Akkurat nå ligger en hel sommer foran meg, klar til å bli “angrepet” av MEG! He-he. Den er foreløpig ubrukt, men jeg planene klare. Og jeg kjenner det KILER i magen nærmest, For det er et HAV av mini-turer som står foran meg…Eller i alle fall 3 så langt…
Først: -Camping på Hurum med søsters Så: -Bergens-tur med Karidansen. Masse sosialt med Kjersti så klart. Hotell-liv og bare fryd og gammen Og: -Camping og fjelltur ved Fagernes, også med søsters.
Kan livet bli særlig bedre? Må bare gjøre ferdig litt jobb først 😉
I dag har jeg ledd mye. Jeg sa her om dagen at jeg ikke ler ofte, og det stemmer. Men innimellom får jeg litt latterkrampe, og da er det vanskelig å slutte.
Med Karidansen er det lett å få litt latterkrampe. Av og til kommer sammenlikninger og beskrivelser ut på en så rar måte hos henne at jeg hikster og ler så tårene renner. Og det er ofte når vi driver og tar bilder, og vi “kommer på” at vi er godt oppi 50-årene begge to.
Litt “snurpete” damer som sikkert bare er et par år eldre enn oss, glaner uten blygsel på de to “rare” damene som driver og leker seg på Operataket, mens munnene deres drar seg sammen til en smal strek.. Det faller noen “gloser” fra Karidansen, som kun jeg hører, og sånne ting kan f eks gjøre at jeg kniser hysterisk..
Eller når vi etterpå tar en kaffe, og det blir snakk om at det å bli “gammelmodig” ikke bare er snakk om valker og blomstrete tøy, men også mangelen på glimt i øyet.. Sånt får meg til å le så jeg griner 😀
I dag har det regnet nesten hele tida. Hva er vel bedre da enn å dra på shopping?
Jeg kjøpte ikke noe mer enn sminkefjerne-servietter, men det var ikke fordi jeg ikke SÅ etter noe annet. Men bare fant ikke noe verdt å kjøpe. Jeg har sikkert mer enn nok, så derfor…
Men koselig skravling, latter, smoothie og kaffe ble det med Karidansen. Mye tull og fjas når bilder skal tas..
Forrige uke la jeg ut noen vanskelige valg du måtte bryne deg litt på. En sånn type spørsmål får fram noe “annet” i folk, og man blir liksom kjent på en litt annen måte.
Jeg lovet at JEG også skulle svare på disse spørsmålene, og etter at så mange som 12 stykker svarte på disse “rare” spørsmålene, så skal da virkelig JEG også svare. Jeg synes det er SÅ gøy at folk svarer på sånt 😀 Vil du også, så finner du spørsmålene HER. Har vært litt travelt i uken som gikk, så svarene herfra kommer først NÅ.
Spørsmålene lød som så:
Hvis du måtte velge EN ville du da vært:
Super-Langbein eller Supermann?
Her tror jeg at jeg må velge Super-Langbein. Supermann har liksom litt mer “heltestatus”. Redder verden og greier. Men det høres også veldig slitsomt ut å være sånn helt, han har jo ikke tid til stort annet, sånn som jeg har forstått det. Selv om jeg liker å være Super-Frodith innimellom, er jeg rimelig glad for å være bare Solfrid også. Med et liv som Super-Langbein er jeg nærmere mitt egentlige JEG. Super- Langbein likner vel en del på Supermann, med det å kunne fakke skurker etc, men jeg tror det er LITT mer for den “egentlige” Langbeinen inni der. Og litt mindre stress i Andeby..
Petter Smart eller Petter Stordalen?
Her tror jeg faktisk jeg velger Stordalen. Ikke pga pengen, men jeg synes det virker som han er en veldig all-right fyr på mange måter. Jeg kjenner han jo ikke personlig, men det gjør jeg jo heller ikke med Petter Smart. Bare innbiller meg at Petter Smart er litt “overlegen” pga at han er så flink, og finner opp mye rart. Og Petter Stordalen virker ikke overlegen på meg i alle fall. I tillegg har jeg jo allerede en “rolle” i Andeby som Super-Langbein eller egentlig to (pga vanlig Langbein er jo en del av det hele), det blir vanskelig å sjonglere med 3 roller i den lille byen…
Bokser eller maratonløper?
Denne er, tror det eller ei, den vanskeligste å svare på. Det lengste jeg har løpt noen gang er 1 mil. Da lå jeg på sykehus i 2 uker etterpå…ikke pga det da, men likevel…. Frister ikke å løpe ENDA lenger.. Jeg hadde jo ikke kunnet vært bokser, for jeg hadde jo gått ned for telling etter ET knock fra motstanderen, så da var vel ikke JEG særlig til bokser? Liggende på gulvet der? Jeg tror jeg må ta med et lite forbehold om at det er noe som heter “mini-maraton” eller maraton for sinker eller noe. Så kunne jeg vært med der. Jeg kan jo opprette mitt eget maratonløp, med egne regler? DET sa spørsmålet ikke noe om!! 😀
Og til slutt disse to….
Hvis du måtte velge EN ville du da:
Spist en neve med biller, eller badet i et badekar fylt med hvite mus?
Ingen tvil: Jeg ville badet med hvite mus. FYLT, halv-fylt, whatever…Spiller ingen rolle. Jeg liker små tam-rotter, og hvite mus kan da ikke bli SÅ ille, hvis jeg bare gjør meg litt til venns med dem?? Eller jeg skrev jo ikke noe om at de var LEVENDE, gjorde jeg? Bare sjekk HER
Det jeg vet er nemlig at jeg overhode ikke kan spise noe jeg ikke liker. Og jeg VET jeg ikke liker biller. Det bare vet jeg! Hvis de er levende i alle fall ikke. Og det tror jeg disse er….
Hoppet strikkhopp fra Eiffeltårnet, eller holdt foredrag for et fullsatt Spektrum?
Mange av dere vet at å holde taler, snakke i forsamlinger, små eller store, er noe av det verste jeg vet. Ikke med barn, det er jo jobben min. Men med voksne, kunne ikke tenke meg noe verre. Og jo mer utrygg jeg er på temaet, jo mindre kontroll jeg føler jeg har..jo verre. Så et fullsatt spektrum tror jeg ikke jeg hadde taklet, uansett tema egentlig.. Så svaret her er at jeg ville kastet meg utfor fra toppen av Eiffeltårnet, og satset på at noen hadde plukket meg opp, eller fisket meg inn etter at jeg hadde besvimt på vei nei i strikken…
Litt vanskelig å holde styr på alle smilene føler jeg. Jeg smiler gjerne mange ganger i løpet av en dag. Jeg smiler til folk jeg møter. Jeg smiler til meg selv eller FOR meg selv hvis jeg kommer på noe lurt, tar et rart bilde, planlegger noe jeg gleder meg til osv. Jeg smiler hvis noen smiler til meg. Jeg er ikke typen som LER høyt og gjallende så ofte. Latteren er LITT vanskeligere å få på gli ja. Men får jeg latterkrampe kan jeg synes at ALT er morsomt i kjølvannet, og le enda litt mer etterpå. Jeg tror sist jeg smilte var da jeg sto opp i dag og sa god morgen til Hr Frodith. Tok ikke bilde av det må jeg innrømme, så det blir bilde fra forrige helg, på vei til søsters med bursdagsroser 🙂
Forrige gang jeg var ordentlig klønete
Jeg er ganske sikker på det må være da jeg tråkket over for noen uker side. Ikke det at å tråkke over er klønete i seg selv, men når man gjør det fordi man går og stirrer inn i en mobil på jakt etter nye “stolper” i Stolpejakten, da må det kalles litt klønete. Og det er ikke FØRSTE gang. Jeg er ikke observant nok, og det MÅ jeg være med så vinglete, hypermobile og lett-over-tråkkbare ledd.
Forrige gang jeg syntes noe var ekkelt
Kan ikke huske EN spesiell episode, men jeg regner med det må ha vært noe i forbindelse med SNØRR og BUSER. Det er nemlig det ekleste jeg vet. Spesielt å se andre holder på med det. Og det er så ekkelt at jeg nesten brekker meg bare ved å skrive det, så jeg kan kanskje si at NÅ er siste gang jeg syntes noe var ekkelt.
Forrige gang jeg googlet
Googlet været klokka 21.30 ca. Skal ut å gå i dag…Eller dvs det blir kanskje trikk i stedet for, pga meldt massivt regnvær…
Forrige gang jeg gråt
Jeg gråter veldig sjelden. Og det er jeg veldig glad for. Jeg er ikke så ofte lei meg, i alle fall ikke så lei meg at jeg vil gråte av det. Jeg har nok en over gjennomsnittet “glad” hjerne, og det gjør at jeg ser mer positivt enn negativt på det meste i livet. Men gråte kan man jo også gjøre fordi man blir RØRT eller veldig glad. Men jeg gråter ikke da heller Blir jeg rørt og glad, så blir jeg bare akkurat det: Veldig glad, og da smiler jeg i stedet for. Smiler så det gjør vondt i kjevene. Men jeg husker sist jeg gråt. I en begravelse i jula. Jeg gråt to ganger i jula, og det var begge gangene på grunn av begravelser. Når jeg er i begravelse gråter jeg i bøtter og spann. Får ikke stoppet igjen. Da gråter jeg nok litt for andre ting jeg synes er trist også…
Forrige gang jeg gjorde et bomkjøp
DEN er jeg ikke i tvil om, det må være da jeg kjøpte den “fantastisk fine kåpen” i vinter på nett, som viste seg å være et skikkelig LURE-salg fra Kina:
Hva er dine FORRIGE GANG- svar?
Denne lille “forrige-gang”-leken lånte jeg hos Vestfrøken. Jeg liker å svare på sånne innimellom. Gå inn å se på hennes også, en annerledes måte å bli litt kjent med folk på 🙂 Vestfrøken er en herlig jente, så hun er verdt mange besøk. <3
En fargerik dag for EN kan være lysegrå for en annen- det kommer an på “øynene” som ser. Farger kan tross alt ikke sees uten lyset.
Og her snakker jeg både bokstavelig talt og i overført betydning.
For uten lys, ser ikke øyet farger.
OG er det ikke også sånn at man trenger litt lys/ litt livsgnist, for å se at livet er bra og fargerikt og innmari verdifullt?
Min dag blir lett litt fargerik. Skal ikke mye til før jeg synes den er mye verdt. Jeg er veldig glad for at jeg har det sånn. Det er som om hjernen har litt ekstra lyssetting, så den oppfatter de fargene der ute veldig lett.
Og er det sånn en dag at verden liksom har trukket ned rullegardina mi litt, så lar jeg det ikke gå så mange timene før jeg drar et skikkelig røsk i den snora i gardina, så den fyker opp igjen med et smell…
Etter å ha svettet meg gjennom timer i “lokalene” på hjemmekontoret, satte jeg snuten mot Jaipur: Byens beste indiske restaurant. Spiste Mango Lam. INGEN lager like god i hele Norge faktisk, og det er ikke jug en gang, for dette er DERES spesialitet. Nam!! Og Nan! Restaurantbesøket var en gave til bror, svigerinne og søsters. Julegave og bursdaggave. Jeg synes det er morsomt å gi bort opplevelser i gave.
I gatene var det sydenstemning. Kanskje på grunn av 25 varmegrader, kanskje på grunn av Kampen Janitsjar som spilte eggende sambarytmer, (tror det eller ei), eller kanskje på grunn av at det er sommer, det er kjoler, det er smilende ansikter. Folk klappet og Kampen Janitsjar holdt sitt livs konsert liksom. Stas!! 🙂
Snart er det helg! Snart har jeg ferie! Snart skal jeg leve livet enda et hakk MER enn jeg gjør til vanlig. Og jeg er jo rimelig fornøyd med livet NESTEN uansett. Tro det eller ei! 🙂
Jepp! Klar for en ny dag på jobb. Hjemmekontoret ja…Kan vel pynte seg litt for det vel!
Jeg har jo siste tiden med hjemmekontor falt litt i slabbedask-fella, og loffet rundt i joggings og “pysj” liksom.. Skal jo ikke møte noen, knapt nok se noen “fra livet og opp”..
Men nå er det slutt på sløvinga.. Har bare ett møte på skjermen i dag, men pynta meg litt likevel. Det gjør noe med hele holdningen og innstillingen.
OG…så er jeg jo klar for ettermiddagens middag ute på restaurant. Jeg tror jeg har begynt BITTELITT på ferien min… selv om den ikke er før om 1,5 uke… Ettermiddagene altså…i feriemodus..
He-he…For deg som ikke har kjent meg så lenge så vet du at de har grunn til å le…Jeg er ikke akkurat kjent for å være noe gourmet. Jeg lager knapt middag selv. Det som sklir inn gapet her er som regel ferdigretter. Av den enkle grunn at jeg synes det er dørgende kjedelig å lage mat, og heller bruker tiden min på andre ting mens maten “putrer” av seg selv i ovnen. Jeg er kjent som “Miss Ferdigmat”.
MEN…Jeg har de siste årene funnet ut at vi har faktisk råd til å gå ut å spise på restaurant innimellom…Og med innimellom så mener jeg et par ganger i uka 😀 Mange steder har god og ganske billig mat, og det er skikkelig stas å være på restaurant.
Nå er det jo ikke så lenge siden det åpnet igjen rundt om kring, men det gikk ikke mange timene etter åpning før jeg og Hr Frodith var på farta ut. Ingenting kunne stoppe meg.
Denne uken skal jeg ut å spise med familie, opp til flere ganger. Gleder meg vilt!!
