Hvis du MÅTTE velge EN, hva da?

 

Det er veldig populært med spørsmålsrunder her inne. Både at leserne kan spørre spørsmål til bloggeren, eller omvendt.. I min verden kan man få vite mye om folk, med å stille spørsmål LITT utenom det vanlige…

Så innimellom har jeg sånne: “Hvis du måtte velge”- leker.. Det betyr at du blir stilt overfor noen spørsmål, som av og til kan være HELT umulig å svare på..Men her hos meg så MÅ man svare altså…Som i barndommens leker…hvor det ikke var lov å se INGEN…og det var ikke lov å si BEGGE… Man måtte  velge en!….

Av og til har jeg en snill variant her, hvor det ikke nødvendigvis er EKLE valg du blir stilt overfor..men mer “helt trivielle ting”….He-he Så her kommer dagens vanskelige valg, som gjør at jeg lærer deg litt bedre å kjenne. Og jeg vil selvfølgelig gjerne ha begrunnelsene også, på hvorfor du velger som du gjør;-)  

I dag har vi litt av hvert å velge i, både snille saker og ekle saker. Du svarer et svar pr spørsmål: 

Hvis du måtte velge en ville du da vært: 

 

1.Super-Langbein eller Supermann?

2.Petter Smart eller Petter Stordalen?

3.Bokser eller maratonløper?

 

 

Hvis du måtte velge, (og det må du som du vet), ville du

 

4. Spist en neve med biller, eller badet i et badekar fylt med hvite mus?

 

5. Hoppet strikkhopp fra Eiffeltårnet, eller holdt foredrag for et fullsatt Spektrum?

 

Svar i kommentarfeltet. Jeg svarer selvfølgelig også på de samme spørsmålene, en av de kommende dagene..

 

#valg

 

 

Når omgivelsene legger ut “snubletråder”…

 

“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ”  (Sitat: Frodith)

 

 

 

Jeg sier det med et smil… og glimt i øyet! For jeg vet jeg er en “ungfole” uten like på mange vis. Jeg leker meg gjennom mye av livet, og føler meg i mange sammenhenger som da jeg var 25.

MEN….NOE sannhet er det i ordtaket mitt.
For jeg hadde klart meg FINT jeg, uten noen “funksjonsnedsettelse”, hvis det ikke hadde vært for alle disse nye greiene som dukker opp. Jeg MÅ visst lære dem for å kunne regne med å ha en jobb. Jeg MÅ undervise på videokonferanse, selv om det tekniske “kødder” til hver eneste uke. Jeg MÅ jobbe på all verdens “plattformer” og lære meg en helvetes mange nye programmer..

 

 

 

Og JEG GJØR DET!! Jeg gjennomfører! Jeg halter meg igjennom.

Men jeg skal love deg at det føles som om noen står og spenner bein innimellom. Jeg skal love deg at jeg føler meg skikkelig treg, og at det er mulig det skyldes at jeg er 40+….

 

 

 

Men mest av alt tror jeg det er omgivelsene det er noe i veien med….For jeg klarte meg helt fint jeg…til noen bestemte seg for å gjøre det vanskelig for meg 😀

 

 

 

 

 

(En liten reprise på et innlegg jeg syntes fortjente et gjensyn)

Shopping uten champagne…

I følge reklamen som gikk for mange år siden så var jo jenteturer synonymt med shopping og champagne. Ja..og i mange sammenhenger tror jeg det hang sammen også. Jenter dro på utenlandsreiser. Drakk bøttevis med champagne til morgen, middag og kvelds, og sånn blir det jo shopping av.

Vel.. jeg og søsters ankom Moss i går formiddag, som du sikkert har fått med deg, enten HER, HER eller HER… Vi hadde ikke tatt så mye som en aldri så liten skål en gang. Ikke EN kork var “poppet”. Men vi gikk bare RETT bort til første butikk vi så som solgte gjenbruk, omsøm og helt herlig mye fargerike klær. Og der shoppet vi i vei..

Jeg endte jo selvfølgelig opp med en fargerik jakke, som jeg skal bruke til svart kjole f eks…

 

Så da måtte jeg kjøpe en svart kjole også da…Også brukt…

Det var markedsdager i Moss, og det var ypperlig. Mosse-dagene 🙂 Billig, brukt og bra!

 

 

Men noe nytt ble det også. Denne buksen under her. Deilig, myk og stretchy. Og sommerlig. Knelang er HELT greit 😀

 

 

 

#shopping

 

Morgenstund har gull i munn..og litt sand..

 

 

Telting 40+ – idyllisk?

 

Telting er ikke helt det samme når man er 20 + som når man er 40+. Eller for å være helt ærlig 50+….

Før holdt det med et liggeunderlag, en sovepose og fravær av regn. Så var det bare å legge seg ned og sove til mårran.

Nå hadde vi vårt svare strev med å få luft i en madrass som absolutt ikke ville.. Teltet manglet litt plugger, og laget veldig mye blafrelyd når vi endelig fikk det opp. Så da soving skulle prøves så var det Ikke så lett som “før i tida”. Madrassen lakk luft, så rumpa lå nedi hele natta..noe isjasen merket 😉 Tisse må vi jo hele tida, men jeg synes det er alt for slitsomt med den krabbinga i teltet, så jeg knep sammen og ventet på morgenen.

Joda, jeg har sovet.. til og med kanskje noen timer. Men like idyllisk med telttur er det ikke som da man var 20+ 😂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, forresten, vi er i Moss! Jeløya 😊

 

 

#telttur

Blogging – “harry” eller utviklende?

 

 

Mye sies om blogg og bloggere. “Alle” har hørt om rosabloggere… Og de fleste har massevis av høylytte meninger om DEN gruppen.. Så har man motsatsen til rosabloggerne, som kanskje ikke ALLE har hørt om: De som ABSLOLUTT ikke er det, rosa altså.. De tar som regel veldig avstand fra alt som er “rosa” og kjører på med sitt konsept.

Mennesker er nå en gang sånn at vi mener i øst og vest, selv om saker vi egentlig vet lite om. Blogg er jo en del av de sosiale mediene, og på SOME skal man jo være. Helst så mange som mulig? Eller? Mitt inntrykk er likevel at blogg er liksom blitt noe som mange ser på som “den stygge venninnen” eller “den harry fetteren” til det som VIRKELIG gjelder: You Tube, Poder, Snapper, Tik-tok og en haug andre SOME jeg ikke kan navnet på en gang.

 

Så…hvor vil jeg med dette?

 

Jeg vil egentlig bare si at jeg BLÅSER i “merkelappen”! I min tid som blogger (9 år)  har jeg møtt utrolig mange fine folk. Jeg har møtt folk som har blitt nære venner der ute i den virkelige verden også, ikke bare her inne. Folk som jeg har funnet kjemien med, som likner meg, som jeg har funnet et fellesskap med.

Men like så viktig: Jeg har truffet mange folk her inne som IKKE likner meg! Og som jeg likevel har funnet tonen med, som jeg har likt, som jeg har møtt. En del av disse folka hadde jeg ALDRI blitt kjent med der “ute”, i den virkelige verden. “Der ute” blir vi for hverandre lett de folka vi går forbi. De folka vi ikke har noe felles med.. De folka som ikke “angår meg” så mye..

Her inne vi finner vi hverandre på en annen måte. Vi “slipper inn” folk på en annen måte her på bloggene. Jeg mener at blogg åpner dører. Og for meg i alle fall har vært utviklende på flere måter 🙂

 

 

 

Ha en fin dag! Opprett en blogg! 🙂

 

 

 

Vet du hvor vi er?

 

 

 

 

 

Shopping, cafe-liv, og nå på vei til stranden. Salt og Pepper sløver i varm bil.. STAKKARS! Men snart blir det bading på dem 😂

Jeg har PRØVD å si at vi ikke er framme ennå….

Jepp…noen har sneket seg med… Som du sikkert har lest HER, så er vi på farta…Men vi er jo ikke framme ennå…Ikke alle som skjønner at ting tar litt tid…

 

 

 

#saltogpepper

Sydenfareren krysser grenser

 

 

Jepp..i dag er jeg på vei sydover. Skal krysse flere grenser. Kommunegrenser vel og merke..
En liten mini-ferie igjen! Lik en “ekte” blogger, er jeg jo stadig på “farta”..  😀
Sola skinner, og skal skinne godt dit jeg skal også. Det blir byvandring, shopping, middag på restaurant, sløving på stranda, mating av kråker og overnatting i telt. Kanskje jeg til og med skal bade litt, selv om ikke vannet er spesielt varmt. 

Mulig det blir litt mobilblogging underveis, med noen små hint.

 

 

Så nå kan du gjette: Hvor “syd” er det jeg skal? 

 

 

 

#”sydentur”

Hei, jeg heter Ludvik…

“Hei, jeg heter Ludvik!! Og jeg synes av og til ting er skikkelig, skikkelig skummelt!”

 

 

Jeg tror noe av det viktigste og største skrittet jeg har tatt de siste årene, er å ha nok Solan Gundersen i meg til å tørre å ta skrittet fram å si: “Hei, jeg heter Ludvik! Og nå er jeg “pisse-redd!” 

Ja, for det krever nemlig litt styrke og selvtillit for å tørre å vise svakhetene sine åpent også.  Helst vil man jo være flink så det holder hele tida, og det er lett å bli fanget litt i sånt. Det er lett å velge å bare gjøre det man er flink til, fordi det er behagelig. Det er ikke “morsomt” å stå der som en Ludvik med skjelvende stemme i sammenhenger man ikke liker, og gjennomføre noe man føler man har null kontroll på. 

Men om man ikke vil la det muldvarp-pinnsvinet overta livet helt, så kan det være lurt  å innrømme at man “kjenner han ganske godt”, men ikke akter å la han ta HELE plassen..

 

 

 

#utvikling