Har du tenkt over hvorfor folk ikke hører hva du sier? Nå snakker jeg ikke om folk som er døve eller tunghørte, hvor du selvsagt helst bør bruke tegnspråk i tillegg om du kan… Nei, jeg snakker om de som faktisk har en hetl almimmelig hørsel, ikke bruker høreapparat og ikke kan siers å ha noe hørselstap… Hvorfor kan ikke de høre hva du sier? Jeg snakker ikke her heller om situasjoner som: -inne på en konsert, hvor desibelen slår deg i panna med et smell… eller- på flyplassen, hvor du står tett inntil en motor som sparker og slår og sender kniver gjennom ørene dine… Nei, jeg snakker ikke om situasjoner hvor ørene dine pepres med knallharde maskingevær eller hylende elefanter… For DA er det selvfølgelig ikke lett for NOEN å høre noe som helst… Nei…Jeg snakker om situasjoner hvor det faktisk er HELT stille, og du sitter rett ovenfor en person, og høreforholdene er aldeles perfekte.. Hvorfor hører ikke folk hva du sier DA??
Jeg har tenkt mye over dette, og sikkert fordi jeg jobber med døve, og med tegnspråk, men OGSÅ fordi jeg er veldig visuell i oppfatningsapparatet mitt selv… Fordi MYE av den kommunikasjonen som går mellom oss folk, er så mye mer visuell enn du tenker.. Det er ikke alltid budskapet ligger i det som kommer ut av munnen… Det KOMMER noe ut der OGSÅ… Men det er ikke sikkert det er det SAMME som det som resten av ansiktet sier.. Øyenbryn heves, munnviker trekkes, vi rynker på nesen og gir kanskje fra oss et aldri så lite “sukk” også.. Så hvordan kan du forvente at samboeren, det vesle barnet som ikke kan lese ansiktsuttrykk eller en gammel sliten mann med dårlig syn .. hvordan kan du forvente at de skal HØRE hva du sier… For det er DET du tenker, ikke sant? De hører jo virkelig ikke hva jeg sier!! Joda, de hører kanskje lydene… men de skjønner ikke innholdet i det som kommer ut, etter din oppfatning.. De forholder seg kanskje BARE til ordene dine… og ikke det andre du MENER å si med skuldre, øyne og snurpe-munn… Så i dine øyne virker det som de ikke har skjønt det… Men er det DU som ikke har skjønt DEM kanskje?…
Det er en gave å kunne lese andre folks usynlige signaler, og det gjør livet enklere for de som kan det.. Men ikke alle kan… og det må vi huske på.. Og da er det viktig at VI kan lese deres signaler i stedet for…. Om VI kan da 🙂
Disse tankene slo meg i helga, da jeg satt der med Lille Supermann, som er en baby… Jeg og min venninne tøyset og herjet med han, gjorde spesielle bevegelser og lyder som han synes var VELDIG gøy, og hver gang vi stoppet, så strakte han armene i været…. Hvis ikke jeg og min venninne hadde lest disse signalene riktig, så hadde vi tatt han opp, og innbilt oss at han hadde behov for å bli BÅRET rundt omrking. Men det var jo ikke DET han sa!! Han har vitterlig ikke så mange måter å si ifra på,når han bare er 7 måneder, men i våre øyne sa han HELT KLART fra at han ville HERJE MER… Han tok øyenkontakt og strakte armene mot meg, og jeg satte igang den ville herje-rutinen igjen.. Han hikstet og lo, og da jeg stoppet, var de samme armene i været… Så han sa tydelig og klart fra, hva han ville… Men det gjaldt og SE hva han sa… for det er faktsik sånn at mye av kommunikasjonen vi bedriver hver dag, faktisk må tolkes av synet også. Og det gjelder ikke bare i forholde til babyer etter min oppfatning…
Er du god på å lese kommunikasjon/ signaler som ikke er muntlige?
