Jeg er ikke ofte redd. Bekymret ja…så absolutt! Gruer meg…Jepp…massevis…
Men akkurat REDD er jeg heldigvis ikke så ofte. Ikke sånn at jeg blir kvalm og stiv i kroppen og frykter for livet. Hvis det skjer har det som regel med edderkopper eller hester å gjøre. Tenk hvor heldig jeg er, når DET er det eneste jeg trenger å frykte liksom…Og jeg TRENGER jo ikke være redd DEM heller…men det er en annen sak.
Jeg vet imidlertid hvordan man ser ut når man er redd. Så her er dagens bilde til min lille foto-utfordring:
Kan man føle uten følehorn? Klart man kan! Livet og dagene er fulle av følelser. Og horn har vel de færreste av oss… Vel nå er tiden inne for å vise oss noen av dem… Følelsene altså.. Ikke hornene..
Nå er tiden inne for en ny foto-utfordring, og denne gangen en utfordring jeg ikke har hatt noe i nærheten av maken til! Det blir vel spennende?
Utfordringer på blogg er gøy, og det er det faktisk ikke bare JEG som synes, har nemlig flere bevis på at bloggere ELSKER utfordringer. I alle fall de jeg har satt i gang tidligere. Så IKKE svikt nå, med å feige ut 😂
Så hva går det ut på denne gangen? Du leste overskriften? “Feel me”! Altså: her gjelder det FØLELSER.
Du legger ut et bilde pr dag på bloggen din(eller to om du vil) som illustrer disse følelsene:
Dag 1: REDD
Dag 2: SINT
Dag 3: GLAD
Dag 4: SUR/GRETTEN
Dag 5: FLAU
Dag 6: GAL
Dag 7: TRIST
Hvordan du tolker ordene er opp til deg. Men det gjelder å få ordene illustrert. Om du tar bilder av deg selv med disse følelsene , eller en sint AND, eller en redd mus eller liknende er det altså du som avgjør. Om du er utkledd og overdreven eller ganske så ærlig og naturlig i illustrasjonene bestemmer du også selv. Men vær gjerne litt kreativ, vi skal jo ha det litt moro 😊 Det eneste som IKKE er lov, er å ta bilder fra nettet.
Jeg gleder meg til å se! JEG begynner senere i dag.
Om det blir utstilling i “Galleri Frodith” til slutt?
Klart det blir! Jeg sier fra senere NÅR det blir. Jeg lister meg rundt og “stjæler” kunstverk så fort jeg får beskjed om at du er med, og har lagt ut for dag 1. (Altså EN følelse pr dag.) Og så blir det utstilling når alle er ferdig.
Gi meg beskjed da, om du vil være med! Jeg lager liste med linker til de som er med, så dere finner hverandre å kan følge med.
Nå kan du lure nå… Her skjer det nemlig noe i morgen, som jeg IKKE kan avsløre før da… Og det er ganske så gøy, spør du meg! Det er veldig hemmelig….inntil da…Du ser jo hvor lur og hemmelighetsfull jeg ser ut? Men jeg LOVER å fortelle i morgen.
Jeg tenker som oftest på Oslo som sandkassa mi. En liten bakgårds-flekk liksom…
Hva?? tenker du kanskje… Store, digre hovedstaden med alle støvete, asfalterte gatene og horder av skumle folk..
Sannheten er at når man har bodd i Oslo i noen år så minsker byen. Du skjønner fort at du kan gå fra ende siden av byen til andre, uten å bruke lang tid en gang… Du skjønner at de store shoppingsentrene er som små nærbutikker, når du har gått der noen ganger, og at sammenliknet med andre lands shoppingsentre er de mikroskopiske…. Du skjønner at gater som går på kryss og tvers, med dundrende trikker hvert 5. minutt er mest bråkete og ikke noe bevis på at byen er stor… Du skjønner at de “skumle” folka er mest bare slitne, fortvila, vanlige folk som har fått en litt vanskelig hverdag med dop og kriminalitet pga at “livet skjedde” litt kraftigere for dem enn for noen av oss andre…
Men i dag var byen plutselig litt STOR igjen. Som den blir med jevne mellomrom når det skjer noe. Den lille “sandkassen min” hadde blitt en DIGER og grå storby på morgenkvisten.
Jeg var på farta tidlig i dag. Skulle til Vestby, besøke graven til mamma og pappa. På Oslo S var det meste stengt av med politi-bannere på kryss og tvers. Og midt i hallen sto et hav av politi og securitasvakter. De sikret spor og bevis og det hele var faktisk bittelitt ekkelt, siden jeg ikke visste om disse SKUMLE folka sprang rundt på Oslo S fremdeles 😮
Fikk lest meg opp på buss-for-tog. Det hadde vært kniv-stikking så vidt jeg forsto. Den lille snille byen min var brått litt skummel og stor igjen… For noen timer eller dager.. Så glemmer jeg…heldigvis..
Vi trenger vel ikke botox eller ansiktsløft….Karidansen og jeg… Vi trenger vel ikke slankekurer og kirurgiske inngrep…Karidansen og jeg….
Vi trenger vel ikke fotofiltre eller annen foto-manipulasjon…Karidansen og jeg…
Vi er nemlig blitt mestere i “løgn og fanteri” LIVE vi!! Jukser med vinkler og vrier. Strekker bein, og vrir overkropper, trekker inn mager, gjemmer grevinneheng osv… så vi ser HELT annerledes ut enn vi EGENTLIG er 😀
Og sånn kan man bli ganske lattermild av også… Spesielt når det er så mye folk i byen 😀 Ha-ha…
Akkurat sånn er det tenker jeg ofte. Det er inni skjønnheten kommer fra. At man har glimt i øyet, at man utstråler den sjarmen man har. Alle har sjarm, det gjelder bare å tørre å slippe den ut.
Skjønnhet er ikke et glatt ansikt med “døde” rynkefrie øyne. Det må være noe “inni der” skal man bli vakker.
Jeg er nok kanskje “penest” når jeg er glad. Jeg får kanskje mest oppmerksomhet når jeg er glad også. Egentlig er det jo litt synd at det er sånn det er for de fleste av oss. For det er kanskje når vi er sure, trumpete, lei oss og minst “elskbare” at vi trenger denne oppmerksomheten…
Elsk meg når jeg minst fortjener det liksom..
Vel i dag har jeg det i alle fall skikkelig bra! Og nyter det <3
Og det gjorde det i dag. Sånn innimellom.. Innimellom var det også litt sol faktisk. Så jeg og Karidansen fikk tatt oss en liten matbit til og med på en benk.
Jeg har fått luft og trim og kjøpt noen ting. Butikkene er åpne, folk er ute i regnværet og livet er slett ikke så verst! Kan til og med ta noen dansesteg i regnværet 🙂
Jeg skal ut i regnværet. Gå tur, få luft, med en diger paraply over hodet. Kroppen trenger å lufte seg, både musklene, lungene, hjernen. Her har det blitt for mye “herjing med kroppen”, på hjemmekontoret, siste uka. Tenk at det å sitte HELT stille ved et bord å knatre på et tastatur og se inn i en skjerm er det som skulle ta “rotta på” kroppen min 😛
Vel…i dag som sagt…er det tid for å slippe “rottene” ut i verden… Ja, kanskje forresten ROTTENE også…de med snute og litt “lav puls” du vet… 😀
Vært skikkelig dårlig i dag. Ligget som et kadaver på sofaen hele dagen. Våknet med “skallebanken fra helvete”. Kjennes som jeg har blitt kjørt over av en dampveivals.
Jammen er det godt det er noen fridager på trappene igjen. Skal bruke dem lurt så er jeg nok meg selv igjen snart. Men inntil da tillater jeg meg å synes SKIKKELIG synd på meg selv….
