frodith

I dag har jeg vært litt “i det blå”… Eller det vil si, jeg har vært litt i det tankefulle hjørnet.. Det startet allerede i dag morges.. Egnentlig kunne jeg vært i det hjørnet i hele høst.. I hele fjor høst også for den saks skyld, det er noe som høsten gjør med en.. Og jeg VET det ikke bare er meg.. Og denne høsten kunne jeg VIRKELIG kunnet befunnet meg i det tankefulle hjørnet, sånn ca døgnet rundt, menl jeg har jobba fletta av meg for IKKE å være der.. Ikke det at å tenke litt over livet og ting er usunt, så absolutt ikke, og DET gjør jeg UANSETT.. Men å være i det hjørnet døgnet rundt, se det har jeg ikke noe tro på er sunt. Og da jeg egentlig har et lett og lyst sinn,  har litt erfaring med tidligere “høster” og vet hvordan jeg kan jobbe i motbakke, så har denne høsten vært til “å leve med” den også.. Men når stillheten senker seg, det blir ro rundt en, og en får seg en tur til barndomshjemmet, settes likevel noen tanker i sving..

Det har nemlig vært barndoms-kaldt i dag.. Der ute på tettstedet jeg har vokst opp, litt utafor Oslo.. Det var kaldt som det bare kunne være en vinterdag når man var 8..Det var istapper fra taket på barndomshjemmet mitt, jeg har virkelig ikke sett sånne istapper siden jeg var liten.. Det var is i nesa, når jeg trakk pusten inn.. Det var rim på gjerdetstolpene, og jeg tuller ikke når jeg husker at jeg satt fast tunga mi på en sånn stolpe.. Det er ikke bare i fiktive historier eller i rare filmer, at sånt skjer.. Det skjedde  i virkeligheten  også.. Man måtte jo bare prøve.. Man var rød av blod på tunga etterpå.. Det var i sånt klart vintervær jeg husker at jeg lå på fronten på pappas bil med ryggen og hodet mot frontvinduet, sammen men en venninne. Vi lå  der side om side, og titet opp i himmelen og så på stjernene, og hadde vår første filosofiske reise… ut der i verdensrommet.. “hva tror du finnes der ute? Der etter alle stjernene.. Og etter det igjen da? Hva kommer etter SLUTTEN? Kan det være en slutt?” Sånn holdt vi på, mens vi lå der oppå motoren, i boblebukse, med stilongs. Rumpa var iskald, og den eneste løsningen for ikke å fryse i hjel på den tida var egentlig å bare “stå helt stille inni klærne, så de ikke rørte borti kroppen”, som min samboer så fint har beskrevet det..

Og så kaldt var det NESTEN i dag der ute, snøskavlene var NESTEN like høye, stjernene var på tur fram, før jeg dro derfra, og jeg hadde nesten vært ute blant stjernene… Igjen..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 Har du hatt en dag ” i det blå” eller har du vært godt festet til sofaen?

 
“snøkuler” fra Bremen, Tromsø og Island

Av og til tenker jeg at jeg er i overkant barnslig.. Jeg ser masse på tegnefilm,animasjonsfilmer, leser tegneserier, liker godt å spille spill, storkoser meg på aktivitetssentere ala teknisk museum, liker å kle meg ut (ikke noe “koffert”-greier ;-)),  har julekalender på bloggen min HELE desember og sparer på disse små raringene over her, fra hvert nytt sted jeg reiser til.. Men er det egentlig barnslig å beholde barnet i seg? Trenger det å stå som motsetning til det å være voksen? Av og til tror jeg at dette med at jeg har beholdt tråden til det barnet jeg en gang var, gjør at jeg har blitt en så god lærer som jeg har. Fordi jeg kjenner igjen hvordan det er å være barn.. Jeg husker hvordan det  å ha intriger med venninnene, spilte inn på hva man ytte i klasserommet. Hvordan den første forelskelsen gjorde at klasserommet forsvant.. Jeg HUSKER alle disse tingene godt.. Og det er EN av grunnene som gjør at jeg er flink i jobben min. Ja, for jeg ER flink i jobben min, og det kan jeg si uten blygsel, fordi i tillegg til å være barnslig,så er jeg også moden…  Moden nok til å ikke trenge å ikle meg en falsk beskjedenhet, når det er noe jeg VET jeg er god til. Jeg er voksen, har erfart mye, vært igjennnom mye og er moden nok til å vite hvem jeg er, hva jeg står for, hva som er viktige verdier FOR MEG.. Så kanskje er jeg ikke så BARNSLIG likevel, bare har et lite  snev av barnlighet..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er du barnslig, eller barnlig? Eller begge deler? Hva er du god til? 

Til jul fikk jeg noe jeg har ønsket meg lenge. Det har blitt sånn at alle vi damene i familien har en sånn, dvs mamma, min søster og til slutt altså nå, jeg. Mamma kjøpte sin selv, på en utstilling vi tre hadde vært på sammen. Min søster ønsket seg i lang tid denne sommerfugldamen, eller engelen, og til en bursdag, når hun minst ventet det, kjøpte jeg og mamma den til henne. Med blå nydlelig kjole, og et aldeles vakkert smil. Kunstneren bor i Fredrikstad, jeg bor i Oslo og har verken sertifikat eller bil. Det måtte mye orgaisering til for å få den i hus. Jeg spurte diverse venner, men det var på et tidspunkt hvor det var vanskelig å få ordnet for folk var opptatte når det passet for meg, og motsatt. Til sist fant jeg og min venninne et tidspunkt hvor vi begge kunne dra, og vi laget en dagstur utav det, handlet, gikk på kafe og koste oss på galleriet til Lillian Vedvik.

Natten før vi dro dit, DRØMTE jeg om figuren… Sikkert fordi det var så mye organisering rundt det og fordi det var så viktig for meg at min søster fikk denne gaven akkurat på DENNE bursdagen. Jeg drømte at sommerfugldamen hadde RØD kjole.. Men jeg visste jo at det var blå min søster ønsket seg, presis lik mamma sin. Ellers hadde jeg kun sett brune og hvite som alternativer på utstillingen hennes.Da vi beskte galleriet hennes for å kjøpe denne blå til min søster, måtte jeg fortelle kunstneren om den rare drømmen min..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 Etter vi kjøpte den blå fine sommerfugldamen til min søster, har jeg ønsket meg en tilsvarende, men selvsagt i rød.. Den var så flott i drømmen. Men dette er jo fin kunst, og jeg har ikke tenkt at jeg skulle få noe slikt, hvertfall ikke før en 50 års-dag, kanskje.. Men i år var det altså min tur Og også denne gangen fikk kjøpet en liten historie med seg.

Min søster hadde litt før jul prøvd å få noen til å kjøpe med for seg, når de var i Fredrikstad. Problemet var bare at figuren fantes i alle andre farger enn rød, akkurat da. Hun hadde ikke røde igjen. Hun kunne lage en på bestilling, men det var SLETT IKKE sikkert den ble ferdig til julaften. Mest sannsynlig IKKE. Men min søster tenkte, shit au- hun får få den i romjula, – og slo til med bestilling. Julaften på dagen, ringte kunstneren selv, hun hadde gjort den ferdig, “om de kunne komme å hente”.  Rett før de gjorde seg klare til å dra,  mitt i juleforberedelsene (min søster som hadde julemiddagen også), ringte kunstneren igjen, og kunne få den kjørt til et oppgitt sted. Nevøer  og diverse folk i sving, og så et par timer før julemiddagen, var den nydelige sommefugldamen i hus. Hos min søster. Jeg fikk den på julaften av min søster og mamma.  HIT, til meg, kommer den i dag. Jeg turte ikke ta den i sekken på bussen på julaften, redd for å knuse den. Så den kommer tilkjørt hit i dag. I går brukte jeg dagen til å vaske og pusse rundt her, for å ønske den velkommen. Jeg pleier jo ikke eie noe SÅ fint

Hun har så yndig vesen, så blid og fin, så vever, og så drømmende. Minner om sommerdagene som ligger foran oss, og da mener jeg både de FAKTISKE sommerdagene, men også de sommerdagene i mer overført betydning  

Sånn kan en jul kanskje være for mange…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så får man bare se hva resten av julen har å by på.. mer mat?? Ha-ha!! .. Ha en fortsatt fin jule-feiring Og for all del, kos deg med maten, den julemagen skal hvertfall jeg vente med å forholde meg til, til utpå nyåret en gang.. Hmff…

Dette innlegget hadde jeg inne i romjula, men da tror jeg noen av dere lå i koma etter all ribbe- og marsipan-slafsinga, fordi jeg fikk ikke inn så mye informasjon som jeg hadde håpet Skjønner hvis noen ikke vil kommentere, men siden jeg er litt nysgjerrig og  kanskje….trenger infoen til en senere anledning, vil jeg gi folk en sjanse til å svare litt nå i kveldstimene. For nå er dere vel kommet dere av ribbe-sjokket og er i gang med hverdagslivet..? Så nå kommer faktisk resten av innlegget slik det så ut den 27. desember, og dere som svarte da (det var faktisk en 8-10 stykker) trenger ikke blunke en gang, men bare legge dere tilbake i sofa-kroken, og finne på noe annet.. Men dere andre… Dere som ikke svarte sist, DERE kan vel kaste dere på hvis dere får lyst

Her er jeg- men hvem er du:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er ikke et eksistensielt innlegg, hvor jeg i det filosofiske hjørnet av sofaen sitter  og funderer på hvem jeg er , og hvem du er- EGENTLIG. Jeg sitter ikke i det hjørnet, hvertfall ikke i dag…   Men av og til, eller ikke egentlig bare av og til, men litt hver gang jeg driver med bloggen, så lurer jeg på hvem folka bak de ulike kalle-navnene er.. Altså jeg lurer ikke på de EKTE navnene deres heller egentlig, det er ikke så nøye, men litt mer kjøtt på beinet enn det jeg vet om dere nå. Det er mange som ikke vil si navnet sitt, og det vil jeg ikke selv heller, PÅ bloggen, og det er grunner til det. Så det er altså ikke det jeg er ute etter. Det er mer noen “ufarlige” spørsmål, som bare sier BITTELITT om hvem man er. .  Vi er alle så uendelig mye, og vi får bare vist en liten brøkdel her inne, uansett hvor mye man utbroderer egentlig. Så dette er mer  en liten kort-kort oppsummering på NOE av det jeg er, og så vil jeg gjerne høre kort-kort på NOE av det  DU er. Så vet man litt mer om hvem som sitter rundt omkring Koselig om du blir med på denne lille spørrerunden.

1) Når har du bursdag, dato? 2) Jobb eller student? 3) Hvor liker du å reise til?  4) Hvilken filmsjanger liker du? 5) Favorittfargen din? 6) Hobby?

Når sofaen skriker: “Bli her! Legg deg tilbake, det er ingenting å stresse for nå mer”, da er det bare å gjøre som den sier.. Fylle opp godteskåla, om igjen, og innta horisontalen, IGJEN.. For nå er det late dager og tid for serier på dvd. I fjor til jul kjøpte jeg en serie i julegave til oss selv her hjemme. Den er laget over en bok av Ken Follet og heter “Stormenes tid”. Er ikke det han kiosk-litteratur-fyren da, sier du kanskje. Og joda, han selges i kiosker også, ikke noe galt i det. Han har skrevet mye krim. Men han har også skrevet en del “gammeldags krim”. Dvs “stormenes tid” er en bok fra livet i middelalderen. Om en mann som vil bygge en katedral, og om kirken og “myndighetenens” tak på folk i middelalderen. Masse intriger, drap, kjærlighet og flotte kostymer. Kjempespennende. Anbefales VELDIG. Vi så oss gjennom alle episodene i løpet av en dag eller to i fjor. Det er litt sånn at man ikke får stoppet..

I år var oppfølgeren ute i salg, rett før jul, og jeg bare MÅTTE ha den. Vi har akkurat brukt lille julaften, og dagen i dag, til å se gjennom den. Den er akkurat like oppslukende og fengslende. Rart hvordan ting fra en SÅ anderledes tid, og med så anderledes samfunnsstruktur kan være så interessant. Men likedan som en 700 siders bok om å bygge en katedral, kunne bergta meg fra første til siste side, likedan er disse to seriene så spennende og gripende at jeg glemte å spise opp karamellene og sjokoladen…. men det skal jeg nå

Har du  sett disse seriene? Eller lest bøkene?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går var jeg hos søsteren min. Jeg vet ikke om katten skjønte at jeg i år trengte en unnskyldning for å ligge under treet der å grave etter gaver Den yngste av nevøene mine er jo snart 17, så jeg kunne ikke bruke han som unnskyldning lenger. Men i år hadde altså Bethoven inntatt julestillingen inni alle gavene, slik at jeg kunne bruke som unnskyldning at jeg bare skulle inn der å klappe han…. Ikke at jeg var så nysgjerrig på gavene liksom…. “Men det var vel egentlig et håpløst forsøk på et tric Bethoven”.. Alle som kjenner meg vet jo at jeg er en gavehund, både å gi og  å få, så de fleste luktet nok lunta, og skjønte at jeg ikke var så FRYKTELIG opptatt av å klappe den katta, allergisk som jeg er og alt.. 

Vel, kveliden ble hvertfall veldig koselig, med god mat, famiien min, jeg fant mandelen i riskremen-stappmett etter middagen, og jeg fikk fine gaver. Så var dagen over, og ute er det stille, hvitt og ingen brøytebiler i sikte. Jeg sitter her med kaffen og varme rundstykker venter på kjøkkenet. I uken som kommer er det Tour de Ski, det er kanskje et juleselskap, det er ferie og jeg har en god serie på dvd, som jeg gleder meg til å se ferdig: , oppfølgeren til “Stormenes tid”, som heter “I all evighet”, en middelalderkrønike. Deilige og rolige dager i vente

Har du noen hyggelige planer for romjulen? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag våknet jeg tidlig… Det betyr ca 8.30.. Kroppen er innstilt på kl 6, som er jobb-stå-opp tid, og kroppen ser ut til å ikke ville være med på annet, som regel.. Men i dag klarte jeg altså å drøye helt til 8.30, men da våknet jeg også med et brak. Brøytebilen fløy forbi i Oslogata… Skrapta og herjet. Den må jo det.. Rudolf kommer snart med sleden.. Og vi kan ikke risikere at han står fast i julerushet. Rudolf må frem med gavene til de tusenvis av hus og leiligheter. Når jeg våkner sånn, kan jeg bare glemme å sovne igjen, og i dag var det jo julaften også, så like greit å komme seg opp.. Jeg har ikke noe juletre, så ikke skulle jeg løpe inn i den lille stua vår for å ligge under treet å sprelle.. Neida, jeg skal til min søster å feire i ettermiddag. Men jeg LIKER å stå opp, liker morgenene i sofaen, for meg selv, med kaffen og stillheten som senker seg (etter at brøytebilen har gjort jobben sin). Liker å titte på nyheter på tv, ta meg et nyoppvarmet rundstykke, med noe godt pålegg.. Det liker jeg i helgene og så også i dag. Og i dag skal jeg gjøre som Tove, sette meg ned litt å tenke over hva jeg skal gjøre i 2013, og noen planer har jeg allerede, men det er hyggelig å legge nye. Det er fint å ha noe der fremme å glede seg til. Skottland og byen Oban står på programmet, etter tips fra Siv. Dit er de jeg og samboeren som drar. Vi elsker Skottland. Vil også gå i Kebnekais-fjellet i Sverige, o Galdhøpiggen i Norge med søsteren, vi får se om vi får det til. Og noe av dette VIL jeg få til!! Det må vel la seg gjøre å få til, selv om enkelte ting må man kanskje  ta i bruk brøytebilen for å få til

Ha en flott julaften dere  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morgen er det julaften og da har jeg tenkt å ta meg fri.. Det betyr fri fra kalender.. Jeg skal se “Tre nøtter til Askepott” og ikke tenke på julekalender før til neste år.. Det har vært veldig moro å ha kalender, kanskje mer moro enn dere tror, og det har vært gøy at så mange har vært med hver dag. I dag vil jeg si takk til alle som har vært med, skrevet svar, i tillegg til hysterisk morsomme kommentarer innimellom. Jeg har ledd, og fått masse nye skrudde ideer, pga deres fantastisker kommentarer. Det har inspirert og gjort at nye historier har poppet opp og nye tegninger fått form, også på de dagene hvor jeg hadde mest lyst til å kjøre hodet i veggen å si” STOPP- orker ikke mer!! Sliten! Har jobb jeg må fokusere på!…” For jeg kunne ikke stoppe!! For det første fordi jeg av natur er sta, og MÅ gjøre meg ferdig med ting jeg begynner på, uansett, jeg gir meg ikke liksom. Men også FOR DET FØRSTE, igjen, fordi jeg har synes det har vært så utrolig morsomt, selv om jeg har vært sliten. Armene har verket innimellom av mye BEVEGELSE for å si det sånn. Jeg har en jobb hvor armene er i beveelse dagen lang, på tegnspråk, på ettermiddagen har jeg enten strikket eller skrevet innlegg.. For gavene lå ikke ferdig i sekker, bare noen av dem.. Men dette var noe jeg VILLE gjøre, fordi jeg tenkte det ville bli gøy!! Og det ble det!  Og på et merkelig vis var dette noe jeg trengte å holde på med nå i november og desember, jeg trengte å ha noe å henge fingrene i…Takk for innsatsen alle sammen!

Her er dagens premie, og nå viser jeg den faktisk fram. Den er akkurat stor nok til en Ipad, eller annet man vil ha oppi. Den mangler fortsatt reim, men det får den før den blir sendt ut.

Det var ikke mange som orket den siste utfordringen, som besto av 23 spørsmål, men dere som svarte hadde mye rikitig. Noen hadde rett på det ene, og noen på det andre, så jeg synes alle fikk være med i trekningen. Her er svarene:

1. ) Jeg er 46, blir 47 den 18. mai. 2) Hvis ingen går i fella… osv 3) Jeg er lærer, for døve 4) I mitt tog,mitt spesielle tog tenkte jeg på da, gikk høye, mørke og fyldige jenter 5) Kjersti vant luken 6) 13. des er Lucia-dagen 7) Lilla adventsfargen 8)rottene 9) Engler 10) ” Det er alle disse små tingene som er livet” 11) låven 12) Lussekatter 13)Tre nøtter til Askepott 14)Oslo  15) Edinburg 16) Robert Carlyle- Siv fikk litt plusspong for å ha fått med seg jeg liker John Travolta også 17)Nateh 18) her passer alt fra 19-21 egentlig, for det varierte visst mer enn jeg trodde… 19) Grevinnen og hovmesteren 20)Rudolf 21) Første skoledag 22) her var deres valg og ikke noen fasit 23) her var også deres svar bare spennende for meg

Den siste vinneren av kalenderen og veska ble ved trekking av samboeren: Kristine!!!!!!!!!!!!!!  Gratulerer Kristine Veska er din!! Du får den ved en anledning. Ta deg litt av Frodiths alkoholfrie champagne- så skåler vi: Salute!!

 Trøstepremier deles ut ved bursdager  

God jul øyeblikkelig!!
 

Nå er det lille julaften. Kanskje den dagen jeg likte nesten enda bedre enn selve julaften, da jeg var liten. Lille-julaften har med seg noe av spenningen, noe av pirringen og forventingen om hva som skal komme. Ikke at det er så nøye, nå som jeg er voksen.. Hele jula, er egentlig ikke SÅ nøye. Men det er noe med alle forventningene rundt omkring som er verdt å ta med seg, uansett. Det kunne være en hvilken som helst fest, EGENTLIG, men det er DENNE vi har. Og det er tradisjonene, og det som er i forkant når man er barn, som er med å former hvordan denne høytiden kanskje også oppleves for oss i voksen alder.. Mange har gode minner fra en fin barndom, som former de tankene man har om jula i dag.. Andre har kanskje ikke hatt en så fin erfaring med hverken barndom eller høytiden i barndommen,men har laget seg gode minner rundt høytiden i voksen alder. Jeg minnes spenningen rundt alt som skulle komme.. Gavene som lå “gjemt” i skapet til mamma og pappa, som jeg godt visste hvor var. Som jeg hadde snik-klemt på i hele desember, så papiret nesten var revnet. Forventningen om dager med fri fra skolen, hvor jeg og søster hadde mye tid sammen, til å tulle og fjase. Forventningen om godterier på nattbordet morgenen på julaften. Alt dette lå i lufta på LILLE julaften.. Ikke julaften.. Da var alt maset i gang, mye mer stress, ting som måtte gjøres, folk som skulle hentes, osv. Litt overopphetet barnehode, som bare var klar for pakkene DA, når KJØRET var i gang.. Nei, lille-julaften har en annen sjarme, også som voksen.. Jeg gleder meg fremdeles til å se hva de andre sier når de åpner pakkene, jeg sitter fremdeles her og gleder meg til hvordan det blir med “Tre nøtter til Askepott i år”.. Vil hun få prinsen i år?, er det samme MANNEN som kommenterer, som alltid har ligget som dubb oppå? Helt sikkert.. Men det er NÅ jeg gleder meg til å se alle disse tingene, det er NÅ forventingen er her.. I morgen er vi midt oppi det, og det er hyggelig som bare det, jeg elsker jo å ligge under juletreet der med tanteungene mine..  Og selv om tanteungene er over 17 snart alle som en, så kommer jeg sikkert til å ligge under juletreet der å sprelle i år også jeg, fordi det er sånn jeg er.. Jeg har lett for å glede meg over små ting.. Men det er I DAG forventningen om alt dette er her, og se DET har absolutt sin egen sjarme det..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå