Er det sånn at det er urettferdig fordelt, og at noen sitter og trekker i trådene som en menneskelig “puppetmaster”, (dukkefører). Er det sånn at vi ikke har noen påvirkning overhode over det som skjer oss av gode og dårlige hendelserr? Er det forutbestemt? Og hvem i all verden er denne “Puppetmasteren”, og hvorfor holder han på med så urettferdig fordeling?
Jeg er nok født under en heldig stjerne… Eller…. Så er det jeg som har gjort denne stjernen så heldig ….
For de fleste av oss består mye av livet av hverdager. Det betyr at dagene inneholder litt av hvert, og de er ikke alltid fylt med luksus, fallskjermhopping eller ballongferder. Nei da… De fleste av oss har beina godt plantet på jorda, og vi trasker rundt i hverdagsgrøten kun avbrutt av noen mentale lufteturer..
Men hverdager er fine de. De trasker og går. Noen dager er litt grå, noen er det litt for mange sommerfugler i magen av det negative slaget og noen dager er hverdager med sukker på.
Her er de nærmeste dagene mine, og tipper de likner mange andres:
I dag skal jeg til øyenlege. Sjekke ut om det er noe mer med synet som trigger hodepinen min.
I morgen skal jeg til fastlegen for å sjekke ut noe jeg er litt usikker på. Bedre å sjekke enn å gå å bekymre seg.
I morgen skal jeg OGSÅ ut å spise med kolleger. Det er hverdagen med sukker på 🙂
Fredag har jeg fri, eller egentlig begynner ferien da. Jeg skal treffe søsters og niesen min med babyen. Hverdagen med sukker på 🙂
Jeg var på vei ut døren i dag, da NOEN sperret veien for meg. Det skulle liksom være helt umulig å komme seg forbi. Gikk jeg mot høyre, gikk de samme vei, og prøvde jeg venstre så bråsnudde de og sperret veien der også. Jeg hadde litt problemer med å skjønne HVEM det var… He-he.. Det liknet jo litt på Timian, men han hadde liksom to hoder..
Da skjønte jeg at det var denne kaninen han drasser rundt på overalt, som hadde fått plass i hetta på genseren..
“Frodith!! Frooooodiiiiiith!! Kan vi være med på jobb??”
Før jeg fikk sjanse til å svare hadde de snudd rumpa til meg og var på vei ut døren..
Jeg fant de igjen nede på trikkeholdeplassen i mørket, hvor de sto og hang… Ventet på trikken..
Fryktelig spennende på trikken så klart. Klatre rundt og sjekke alt mulig. Henge i vinduskarmen og glane ut på de som gikk forbi. Men ENDELIG…
…. var vi framme på jobben… Da ble de litt stille begge to.. Timian VET jo at det er to som holder til på jobben for tiden, som faktisk er SØSKENENE hans liksom. Og dette skulle bli det første møtet. Storesøsken som holdt hus på jobben i uke etter uke.. Så han var rimelig klar for å møte dem, samtidig som jeg så han skalv bittelitt. Sommerfugler i magen….
Vel oppe ved kontorpulten min satte Timian i gang:
“Frodith…altså…jeg tror ikke jeg tar med kaninen opp av sekken… Jeg tror kanskje han har det best nedi der… Kremt… Altså jeg er jo ingen BABY heller liksom… Trenger jo ingen kosedyr når jeg skal møte de store… Frodith!…tror du ikke det er lurt? At han bare blir nedi der..?”
Han ventet ikke akkurat på svar… Bare pilte av gårde mot det store bordet hvor han så noen som holdt på med jule-aktiviteter…
Ikke visste jeg at rotter kunne være SÅ spretne.. Men han må være laget av noe spesielt denne Timian, for han trengte ikke så mye som en liten dult i rumpa en gang. Han spratt rett opp der på egen hånd. Skulle vel vise seg litt også…
De på bordet tok derimot ikke notis av han i starten. Opptatt med sine egne jule-sysler. Salt og Pepper foran sleden som en slags blanding av julenisser og reinsdyr, og bak på kjelken satt Molte som er født og oppvokst på fjellet og ikke er mitt adoptivbarn, men en kollega sin. Timian pep det beste han kunne: “Haalloooo?”
Han gav ikke opp! Han er en tøff liten 4-åring, med stor lyst til å treffe søsken og nye venner:
“HAAAAALLLLLOOOOO!”
Da snudde de seg, med et rykk, de to julenissereinsdyrene, og Molte var nær ved å ramle av kjelken i rykket.
Han listet seg nærmere…og et sekund sto de alle 4 bare å målte hverandre opp og ned. Forskjellige farger, forskjellige størrelser, forskjellig alder, kommer fra forskjellige familier i utgangspunktet, forskjellig lynne, forskjellige interesser, men tross alt samme slag på et vis og mer like enn ulike. Borte var all sjenanse og gledes-pipingen var på et tidspunkt ikke til å holde ut.
Det var til slutt Salt så klart som satte inn det avgjørende støtet som endte i et fantastisk rørende øyeblikk, så rørende som rotte-øyeblikk kan bli:
” Gruppeklem!!!! Gruppeklem!”
Så kastet de seg rundt halsen på Timian alle 3. Salt og Pepper, og den til forveksling ganske så utseendemessig like Molte. (Litt større er Molte. Det er jo en fjellrotte. )
En fantastisk fin dag for Timian på jobben, med søsken, venner og juleaktiviteter.. (Ja…og så snakker vi ikke mer om den stakkars kaninen som måtte bli igjen i sekken…)
Ja, i dag er det ikke noe hvilket som helst antrekk her i gården heller… Jeg og Timian er på jobb. Det er Timians først dag på jobb med meg, OG det er hans første møte med Salt og Pepper. Men det får du høre mer om senere. Her er dagens antrekk. Matchende så klart 😀
I dag var jeg tidlig i farta som vanlig. Våken 04:30. Rekker mye før jeg skulle på juletreff med Mammaen til Lille Supermann da. Blogget en liten “novelle”...eller starten på en, spiste, fikset meg og av gårde i 09:30- tida, altså en halv dag senere 😀
Toget til Spydeberg for å gå på kafe og julemarked med Mammaen til Lille Supermann <3
Jeg oppførte meg så klart på mitt beste, på toget, nærmest kongelig…Eller dronninglig….
Trenger kanskje ikke si at dette er et filter? 😀 Ha-ha…kniiiiis…
Det er kjekt med en kafe på Spydeberg stasjon. De har brukt de gamle stasjonsbygningene til kafe, jeg liker det konseptet. Det finnes flere steder.Og raskt med toget dit, og kose seg, og raskt på toget igjen inn til Oslo.
Skulle levere julegaven fra meg. Chiapudding, kaffe, brus, og en alle tiders skravlestund med min herlige venninne 🙂
I dag var det faktisk juleverksted i nabobygget. De solgte mye rart. Og jeg fikk faktisk kjøpt en julegave der. Det var ikke denne kaninen..
Så fjaset vi litt med noen snapper før jeg tok toget hjem igjen 🙂
I morgen er det jobb igjen, og jeg gleder meg 🙂 Er så i siget der nå at det er bare gøy. Mange koselige ting som skjer i kommende uke også, men mer om det en annen gang.
Hvordan har din søndag vært? Er du ferdig med julegavehandling?
“Jeg skulle bare raskt hjem. Hadde vært ute en tidlig morgentime. Rask gange. Lufte hodet. Tåken lå tett, ikke ute…men i hodet. Gårsdagens kveldstimer kjentes litt blury, tåkete.. Hadde kommet meg hjem, tydeligvis. Men da jeg våknet kjentes hodet ullent, og føttene såre. Sokkene som lå ved sengen var skitne.
Groggy hadde jeg kommet meg opp av sengen. Funnet rene klær og kledd meg i en fart. Men hvor var skoene? De grå joggeskoene.. De var borte!! Tankene kvernet og jeg fikk en følelse av at jeg måtte UT!! Det var skjedd noe, i går kveld.. Jeg skyndte meg ut… Gikk litt hit og litt dit. Svirret litt rundt som en hodeløs høne.. Hjernen jobbet på spreng.. Hva var det jeg hadde gjort? Hadde jeg gått i søvne i natt? Hvorfor kunne jeg ikke huske?…
Jeg var i ferd med å gi opp… Svarene fantes ikke der ute.. Og ikke skoene heller… Jeg ville bare hjem. Jeg skulle bare raskt hjem! DA…plutselig … sto de der, rett foran beina mine.. Skoene… Litt i hver sin retning.. Som om ikke de visste hvilken vei de skulle ta..
Da husket jeg gårsdagen… En litt for fuktig kveld på byen.. En lang vei hjem… Et tullete hode…En fjasete ide… Såre føtter… Jeg skulle bare raskt hjem”
Nå var det skikkelig lenge siden vi hadde sett hverandre, Lady August og jeg. Som du vet er hun jo søsteren jeg adopterte etter en søknad i 2013, etter første treff utenfor bloggene. Hun hadde ingen søstre, bare bror, så da søkte hun like godt om ikke JEG kunne være søsteren hennes. Ja, hun søkte MEG altså 😀 Og så klart jeg sa ja. Selv om jeg har søster fra før, så er det plass til en adoptivsøster også 😀
Hele året som gikk har gått siden sist vi så hverandre. Mulig enda lenger også. Det har skjedd mye dette året, med oss begge, så det har bare ikke blitt sånn. Og hun har ikke blogget så mye i det siste heller, så jeg har liksom ikke sett henne verken her eller der. Derfor var det et superkoselig og veldig etterlengtet treff som fant sted i dag. VI sitter stort sett og skravler når vi treffes. Det er jo så mye vi må oppdatere hverandre på. Vi fant en kafe og der bli vi sittende i flere timer. Tok oss bare en liten tur innom “Julehuset”, som var stoppet med folk, og Galleri Havstad, som var helt tomt..
Det er ikke en ting vi ikke var gjennom av emner i dag tror jeg…som vanlig. Vi går ikke akkurat TOM for samtaleemner. Trening var et av dem. Så da vi var kommet oss utendørs måtte jeg vise henne en øvelse jeg gjør på Sats, for å trene balanse. Tror hun likte den veldig godt også, at det blir en ny på hennes program 🙂 Og hun viste meg en øvelse JEG garantert kommer til å prøve hjemme 🙂
En fantastisk koselig og etterlengtet dag med Lady August, gir påfyll og glede <3
Lørdag, helg og på farta mot Drøbak. Jeg skal møte Lady August, søsteren jeg adopterte etter en søknad allerede i 2013 😀 Ladyen var den første jeg møtte LIVE, og vi har holdt kontakten siden. Det blir ikke så OFTE vi sees, men NÅR vi sees er det skikkelig koselig. Og nå er det snart jul, og julegave må leveres. Kunne så klart sendt den, men det er da MYE koseligere med et juletreff 🙂
Så ville så klart pynte meg litt da. Her er dagens antrekk med dårlig innelys en tidlig lørdag morgen 🙂
Tyllskjørt: Fra Episode(bruktbutikk på Løkka) Jakke: Gammel svart jakke fra Gina Tricot Sorte strømpebukser: Fra Vero Moda Skjørt under: Fra bruktbutikk på Kolbotn Pyntenål, sommerfugl: Fra lokal kunstbutikk på Løkka
I mange år hadde jeg adventskalender med Salt og Pepper på bloggen her. Det har jeg ikke orket de siste årene. Selv om jeg ikke har kalender i år, synes jeg det er en liten historie om et Lucia-tog, som fortjente en liten reprise her på bloggen. I år igjen….
“NOEN har alltid hatt lyst å være Lucia -jente. NOEN har alltid vært flere hoder for lang, hatt feil hårfarge og absolutt ikke sett gulle-god og yndig nok ut til å bli plukket ut til den oppgaven. NOEN har hvert år vært den litt store og bomsete som gikk bakerst med med brunt hår, mens den lille gul-hårete prinsessen gikk foran i år IGJEN med rosa strømpebukse og Lucia-krone. Og den NOEN kunne lett ha vært meg…
Men i år skulle det endelig bli MIN tur…. 50 år for sent kanskje men dog.. For når Salt og Pepper sto i døra der og tittet opp på meg, var jeg ikke sen å be…
På et VIPS hadde jeg funnet fram Lucia-skjorter, tredd på dem Lucia-terne- hatter og stukket et par kakelys i nevene på dem. Og SÅ var vi klare. For når man har hatt en hemmelig drøm i alle år om EN gang å få lov å være Lucia-jenta, så har man så klart Lucia -klær på lur i tilfelle anledningen skulle by seg..
“Svart senker natten seg…..i stall og stue….” Lyden av yndige rotte-stemmer kan i noens ører være på linje med sølvguttenes stemmer. Og vi begynte så fint ut… Pepper først ….så fulgte Salt.. Og til slutt meg..
Men så kom jeg på: JEG skulle jo være først!! Jeg var jo Lucia-jenta… Så jeg bukserte meg framover. Med små museskritt, for at ingen skulle merke “feilen ” som var blitt gjort. Litt spill for “kameraet” er på sin plass i sånne situasjoner.
“….Solen har gått sin vei, Pepper spiser fluer”….. Noen hadde ikke øvd på Lucia-sangen og var i ferd med å sabotere det hele.. Og den NOEN var hvert fall ikke meg!
“Inn i vårt mørke hus, stiger “en diger mus”….Saaaaanta Luuuusiiiia, Saaaanta Luuusia” Salt pep som besatt, og Sølvgutt-stemmen var byttet ut med en forhekset paddes…
Man kunne nærmest se når forvandlingen startet. Og før jeg fikk sukk for meg hadde hun klart å passere Pepper, og siktet seg inn mot plassen MIN!!! Med en skrikende stemme som avledningsmanøver håpet hun på å snike seg ubemerket fram til førsteplassen..
Men da skal jeg love deg at jeg reagerte. Da jeg kjente de små klørne krafse mot leggen min, og hun var i ferd med å GÅ FORBI meg, for å få bli Lucia-jenta i år IGJEN, DA var det nesten som en refleks i kroppen på meg gitt. Jeg bråsnudde!!!
Og med mye oppsamlet Lucia-skuffelse i kroppen, fra flere år bakover, dultet jeg foten i kroppen på Salt. “Nei Salt!! Nå får det JAMMEN være nok!! Du får ikke ødelegge dette!! Nå er det JEG som er Lucia”
Hun lå der og sprellet. Vridde og vred på seg. Og det var slett ikke nødvendig, for jeg sparket ikke SÅ hardt. Det var mest et spill for kameraet. Hun var redd for ikke å få nok oppmerksomhet… Eh…Kremt….
Alle vet jo at de som ikke kan oppføre seg, må gå sist. Så i resten av sangen måtte Salt gå sist…
“Natten er mørk og stum….Med ett det suser …I alle tyste rom…som vingene bruser…Se på hver terskel står…Hvitkledd med lys i hår…Saaaaaanta Lussssiiiiiiiiaaaaa…Saaantaaa Luusiia”
Sånn var det ja.. Sånn var det den gangen Frodithen ENDELIG fikk være Lucia. “
Håper du satte pris på reprisen, og at du fikk litt Lucia-stemning 😉
Jeg sto foran klesskapet i går. Pleier å legge fram klær på kvelden, for dagen etter. Hadde lagt fram Marius-kjolen min. Den som er strikket i noe ull-liknende.. Men jeg kom heldigvis på at jeg måtte sjekke hvor mange grader det var meldt i dag først. 7 grader!! Da er det ikke mulig for meg å gå med noe sånt. Den forsvant fort inn i skapet igjen. Jeg er jo min egen innebygde varmeovn, helt umulig med strikka plagg som ikke går an å ta av seg. Og med en strikket kjole kan man ikke ta av seg…på jobb..
Fant fram en det sorte skjørtet, siden det var “kjole-fredag” og alt i dag. Skjørt, kortermet topp. Og en liten jakke på utsiden.
Jeg har jobbet så svetten sprutet i dag, så jammen meg bra jeg hadde lite klær på 😀
Så her var Dagens Antrekk og kjole-fredagen (ser ut som de jammen meg vil sammenfalle HVER fredag 😀 Rare greier 😀 ):
Svart skjørt: Kjøpt på bruktbutikk på Kolbotn Turkis topp: Kjøpt i Riga for flere år siden Svart jakke: Kjøpt på H&M for mange år siden Bandana: Kjøpt på Episode i sommer
