Er det kanskje sånn at de generasjoner som vokser opp nå er etterkommere av Peter Pan? Når jeg snakker om generasjoner som VOKSER OPP nå, så snakker jeg da selvfølgelig om MEG også 😉 Fordi det er jo sånn at lider man av et Peter Pan-syndrom, så går jo det ut på dette med ikke å ville bli helt voksen… Og når DET er noe av kriteriet, og jeg kanskje ikke er HELT voksen ennå… ja, da er jeg altså en som tilhører den generasjonen … Du husker Peter Pan? … som hadde litt problemer med å bli helt voksen? Han var ikke klar for å gi slipp på barnet i seg, ikke helt klar for å ta fatt på ansvaret og voksenlivet… Og hvem er vel egentlig klar for det? Voksenlivet kan by på mange utfordringer, og egentlig ønsker vel vi voksne av og til også at vi kunne fly rundt… både rent metaforisk… FLY- som i : “være tankeløs og ubekymret” og FLY som i rent konkret… “flakse omkring i en fantasiverden”… Men som godt voksen vet jeg at hvis man slipper ALT man har i hendene, og bare FLYR avgårde, flakser med armene og oppfører seg som en 10-12 åring…. så ville sikkert resten av verden tro jeg er gal, og sperre meg inne 😉
Så jeg oppfører meg som en voksen skal, for det meste… og liker nok deler av det å være voksen mye bedre enn det å være tenåring for eksempel.. Men samtidig er jeg fryktelig leken, og lar ikke en sjanse gå fra meg til å kose meg med kreativitet eller LEK rett og slett. Jeg har en jobb hvor jeg kan få ut lekenheten min en del. Men nå er det FERIE.. og det gir seg utslag i andre sysler.. Jeg har hatt Peter Pans problemer noen dager nå… Du husker da skyggen hans stakk av? Og fartet rundt.. Og Peter Pan måtte jakte rundt etter den… og få den sydd på igjen? En skygge er jo en del av en selv, og er ALLTID der… om man vil eller ei, hvus det er lys eller sol i nærheten… Og antagelig er den der selv også når lyset er BORTE…hvem vet…? Hvordan ville verden virket for oss hvis vi plutselig en dag våknet opp skyggeløse?
Vel, min har også tatt seg en tur.. og det er artig å se hvordan jordens gang rundt solen ,og hvordan hvordan jorden beveger seg i forhold til seg selv faktisk spiller inn på hvordan skyggene blir om vinteren i forhold til om sommeren, og hvordan skyggene midt på dagen er i forhold til på kvelden.. Lange skygger og korte skygger, og skygger som kanskje må holdes fast?
Luftige storffer i kjolen er deilig også for skygger…
Blafrer i kjolestoffet? Eller er det skyggen som blafrer sin vei…? 😉
På tur med sekk,i tilfelle man skulle ta seg en flytur… Kanskje er det en “fallskjerm” nedi der…? Som beskytter litt hvis man er i ferd med å “krasj-lande”
Man kan bli litt gal i varmen, når solen står MIDT på himmelen som her… Best å holde hodet på plass…
Skyggene blir lengre når kvelden kommer… men briller er uansett godt å ha..
Alle må ha mat… og slepe matposer fra butikken må man.. om man vil bli voksen eller ei…
Aller lengst er skyggene på vinteren… og du kan finne igjen den som har prøvd å stikke av, LANGT LANGT borte… på en husvegg eller en t-banemur…
Du som leser dette er antagelig voksen, som i alder og erfaring.. Du har antagelig innsett at man MÅ ta ansvar for litt av hvert, og du liker kanskje også de fleste delene med voksenlivet… Men jeg tenker at det er viktig, for meg hvertfall, og ikke GLEMME lekenheten… Det gjør livet litt lettere av og til 🙂
Er du leken? Eller føler du at den delen av livet er forbeholdt de yngre?






































































