Det har seg sånn at jeg driver og lager en liten bilde-serie som skal henge på mammas vegg etterhvert. Det første bildet: Sommer har jeg allerede fått fremkalt på lerret: I vinter fikk jeg hjelp av folk på bloggene her til å finne ut hvilket høst og vinter-bilde som kunne passe sammen med sommer-bildet. Da ble nr 2 –høst og nr 3- vinter valgt. Det er ennå ikke kommet seg på lerret, men det skal de 😉
Hva er det som faktisk BARE finnes når det er LYS?? Jeg regner med noen vet hvor jeg vil? For du som har kjent meg en stund, vet jo at jeg er over middels opptatt av skygger…Og det er faktisk en ganske fascinerende ting, at det finnes noe som KUN eksisterer om det er skikkelig lys. Så lenge det er en lyskilde, sol eller en lampe, så finnes skyggene. Men om sola forsvinner så er skyggene ikke der… Eller kan det hende at de fremdeles ER der? Bare at vi ikke SER dem? Hva tror du?
Mye rundt oss er helt avhengig av sola eller lyset. Skyggene er en ting, og fargene er en annen. Hvis det er helt mørkt rundt oss, så har tingene heller ingen farger… I mørket er alle katter grå osv… Når lyset treffer noe, så dukker både fargene og skyggene opp. Mange filosofer har tenkt på disse tingene, og jeg tar meg av og til en runde og filosoferer litt jeg også 🙂
Når jeg er på skygge-jakt… er jeg nesten som en jeger…Jeg sniker meg innpå byttet, står i ro….helt til de har blitt trygg på meg…kanskje nesten ikke merker at jeg er der lenger…. Og så “skyter” jeg løs 😀
Men av og til vil de uskyldige “ofrrene” for min jakt SLETT IKKE stå i ro og la seg “skyte” så da må jeg trå til selv om det skal bli noe “skutt”… Mena trenger litt lys og en flate av ulik struktur, og så kan det bli mye spennende 🙂
Fine urbane uttrykk…. laget av nedgangen til T-banen ,og lyset som faller inne der..
En bom og en Frodith…
Skyggene kan bli veldig korte mot en trevegg…
Det skal bare LITT lys til… så er denne skyggen helt SJEF… 😉
Noen skygger blir veldig lange, på en liggende flate, i landlige omgivelser..
Så skyggene er altså helt “sjef” i lyset, men finnes altså ikke når kvelden kommer… 😉
Du som leste innleggene mine i helga, vet jo at jeg fryktet å bli en RIMELIG fuktig fugl på vår vei til Kikut-stua, hvor jeg skulle tilbringe lørdagen med en tre andre fjærkre..
Som du har forstått ble det ikke fire fuktige flaksende fjærkre som ankom Kikut, men en helt annen hønseflokk… Etter en litt små-disig start, sprakk skyene opp, og vi fikk deilig sol hele veien til Kikut, så litt småstekte “vinger” kan vi vel heller sies å ha pådratt oss 😀 Humøret var på topp, og jeg skal LOVE vi hørtes ut som fire fnisende fugler med freske fraspark, der vi føk gjennom skogen…
Mammaen til LIlle -Supermann, Frodith, søsters og hennes venninne før start, ved Sognsvann
Veldig stille og klart om mårran…når vi satte avgårde i halv ti-tiden.
Utrolig grønt og fint nå…og før resten av verden hadde våknet, var det stille og fint oppover i marka..
“Ein skigard kankje vara evig veit du….” Her ved Ullevålseter…
Noen fugler er enda mer friske en oss på mårrakvisten…og står på for å få i seg frokost liksom… 😉
Vakkert ved Skjærsjøen, når vannet er blikkstille, og sola skinner.
Søsters og hennes venninne.
Meg og min vennine <3
Fortsatt freske i frasparkene…
Og vi går og vi går… Her var luftfuktigheten høy, selv om sola skinte, alt strevet med rette-tangen før jeg dro kunne jeg bare spart meg…Liknet mer og mer en sau etter som timene gikk 😉
Herlige planter på veien.. Og de ER så grønne, ingenting redigert av disse bildene 🙂 Vet du hvordan planter det er?
Noen hadde satt fra seg sykkelen på et litt RART sted…og der hadde den nok hengt i noen år….
Så var det Hønse-frikasse som du husker… Selv om vi ikke ble KOKT akkurat i dette vannet 😉 16 grader
Slik ser hytta ut, plass til 62 overnattende, treretters-middag og frokost dagen derpå og kanoutleie. Kjempefint sted med god standard.. Det skal innrømmes at frasparkene var LITT mer trippende søndag…enn på lørdag… Ikke fullt så mye hønse-saft i dem…
Men nok futt var det i oss til å lage litt ablegøyer på hjemveien : De tre bukkene bruse kom selvfølgelig over brua denne gangen også 🙂
Søndagen var full av vann… Det regnet en del, og det jeg ikke hadde av vann i luggen og absorbert i krøllpermanenten 😉 , det var i skoene som jeg hadde plumpet i myrstien med 😉 Men hva gjør vel det når humøret er på topp, og jeg er full-ladet til en ny uke <3
Bjørn Endreson skrev Askepott og Lillemus-Mei, et skuespill, i 1960. Det har blitt satt opp på teaterscener all over… Men den klart mest sjarmerende versjonen er laget i dukketeater. Og om du er i 40-årene så husker du denne gikk på TV. Handler om Askepott, en mus som heter Lillemus- Mei, en rotte som heter Pillevekk og stessøstrene Tutta og Mathilde…. De holder på med tykke-piller og slankepulver osv…. På slottet er såklart prinsen som vanlig,og en hel haug med kokker som har mye å gjøre 😉
Hysterisk morsom også for voksne 😉 Så om du mangler noe å gjøre i kveld:
Etter en deilig tur på 1,6 mil, hvor svetten silte mer enn regnet, tok vi et deilig bad før 3 retters middag: skalldyrsuppe, elggryte og rabarbarasuppe med is <3 Koste oss noen timer etterpå med fotojakt, og bare deilig ro ved Bjørnsjøen, før myggen gjorde sitt inntog, og ba oss finne senga 😉 Fin stemning på kvelden 🙂
Siden jeg er på tur, vil jeg ikke bruke mye tid foran skjermen her, så jeg legger rett og slett ut bare en liten lett blanding av hønse-stoff-bilder…Nesten som en liten lapskaus… Eller som det heter i hønse-verdenen:- Hønse-frikassè 😉
Og her ble det ikke mye vann i frikasseen, som det var meldt. Dvs null regn 😉 Heldige!
For to år siden var jeg og min søster på en slags marsj: ” Fire frittgående høner – On Tour”. Det var en vellykket marsj, og hønene fikk gå fritt til en hytte i skogen, hvor de ble servert fuglefrø og annet knask for fjærkre..
Og det er jo sånn at vi damer ofte blir sammenliknet med fugler…. av en eller annen merkelig grunn…. 😉
Jeg og min venninne “Mammaen til lille Supermann” til høyre over her, drar jo hvert år på en marsj som kalles “Trysil-rypa”…
Der vandrer vi i fjellet, sammen med flere tusen andre gale, kaklende ryper i høstløvet… 😉
Og nå er det altså en ny Høne-parade på gang ute i skogen…i dag.. Fire jenter i full fart innover i marka, med brusende fjær…Overnatting på Kikut-hytta. Og det er meldt masse dårlig vær…Regn i bøtter og spann…
Så hva blir navnet denne gangen? For dette er jo en privat marsj, så vi navngir selv :
Jeg er heldig jeg!! For det er nemlig sånn at når man har bursdag 18. mai, så får man nesten ingen gaver akkurat DEN dagen…sånn er det bare…For folk har ofte nok med å stryke bunadskjorter og flagg, og få kremfløten til kaken i hus…..i dagene før 17. mai… Og derfor forsvinner 18.mai bittelitt sånn i glemmeboka for de fleste…Og det er helt greit på en måte. For det resulterer bare i at i dagen ETTER 18. mai, så løper postmannen ned dørene her i ett sett 😉
Det er stadig hentelapper i postkassen, som fører meg til posthuset…Og jeg begynner snart å få egen KASSE der nede… for de vet jo hvorfor JEG kommer liksom… 😀 Hi-hi..
Så i går kom hentelapp på gave fra venninnen min, hun med Helsefarmen i Fredrikstad 😉 Jeg løp i vilden sky dit ned til posthuset etter jobb i dag, og hentet pakken. Og denne gangen tok jeg ikke med meg hjem, men jeg REV opp pakken på posthuset, på en benk der, og inni lå verdens fineste smykke <3
Så var det avgårde til kafe med Oslopadda. og der fikk jeg på meg smykket med en gang 🙂
Pleier du feire bursdagen din?
Får du gaver på bursdagen din, eller drypper det litt gaver sånn fordelt litt utover? 🙂
Ja, nå er de endelig i sving igjen, disse to rakkerne!! Du vet hvem de er?
Vaniljeoogpepper (rotta) og Høne-Pøne Von Bentasil er et par jenter jeg har fått av to forskjellige bloggere….tilsendt i posten fordi de synes jeg trengte noen dyr…. eller fordi at dyra trengte meg….
Vaniiljeogpepper har jeg fått av en blogger som het det en gang. Og Høne-Pøne har jeg fått av Stussli-Bente 😉
Jeg sendte de ut på en liten rundreise ved påske-tider, og de skal rundt på Norges-turne til mange forskjellige bloggere… Jeg sendte dem jo da det var litt kaldt i lufta fremdeles, derfor det varme antrekket… Nå har de vært hos Frøken Fjeldberg , Folkogdyriskogen og Cuskima… Og så fikk de et langt opphold på posten, for den nye verten/ hotellet som skulle ta dem i mot, var syk stakkar. Men nå er hun på beina igjen.
