ild rundt meg, som en drage med pustebesvær,
Men jeg har det altså. Meninger. Vær du sikker.

Noen ganger synes jeg det er bra at jeg ikke har en psyke som kjører berg-og-dal-bane med meg.
For jeg kan nemlig også bli lei meg av ting som blir sagt eller gjort.
Gidder bare ikke gjøre noe “karusell-kjør” ut av det.

For jeg kan nemlig også bli lei meg. Selv om du kanskje ikke tror det.

 

 

Jeg snur meg.
Tar veien bortover der jeg ser det lysner.
For dagen i dag skal fargelegges med de fineste farger og pensler.

 

 

 

 

Glede seg til

Av og til oppsummerer jeg for meg selv ting jeg gleder meg til. 
Det er godt å ha noen små ting å se fram til, selv om jeg er “fan av” å leve i nuet så godt det lar seg gjøre.

 

 

Nå er det faktisk en del ting som ligger foran meg som blir riktig så koselig, så her må de bare løftes opp så jeg kan kose rumpa av meg over å tenke på hva jeg har i vente: 

  • Jeg skal møte Mammaen til Lille Supermann og en annen venninne, for å bytte julegaver i morgen. Regner med det blir en liten kakebit muligens også
  • Jeg skal møte Lady August på lørdag, bytte julegaver og shoppe
  • Jeg skal møte bestevenninnen min på søndag, bytte julegaver og marked
  • Jeg skal på jobb-tur til Trondheim fra mandag til tirsdag. Rekker ikke å se særlig av Trondheim, men moro likevel 

 

Har du noen små ting som ligger foran deg, som du gleder deg litt til? 🙂

 

Kjole-torsdag!

 

 

Jeg VEEET at det er fredag som er kjolefredag! Tross alt jeg som innførte begrepet i sin tid her på blogg.

Men… Jeg ser ingen grunn for å ikke feire litt og pynte seg litt på en torsdag også 😁

Spesielt når man har ny “advents -prinsesse -kjole” og greier. Må jo prøve-kjøres!

 

 

Deilig og varm i kulda, og fargesterk og fin. Det nærmer seg jul, men først er det mange lilla dager 😏

 

God advent ❤️

 

Adventsprinsesse..

 

Du synes kanskje ikke jeg er noe “prinsesse-materiale”…  Og jeg kan vel nesten si meg enig i det.. Lite blått blod, og lite prinsessefakter å snakke om.. Men jeg simpelthen elsker å kle meg i kjoler, og flagre rundt finpyntet i hverdagen, vinter som sommer. Så NOE er det da…  Mangler bare blåmerker av den erten osv.. Dessuten prinsessene nå til dags er da så lik “vanlige folk” så det kan da like godt være meg?! 

I alle fall: Kjøpt meg en lilla kjole i ull. Nesten fotsid. Adventsfarge, varm. Slik at en prinsesse kan bevege seg fin utendørs, uten å fryse rumpa av seg. 

Jeg VET! Jeg er totalt avhengig av kjoler. Mange kjoler! Til mitt forsvar må jeg si at jeg bruker dem MYE. Og at jeg i det minste har begynt å kjøpe brukt. 

Så dagen i dag ble brukt på julegavehandling, litt shopping til meg selv og kafe med søsters. En veldig så fin liten avspaseringsdag 🙂

 

 

 

Pasjonsfrukt-kake til lunsj. Må jo kose seg LITT! 😀

Små rom av glede

Tenk hvis verden var et hus. Og det det jo for så vidt.. Det er her vi bor. 

Tenk hvis livet i huset var hvordan vi levde det.. Livet altså… Og det er det jo for så vidt… Vi lever våre liv.. som vi velger det. Til en viss grad i alle fall..

Så kunne vi skape oss små rom av glede da. I huset. I verden. I livene våre.

 

Det gjør jeg. Skaper meg små rom av glede. 

 

Hvis verden var et hus. Hvis livet var et hus…så ville det bestå av massevis av rom. En endeløs gang. Litt grå, litt sliten i fargen, litt smårufsete i tapeten.

Men bak hver dør fantes små rom av glede. Et lyssatt rom, med fargespill som traff øynene og en streng der inne bak dem. Slik at når jeg gikk ut derfra og lukket døren bak meg, så ville jeg bære med meg det lille rommet mens jeg trasket der i den grå, endeløse gangen, inntil jeg lukket opp neste dør..

Til et nytt lite rom av glede..

 

Ja, akkurat sånn er det.. I mitt lille hus. Jeg skaper meg små rom av glede..

 

 

I min travle hverdag har jeg denne uken puttet inn noen små rom av glede. Full fart fra jobb i går, som var hektisk men full av fine øyeblikk med verdens fineste kollegaer. Og langt i fra grå. 

Toget til søsters. Ut å spise. Før rett på konsert med Di Derre. Flott konsert.

Avspasering og julehandel med søsters “dagen derpå “. Lite som slår det. 

 

Under er bilder av små rom av glede:

 

 

 

 

 

Jo Nesbø og Unni Wilhelmsen

 

 

 

Munnspill -duell

 

 

 

 

Lys i tunnelen – eller ingen tunnel overhode..?

 

Jammen bra når man ser “lyset i tunnelen”.
Men hva om det ikke er noen tunnel? Bare masse lys?

Jeg kjenner lyset glitrer som bittesmå stjerner jeg
I hodet mitt..

 

 

Det er som å danse på et islagt vann
Bestrødd med glitrende diamanter
Jeg kan bare svinse av gårde, på lette føtter
Og samle inn stjernene, strålene, de glitrende diamantene

 

Hvis jeg samler inn mange, kan jeg dele
Med deg

 

 

 

Om å ta en dag av gangen..

 

Min mamma er nok et av de klokeste mennesker som har levd. I mine øyne så klart. Hun har alltid vært klok, men jo eldre hun ble, jo klokere synes jeg. Det kommer nok av mange år med erfaring og levd liv. Men ikke BARE derfor. Det handler også noe om å ta til seg det livet GIR eller TAR, og å lære av det. Man må være åpen for å endre seg, hvis ikke omgivelsene kan endres. Og som oftest kan de ikke det…
Man må ofte gjøre “jobben” selv.

 

 

Mamma sa alltid: “Man må ta en dag av gangen”. Hun sa det med rette, etter kreftdiagnosen hun fikk. Men hun var så soleklar på det, helt fra dag en liksom. Hver dag lever sitt eget liv, og det er ikke noe poeng i å leve et liv med negative forventninger. Hun var en solstråle, og levde dagene med et positivt fokus. Jeg er sikker på at det holdt henne i livet noen ekstra år.

 

For meg var hun et forbilde. Jeg kunne dra av og til dra utover på besøk, både før hun flyttet på sykehjemmet og etter, med et litt “lurvete” hode, og mange rare tanker. Dagene kunne være slitsomme på jobb, eller det kunne være noe annet. Når jeg reiste fra henne etter et besøk hadde liksom alle “brikker” falt på plass og “floker” var løst. Ikke fordi vi nødvendigvis hadde snakket om mine greier, men fordi hun bare med hele seg viste meg hva som var “meningen” her i livet. 

 

 

Etter hun døde har jeg ikke henne til å løse “flokene”. Jeg gjør det selv. Med den visdommen hun ga meg. Innstillingen til livet og hvordan leve det smittet på sett og vis over. De gode samtalene vi hadde “forsvinner” ikke. De er der fremdeles, og gir meg en puff når det trengs:

 

“Man må ta en dag av gangen” 

 

 

Kunst og kultur og sånt..

 

 

I dag har jeg vært på Galleri Soon, og sett på utstillingen til Maud Angelica. Gøy å se!

Det er mye forskjellige stiler hun har. Noe synes jeg var bra, og noe likte jeg ikke like godt. Sånn blir det når hun hadde så mange stiler 😁 Likte diktene hennes veldig godt.

Her er noen av bildene hun hadde på utstillingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi så på andre ting i galleriet også. De hundene er helt herlige 😁

 

 

Var også på cafeen som er vegg i vegg

 

 

Kake til lunsj. Sara Bernard. Nam!

 

 

Fine bilder i cafeen også.

 

 

Fin statue på havna også 😀

 

 

Kaldt i dag , men jammen har det vært en fin dag 🤩

 

 

 

Tenk om ….

Tenk om det fantes en adventsnisse..
Tenk om det fantes mange adventsnisser…

 

 

 

Tenk om hver og en av oss tok på oss julesmilet og givergleden, egentlig hele året, og ga bort noe. Til noen vi ikke kjente. Det trenger ikke koste noe. Noen ganger er et smil og litt tid nok. Noen ganger holder en tegning eller et dikt i massevis for å glede noen. Noen ganger kan en brukt genser eller en ferdig lest bok glede folk i massevis, også i oktober. 

Men uansett, tenk om årets adventskalender til deg selv kunne være å gi bort, enten litt tid, en samtale, en liten ting, til noen du ser trenger det. 

Det hadde vært noe det!
Tenk om….

 

Vi får se hva vi får til…

 

Dronningen av mini-ferier på tur igjen

Hva er en ferie?
Hva er en mini-ferie?

For meg er en ferie noe som inneholder overnatting. Og det skal ikke mer enn EN overnatting til før jeg er på mini-ferie.

Så hvor langt må man dra?
Hva må innholdet være for å kalle det en ferie?

 

(et gammelt bilde av meg og søsters fra en litt annen årstid)

 

For meg så betyr det at jeg ikke trenger å dra lenger en til søsteren min, 15 minutter med toget utenfor byen. Så langt trenger det altså IKKE være. 
Innholdet? Bare noe annet enn det jeg gjør til vanlig: jobbe. 

Så når dagen ser ut for å skulle inneholde både galleribesøk, kafe og muligens litt shopping før overnatting hos søsters,  så må det da i all verden kunne kalles en mini-ferie!

Gleder meg til å ta fatt på dagen! 🙂