Naturen her nå i tåka er våt men vakker. For innimellom tåkedottene, når man kommer nærme nok så ser man alle de vakre høstfargene. Vi møtte noen som var ute og plukket bær, men fikk beskjed om å holde oss på stiene. Selv lokalkjente hadde nemlig gått seg vil i tåka. Vi gjorde som vi fikk beskjed om og er nå tilbake i den varme gode hytta.
En liten kaffekopp i nærheten av en av toppene fikk vi oss, før vi snudde.
Ser rimelig klar ut for tur her? Ikke sant? Vel, her regner det fremdeles i strie strømmer og tåka ligger tett. Men en liten tur blir det nok. I går ble det mest inneaktiviteter. Anna -Lena tegnet meg. Jeg synes det ble ganske likt 🙂 Kjenner meg i alle fall igjen jeg.
Jeg er på fjellet. Hyttetur med fine jenter. Søsters er med. Den EKTE søsteren min. <3
Og Anna- Lena er med. Pluss en av hennes venninner. Dette blir deilig. Bare slappe av HELT, gå turer i regnværet, spille spill, skravle og bare ha det veldig, veldig deilig 🙂 Det blir bra det!
Blir til lørdag. En mini-høstferie. Og som du vet er jeg rå på mini-ferier 😀
Klar som et egg for tur i dag morges. Skal nok få gått en tur i morgen i alle fall. Men akkurat i dag er det sånn utafor vinduet, så fjelltur blir det ikke i alle fall 😀
I noen lotterier vinner man penger, og blir kanskje både rik og berømt. I livets lotteri vinner man livet og helsen om man er heldig. Det ligger så mye mer verdi i det! Tall og summer på en konto er null verdt i forhold til å få LIVET og HELSEN i premie.
I går fikk jeg livet i premie. Igjen!. Det er rosa sløyfe -måneden. Oktober. Fokus på brystkreft. Og jeg har igjen fått svar på at det IKKE er funnet brystkreft etter mammografiundersøkelsen for noen uker siden.
Du tenker kanskje det er en selvfølge? Å gå på mammografi-undersøkelse og få svar om at det IKKE er funnet kreft? Nei…det er nemlig ikke sånn. Mange får et negativt svar, altså at det er funnet kreft. Selv om det ikke betyr at alle dør, kanskje faktisk et fåtall av de som får diagnosen gjør DET, men at livet for de fleste blir snudd på hodet er jeg HELT sikker på. I kort eller lang tid etterpå.
Jeg har fått kjenne på hvordan det kunne vært å bli syk. Første mammografi-undersøkelsen jeg var med på resulterte i at jeg måtte dra på sykehuset for videre undersøkelser. Selv om det ikke sto at de hadde funnet kreft, så hadde de funnet NOE som de måtte undersøke videre.
Dagen jeg skulle på denne neste undersøkelsen var jeg helt ødelagt. Jeg ble mer og mer sikker på at det MÅTTE være kreft, og på venteværelset hulket jeg som et barn. Klarte overhode ikke stoppe da jeg kom inn til legen heller. Gråt og gråt. Livredd rett og slett. Legen prøvde å berolige med at det trengte slett ikke være noe alvorlig, men det hjalp ikke det spøtt. Tårene fosset i strie strømmer, helt til han hadde tatt ultralyd og til han etter noe som minte om et langt, vondt år kom tilbake og sa at det kun var vanncyster. Helt vanlig, og helt ufarlig. Eller jeg stoppet ikke å gråte da heller. Fordi jeg var så lettet.
Jeg hadde “vunnet” der mange ikke vinner. Og nå har jeg altså gjort det igjen. Vunnet i livets lotteri. Brevet i postkassen i går var den beste premien man kan få 🙂
“Med hodet i sanden, og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt…(Sitat: Frodith)
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)
Jeg kunne ikke være mer enig. Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt.. De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig.. Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt.
Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…
Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”
-Dette var en liten reprise på et tema jeg mener er viktig. Man har ALLTID mulighet å styre livet sitt i litt mer mot sånn man vil ha det. Jeg har tråkket rundt i diverse sutrefeller jeg opp gjennom, tro bare ikke noe annet. Av og til tror jeg at det er NOEN som motarbeider meg. Men i virkeligheten er det bare JEG som kan snu, endre, og styre livet i riktig retning igjen. Det går hver gang! Selv om det noen ganger er LITT tyngre å få det til enn andre ganger… Det hjelper ofte å starte med noen andre, fokusere på dem 🙂
Etter en slapp og slaraffen-aktig søndag kommer en morsom mandag.. Er ikke det vanlig da? Vel…i alle fall er det sånn denne mandagen.
Jeg er på “jobb-tur” i egen by. Samling med jobben. Hotell -overnatting en natt. Flott program med fokus på digitale programmer og å lære seg nye ting man fremdeles kan litt dårlig.
Et veldig fargerikt hotell. Herlig knall-fargede sofaer og vegger…
Veggene på andre siden på rommet her er turkise. Da skal i alle fall JEG sove godt 😉
Etter arbeidsdagen var ferdig gikk hele gjengen på SUMO restaurant. Spiste deilig asiatisk mat.
Nå ligger jeg med beina høyt og spiser “rom-godt”. Mørk sjokolade. For det er nemlig BARE sunt, er det ikke?
Livet på hotell er slett ikke verst. Og superkoselig å se kolleger litt utenom arbeidstid også 🙂
For deg som er innom her jevnt og trutt, men ikke har kjent meg i årevis: – JA…jeg HAR bukser!!
Du har vel for det meste sett meg i kjoler og skjørt kanskje? I sommer og høst har jeg jo nesten bare gått i det. Og jeg har egentlig i årevis likt best kjoler og skjørt. Ingenting som strammer. Bare myke stoffer som flagrer omkring kroppen, og som absolutt er varmt nok hvis man bare har strømpebukser under på høsten.
Men i dag var jeg og rotet fram buksene mine. De lå pakket ned, og jeg trodde nesten selv at jeg ikke hadde noen bukser lenger. Frodith bukseløs liksom…
Glad i disse egentlig. Desigual. Kjøpt i Gøteborg for noen år siden. Stretch-stoff. Fint med litt broderi på.
Toppen er en Vila-topp jeg kjøpte i fjor.
Photosthooten i dag, var raskt unnagjort. Veldig kjølig, så det var bare å skynde seg. Vil jo ikke bli forkjølet i disse tider… 😉
“For hvert eneste øyeblikk er fremtiden i ferd med å bli fortid. Nuet eksisterer derfor heller ikke. Det er bare en overgangsform” ( Sitat: Thor Heyerdahl )
Kunne nesten ikke sagt det stort bedre selv, men jeg skal prøve….He-he…
Det er mye snakk om å leve i nået, “mindfulness” og tilstedeværelse med hele seg: fra tånegler og helt ut i hårrøttene. Jeg har jo vært en av de som har ropt høyest jeg:
“Ikke noe vits å angre. Skjedd er skjedd” “Ikke noe vits i å grave i triste minner”. “Lev nå!”“Ikke bare se framover- da går du glipp av det som skjer nå!”
Og sånn har jeg messet i vei.
Vel…jeg MENER jo det også da. Det er ikke noe poeng å miste de fine øyeblikkene man kan oppleve NÅ, fordi man sitter med det ene beinet i fortiden (“Alt var så mye bedre da…”) og det andre beinet i fremtiden (“Å så mye bedre alt blir bare jeg kommer DIT og DIT…bare jeg får oppleve DET og DET”). Sånn kan man jo ikke leve livet sitt….Da blir man jo delt i to, og ingen del er her og NÅ…
Men så er det dette da: Finnes det egentlig et NÅ?
Så fort vi tar et skritt inn i neste øyeblikk, neste lille fremtid, så er det jo RETT over i fortiden. Det er liksom ikke en tilstedeværelse i seg selv, men kun en liten bru mellom fortid og framtid….Og en utrolig kort en også.. Ingen kan vel være helt sikre på om øyeblikket i seg selv virkelig finnes? Man får jo egentlig ikke “tak i” nået før det er over og har blitt fortid..
(En liten repost av et tema som er i “vinden”, og som man kan bli NESTEN gal av å tenke på…)
Jeg og søs, adoptivsøs, Lady August har funnet en fin løsning på å treffes når Coronaen har hindret oss i å treffes fysisk. Vi går rett og slett på café på nett. Dvs Messenger. Lager oss kaffe, avtaler tid og sitter klar med lap-topen. I dag hadde jeg til og med strikketøy med på cafétreffet.
Skravla går og det går fort en time og vel så det. Nå var det lenge siden vi hadde “truffet” hverandre så vi hadde mye å oppdatere.
Søs har forsket mye på mat og hva som er sunt for kroppen. Nesten det eneste jeg husker hun sa, og det var i alle fall det viktigste, var at mørk sjokolade er veldig sunt!! Jeg visste jo egentlig det. Men jammen deilig når flere sier det 😀
I dag var vi til og med ute og gikk tur i hagen hennes. Fikk oppdatering på hvor langt drivhuset var kommet, og fikk sett på de små miniatyrhusene hennes.
Hun har hagen full av sunn mat som er bra for kroppen også. Dette bruker hun til å lage mat fra bunnen. Ikke nok med at hun er superflink både som sanger og kunstner, men hun har jammen meg blitt en flink kokk også. Eller mulig hun egentlig alltid har vært det…Søstre av forskjellige foreldre er nemlig ganske ulike på sånt…
Hun har sitroner som vokser på vinterstid, og ekorn som kommer valsende inn i hagen som små hundevalper. Hjemmet hennes er både botanisk og zoologisk hage 🙂
En herlig morgen å starte dagen på dette. Alltid kos meg skravlings med verdens beste adoptiv -søs. Det går an å treffes på café uten å flytte på seg overhode, café-livet forandrer seg nemlig…
Nå har vi avtalt å prøve å treffes fysisk igjen snart også. En liten gåtur eller noe. Høsten er jo fin å være ute på så sant det ikke “blåser kattunger”. (les innlegget)