Jeg kjenner jeg er litt i siget om dagen. Får gjort ting på jobb. Kjenner meg glad og med overskudd. Kjenner jeg har noe å gi til andre. Kjenner det bølger og bobler litt i skallen på meg, selv om det er midt på vinteren, og mørkt som i en sekk i det jeg starter ut om mårran..
Føler jeg ser ut som “rufsetufsa”, litt skjeløyd, litt bustete og gjennom et slørete kamera. Men her snakker vi bare om ytre saker. Og noen kamera-greier som skyldes dårlig lys og en mobil som er “på tur”… Inni er jeg i alle fall klar og fokusert, og ikke det minste skjeløyd. 😀
Etter et flott møte på jobben, kunne jeg bare fastslå nok en dag at: Livet er jammen meg ikke så verst!
Vi liker å skjemme oss bort litt om dagen, så jeg foreslo “ute-mat” for Hr Frodith. Og han var ikke sen å be. Heldigvis betyr “ute-mat” deilig og varmt lokale hos naboen, med lun betjening og flott atmosfære. Så i dag ble det verdens beste pizza på meg igjen.
I morgen er det fredag igjen. Kjole-dag og feiring av livet 🙂
“Når vi ikke lenger er i stand til å endre en situasjon, blir vi utfordret til å endre oss selv” (sitat: Viktor Emil Frankl)
Jada…det har vært mye snakk om det. Man kan ikke endre andre, bare seg selv osv. Jeg har fått ørene fulle av denslags i årevis. Og jeg SKJØNNER JO DET!! Det er sånn det er.
Og gang på gang så må jeg brette opp ermene, dra meg selv i ørene…ut og opp av all verdens “sutre-feller” og endre MEG! For man blir sliten og blå i pannen av å stange hodet i veggen igjen og igjen, i forsøket på å endre en situasjon. Så verden endrer seg nok til det bedre denne gangen også, når JEG har fått endret meg litt …IGJEN…
Men for å klage bittelitt til før jeg gir meg: “Hvorfor i he…..ete er det sånn at det er JEG som alltid skal forandre meg??” (he-he…er ikke så sinna som jeg virker 😀 )
Hvis du har vært innom meg tidligere i kveld, HER, så har du sett at jeg snakket litt om tegnspråk. Om den visuelle bakgrunnen, om kroppens betydning og om farger, mønstre og klær. Litt av et sammensurium, ikke sant? Jeg synes derfor det passet med en liten reprise på et dikt jeg skrev for en stund siden, og som jeg framførte i min venninnes bryllup.
Med denne overskriften kan man nok gå “rett i fella” å tro det aller verste…Eller IKKE… Man bruker nemlig kroppen som arbeidsverktøy i mange sammenhenger…gjør man ikke? Både som snekker og som prostituert?
Vel…nå er jeg ingen av delene, men jeg jobber uten tvil med kroppen som arbeidsverktøy.
Når man jobber med tegnspråk som undervisningsspråk, og undervisning er en stor del av det jeg gjør, så er kroppen og ansiktet en stor del av “jobben”. Mimikk, munnbevegelser, hender og kroppen har hver sin funksjon.
Du har kanskje lagt merke til at jeg bruker en del svart innimellom? Altså utenom når jeg flagrer rundt i disse fargesprakende “greiene”. Det er en grunn til det. Jeg LIKER farger og mønstre, og gjør det så ofte jeg kan på fritiden. Fordi når jeg er på jobb, og skal undervise er det viktig at i alle fall overkroppen er sånn noenlunde “rolig” hva farger og mønster angår. Overkroppen blir jo bakgrunnen for tegnene, en slags “tavle”. Og tenk om du må sitte å se på en “tavle” som denne under her hele dagen?
Det er en tid for alt. En tid for å flagre…og en tid for å være en litt mer nøytral “tavle”. Sånn er det når man har kroppen som arbeidsverktøy 😉
Det er mandag. Det regner. Det er mørkt som i en sekk på utsiden, selv om klokken nærmer seg dag med stormskritt. Da er det tid for å spre litt farger og lys innadørs. Det er ikke kjole-fredag, men Pochahontas-mandag 😀 Gul som solen og med Pochahontas-fletter. Nå skal det jobbes her, med “sol i sinnet” og litt på kroppen. Ønsker deg en fargerik og sol-fylt dag, uansett vær på utsiden.
Noen mennesker har litt “store sko”. Noen mennesker er kanskje ikke helt klar over hvor føttene deres tråkker. Noen mennesker ser kanskje at andre også er ute og rusler, men bryr seg ikke noe særlig… For opptatt av å sette sine egne avtrykk. For opptatt av at andre skal se sporene deres..
Vi kom oss en tur opp til Fredriksten festning i dag. Mye oppover ja… De var lure sånn med forsvarsverkene sine.. Jeg hadde IKKE orket å innta dette stedet drassende på våpen etc. Jeg hadde mer enn nok med å dra med meg egne bein må jeg si… Når man har ligget som et slakt på sofaen i månedsvis, så tar det litt tid å trene opp igjen “droget”…
Men når man kom seg opp, etter en heseblesende kraftanstrengelse, var det riktig så vakkert der. Sola på vei ned, og nok av flotte silhuetter mot den flotte himmelen.. Så om det ikke ble “elg i solnedgang”, så var det mye annet “i solnedgang” 😀
Nå har vi spist kyllingpasta på Italiensk restaurant og slakker på rommet. Har tatt maske så klart. Litt spa hører med 😀
Nå er vi riktig så pene, alene her på rommet for oss selv 😀 Ha en fin kveld.
Spiste lunsj på “vann og brød”. Tidligere fengsel. Mye gode bakevarer solgte de der, men vi var litt på “Helsefarm” så jeg tok salat 😉
Mye rart å titte på i Halden, og vi har vært på festningen. Men det får komme i et annet innlegg 😉 Nå er det “romgodt”, tv og oppladning til middag… Hmmm…Slutt på “Helsefarmen” 😀