Jeg har jo en egen kategori som heter “Alle gode ting er 3, hvor jeg samler bilder som får fram dette med 3 på en fin måte. Samlinger framhever liksom noe, man ser det bedre. Mener JEG da…
Denne “gamle trasa” som jeg kjøpte for sikkert 7-8 år siden.
Denne som jeg kjøpte på marked på Grunerløkka for noen års siden. Flamencokjolen min. Fin både til hverdags og fest, både vinter og sommer, spør du meg 🙂
Og siste nyanskaffelsen, som jeg kjøpte på nett for noen uker siden. Den har fått luftet seg en del allerede. Passer perfekt i det varme været nå, med viskosestoff og glade farger. Elsker den allerede. Må bare få hatt en skikkelig fotoshoot med den snart, ute i godt fotolys hvor den kommer til sin rett 🙂
Når du har en jobb som min, som den ene uken er full av ablegøyer og kreative krumsprell, for å nå de målene som læreplanene krever, og den neste uken er full av formelle gjøremål som krever både kontroll, beherskelse, oversikt og innsikt da er det ikke rart man blir litt utladet.
Og når dette av og til kommer i en og samme uke, som denne uken så er det ikke rart at dere ikke har hørt et kvidder fra denne bloggen på en stund i alle fall… 😀
Jeg har kosa “rumpa av meg” på jobb, med elevene. Digitalt så klart. OG jeg har hatt massevis av møter hvor jeg har vært Formelle Frodith med det “mentale foldeskjørtet”.
Og nå har jeg landet i sofaen her, etter endt uke, og skal spise is, lese blogger og bare surre.
Gave i posten!! Det er bare SÅ stas med bursdag altså. Ja, jeg har jo ikke i dag, men jeg får gaver sånn litt her og der hele året og det er jo ENDA morsommere. Hvis du lurte: Jeg hadde bursdag 18. mai 🙂
Og i dag kom gaven fra min første bloggvenn på blogg.no, tvillingen min og senere BFF-en min i Bergen: Minmatgaleverden.no = Kjersti <3
Og når man får gave i posten fra henne, enten det er bursdag eller jul, så er det jo som en liten skattekiste!! Men vet det er MASSE rart oppi. I dag også så klart!!
Det var noe å spise. Og det er alltid populært her i huset
Nam!!
Det var et flott smykke som bringer fred til Frodith og egentlig hele Oslo by 🙂
Og sist men ikke minst: En klut, og noe brukt: Det gule hårbåndet!
Kjersti skrev at hun liksom aldri klarte å “rocke” det hårbåndet, så da fikk jeg det. Og hun lurte på om JEG kunne “rocke” det hårbåndet??
Ikke noe problem ser du vel!! 😀 Enten det er på den ene eller andre måten….
I dag er jeg bare trist… Rett og slett litt trist fordi utfordringen min ,”Feel me”, er over.. Siste dag i dag
Jeg har lyst til å takke alle de som ble med: TUSEN TAKK for herlige engasjement Utifrluft, Mettejosteinsdatter,friluftsheidi,bunnytrash,gryende,kjerringtanker, damafranord,fruensvilje,livetmedvesla,leneetarnes,karidansen, og annebe! Dere er topp <3 Det er gøy å sette i gang ting her på bloggen, når mange har lyst til å være med. Det har vært hysterisk morsomt å gå rundt på de forskjellige bloggene å se hvordan de har tolket de ulike følelsene med forskjellige illustrasjoner. Takk til alle som har vært innom og tittet også da. Uten folk som er med og titter og leser så er det jo heller ikke noe gøy.
Det blir, som tidligere varslet, utstilling i “Galleri Frodith”.
Jeg må bare få tid til rundvask, opphenging av bilder, annonsering osv. Så det kan ta litt tid. Dere får beskjed på SMS når det er klar selvfølgelig 😉
Tenk å bli så glad av farger da! Det kjennes som en bitteliten eksplosjon på innsiden, på grunn av farger liksom. Det å kunne ikle seg farger gjør hjernen vill som en kjele med popcorn eller et knatrende sprelsk fyrverkeri en mørk nyttårskveld..
Tenk å bli så glad av å gå i kjole da! Det å la luftige stoffer danse nedover en varm kropp som en elv på vei mot fjorden gjør noe med hjernen din. Du får lyst å løpe, synge og le. Og hele verden er bare et eneste stort NÅ! Fortid og framtid forsvinner dugg for sola, og igjen er bare JEG og NÅET….
…når du tar deg i å gå å synge en sang uten verken tekst eller melodi…mens humlene finner hvile i blomstene på magen din…. ..Når blåhvite legger spretter i sambatakt bortover den støvete asfalten, mens ferdigblomstrede løvetann flakser våryre forbi i flokk..
Betyr det å være “utenfor normalen”? Og så igjen hva er egentlig “normalen”? Hvem er det som bestemmer definisjonene? Har man et utvalg som sitter og lager definisjoner liksom?
Neida…det er vel hva samfunnet har laget av usynlige normer som til slutt blir en SANNHET og nedfelt i ordbøker og definisjoner. Og hvordan klarer man å lage skillene? Som definerer noen INN i en gruppe og noen UT av en gruppe?
I mange sammenhenger er det vel MENGDEN som lager skillene:
-De fleste er SÅNN….ergo er de andre avvik -Pen og pyntelig, følger oppsatte normer, ansiktet i fine folder: Ganske normal ja. -Rebelsk og bråkete. klær som signaliserer, ansikt som lever sitt eget liv. Gal?
Men er ikke alt dette bare ytre? Og vår oppfatning ut fra det?
Er det ikke sånn at bak et glatt og striglet ytre kan det befinne seg en massemorder eller gal psykopat? Er det ikke sånn at bak et ansikt som lever sitt eget liv, og et ytre fullt av “signaler” kan vi finne de skjønneste og “normaleste” folkene?
