frodith

I går var jeg bittelitt turist i egen by.. Det er ikke ofte man går sånn og titter i egen by.. Som regel har jeg det travelt… skal på jobb… fyker av gårde..STÅR på trikken, under den svette armhulen, til mannen ved siden av.. Får trikkedøra midt i nesa, selv om man ER på plattformen når trikken kommer… Løper gjennom butikker med dumme selvbetjent-automater, med skuldrene oppunder ørene… Har ikke tid…ikke tid til å se til høyre… på de små jentungene som bader i fontenen.. Har ikke tid…ikke tid til å se til venstre.. på duene som hopper i vannpytten etter regnskyllet som kom… Har ikke tid til å se bak meg…. der statuene spreller og sparker og BER om oppmerksomhet… Har ikke tid…ikke tid…  Skynde seg -skynde seg… Trikken og toget lager lyder som likner….skynde seg-skynde seg…. Svisj….skvik… svisj….

Men NÅ er det sommer og ferie… Og NÅ har jeg tid.. Jeg løper ikke i det hele tatt.. Jeg KAN faktisk ikke løpe nå… Har kommet helt ut av dette med jogging… Men DET er en annen sak…. Nei, poenget er at jeg TRENGER IKKE løpe… Jeg vandrer rundt, i sommerkjoler og sandaler… med fotoapparatet i hånda, en liten sekk på ryggen og med ansiktet OPP. Jeg har tid til å titte både til høyre og venstre, og det er jammen flaks for det er lettere å forholde seg til alle bilene også da 😉 Og når jeg går sånn og titter så slår det meg at jeg har egentlig aldri SETT ordentlig på statuene på Eventyrbrua.. Den som går over akerselva,og skiller Grunerløkka fra Oslo sentrum…også kalt Ankerbrua.. Og det er jo helt utrolig rart.. At jeg aldri har sett dem…  For jeg har BODD rett over den brua, med utsikt fra balkongen… rett ned på brua.. Men når du bor sånn, midt i det hele, så SER du egentlig ingenting heller, akkurat som du i hverdagen ikke har TID til å se noe som helst…. Jeg har LEKT på brua der, i voksen alder, da jeg kom sent hjem etter en natt på byen… Og statuene måtte prøves ut… Men jeg har som sagt aldri SETT dem…  Men i går så jeg dem.. Gjennom turist-brillene… Og selv så irrete de er etter tidens gang, som det heter… så er de så fine der de står… De er så livlige, det er fart og action i alle sammen, det så jeg gjennom de fine turistbrillene.. 

Figurene har stått der siden 1937, så ikke rart de er blitt litt grønne etterhvert.. De er i bronse, og det er billedhuggeren Dyre Vaa som har laget dem.. Tenk all historien som har kommet og gått mens de har bare STÅTT DER :  krig, etterkrigstid og store omveltninger.. Og de har bare stått der og vært tilnærmet like hele tida..Og de STÅR egentlig ikke, men er i “full fart” på brua over elva, som resten av byen er de “i fart” på en måte..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Kvitebjørn Kong Valemon” på full fart over brua…

“Vesle-Frikk”…. dere husker han med fela som spilte og spilte så  de andre kunne ikke stå i ro, så lenge han spilte… Som livet i byen… Når hjulene er i gang om mårran, er det ingen som kan stoppe,men alt må bare fyke i vei, til kvelden kommer…

“Kari Trestakk” i farta…

Og til slutt “Peer Gynt”, ridende på bukken… inn mot byen.. og det yrende livet..

På veien ned mot det pulserende sommer-Oslo, stoppet jeg i Birkelunden, og fikk tak i et bilde av disse måkene… som jeg til vanlig ikke har et FNUGG av sympati for.. men som viste seg fra GOD-siden denne dagen… fordi jeg hadde turistbrillene på 😉

De tok seg først et lite bad, nikket med hodet, drakk litt, dukket hodet for å kjøle seg ned, og så tok de vingene fatt, mot den svale lurften,som presset dem opp, opp… Og her tok jeg av turistbrillene og tuslet hjem igjen.. Rart hvordan turistbrillene gir alt en litt annen farge… 🙂

I dag går turen opp i skogen, for det er nemlig helt perfekt på en dag som ikke inneholder 30  varmegrader.

Skal du gjøre noe hyggelig i dag, på denne fine lørdagen i juli?

Det er vel HELT sikkert at jeg er dyrenes beste venn, Dr Frodith Dyregod…  Du tviler vel ikke på det? Kanskje husker du innlegget mitt, der jeg beskrev hvordan min venninne og jeg reddet en gjenglemt due i et helge-stengt opp-pussingsbygg, ved å ringe politiet?.. Hvis ikke kan du jo lese det HER.  

Som dyrenes beste venn, stiller jeg av og til spørsmålet ti meg selv og til DEG i enkelte innlegg, om HVOR STORT et dyr må være for at du skal bry deg om det… Er det en innestengt fugl? Eller er den for ubetydelig? Hadde det vært VERRE med en katt? Er det for mange duer, og vi kan fint unnvære en eller to ved å la de tørste i hjel i en bygning, stengt inne, og kjempende mot vinduet for å komme ut? Det er LITT humor i den historien, fordi politimennene var så fryktelig flaue da de kom for å hjelpe oss å slippe den ut, og folk har GAPSKRATTET av meg og min venninne etterpå.. Og jeg ser humoren i historien… men jeg ER litt alvorlig også… Og i dag kom noen slike rare tanker opp i hodet mitt igjen..Helt plutselig…

Rart egentlig hvor mye tanker man får av å gå sånn bak en gressklipper.  Jeg var på landet i går, hos min mor, og gressklipperen hadde fått altfor lenge fri fra meg, så nå var det ingen bønn.. Jeg er allergisk for gresspollen, men av en eller annen grunn er det jeg som er blitt SJEFEN for gressklipping der ute i barndomshjemmet mitt :-D.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 Så der gikk jeg da, i går… Bak gressklipperen.. mens svettet haglet.. Det klødde  litt på leggen… eller etterhvert så klødde det ikke bare LITT men noe aldelses forferdelig… Og jeg  klarte ikke bestemme meg for om det var gresset som kilte og klødde noe så infernalsk på legger, lår og ryggen… eller om det var den hersens kleggen… Og klegg kan man drepe? Eller kan man det? Vel, i min verden kan man det altså.. Er det slem med meg, uten at jeg har gjort de noe som helst galt… da fortjener de en på tygga… og i verste fall må de bøte med livet… så jeg klasket i vei… Men det jeg gikk der og tenkte på, var disse tykke, fine humlene som surret så fint i kløveren som skulle klippes.. Jeg kommer stadig oppi sånne små-dillemmaer… SKAL JEG, KAN JEG eller VIL JEG kjøre over humlen med gressklipperen? Man kan jo ikke slå av gressklipperen, gå foran den å JAGE VEKK humlene liksom… Eller KAN man det? Er det riktig å kjøre i vei i full fart, knase gjennom et hav av humler og ikke se seg tilbake? I håp om at de klarte seg.. Og slippe å se et eventuelt blodbad, en massakre etter alle de døde humlene som ligger igjen i den klippede kløveren.. Som regel er nok de fleste humlene forsvunnet når jeg har nådd fram.. Men bare at jeg går sånn og TENKER på det… Hm… Rart i grunn… 😉

Det lyste derimot ikke mye Dr Dyregod av meg, da jeg hørte historien mamma fortalte meg om skjærene der ute.. Hun har et lite bed, på størrelse med et bittelite blomsterbed, hvor det har kommet opp noen markjordbær.. Hun hadde i flere dager gått og tittet i bedet, og hadde flere ganger kunnet plukke seg en håndfull…. En dag sto hun opp tidlig, hadde ligget lelge og gledet seg… til å stå opp, sette på kaffen, ta på skoene, ta med en liten kopp og hente seg en god frokost-munnfull med jordbær, direkte fra egen hage.. Det er liksom litt spesielt for henne nå om sommeren..Hun rundet hjørnet ved garasjen, og der i skjul,  står bedet HELT tomt… Helt plutselig, uten forvarsel, var det aldeles tomt som i INGEN jordbær igjen!! Til og med karten var fjernet… som det skulle vært helt støvesuget der.. Og der, midt i bedet, sto synderen, skjæra, med et fårete smil….. Og det ble NULL markjordbær på mamma…

Og det var dette jeg tenkte på da jeg rundet hjørnet med gressklipperen i dag… Hvis den rakkern hadde sittet der da, med sitt fårete smil, og jordbær-flekker rundt munnen.. da tror jeg jammen jeg hadde kjørt over han.. Uten å nøle en gang… Eller hadde jeg det…?

 Sliter du med å forholde deg til dyrene i hagen? 😉

Når man tenker etter, så har vi ganske foskjellig syn på livet og verden, mange av oss.. Og det er jo egentlig ganske spennende.. at man ikke er så himla like liksom.. Nå tenker jeg ikke på bare deg og meg.. Vi er sikkert ulike på mange måter vi.. Men sikkert like på mange måter også.. Nei, jeg tenker litt mer generelt…  Er det ikke rart at mens noer er fryktelig glad i å ligge langflate på stranda, bade og gjøre alt for å bli brunere enn den hudfargen man har fått utdelt…..

….så ligger noen under parasollen, fullt påkledd. Vi så mange som jeg går utfra er japanere, i Dubrovnik,  tildekket og påkledd, som lå under parasollene, PÅ stranda. Og vi så  også dette følget i byen, som hadde sikret seg mot solstrålene, med paraplyer…. For jeg skal love at det ikke var regn da 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var paraplyer og hatter overalt

Men sånn er det for noen, at de vil bevare den fargen de har fått, for alt det er verdt. Noen hadde t-skjorter, med kort arm, men med en slags “hansker” som gikk opp til nesten der t-skjorten sluttet.. 

Jeg svettet som en liten gris i solkjolen min, og hadde nok besvimt ved å ha på alt det tøyet.. men man er vant til forskjellig og liker forskjellig 🙂 Herlig!

Og her er noe annet rart… siden jeg ikke er HELT ferdig med Dubrovnik-turen min ennå… Voksne folk som oppfører seg rart utlandet.. 😉

Utenfor designerbutikken

Nevøen er moteriktig og vet å “føre seg” 😉

Tante og nevø tuller for å få tiden til å gå på våre daglige bussturer inn til sentrum..

På restaurant

venter på maaaat…

og til sist noen raringer som slett ikke var voksne, men som hang og slang sent ute, mens vi gikk forbi 😉

Sånn, da tror jeg at jeg er sånn NESTEN ferdig med Dubrovnik-turen.. her på bloggen 😉

Etter å ha landet i Norge igjen, og etter å ha forlatt Dubrovniks gulhvite lys og steinete gater og hus, er jeg på en måte ennå ikke HELT landet.. så du får holde ut med meg litt til.. Som du kanskje vet, samler jeg sånne små snøkrystall-kuler, fra hvert sted jeg har vært, eller egentlig bare samler generelt.. Det startet med en jeg FIKK fra Egypt, og der har jo jeg strengt tatt ikke vært selv… men fikk av en elev som hadde vært der.. Den er knallfin.. og da var samlingen i gang.. Og nå har jeg fått en ny: Det er St. Blasius, Dubrovniks skytshelgen, som er fanget inne i en glasskuppel

Jeg tar en liten reprise på de andre jeg har også.. Har ikke spart SÅ lenge, så det er fort gjort 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 
Denne var den første jeg fikk, av en elev jeg hadde. Den er fra Egypt, og er en egyptisk katt, kalt Bast-katt. 

“Bast var en egyptisk gudinne for sola og fruktbarhet. Hun vernet over svangre kvinner og hadde makt over solformørkelser. Bast var også gudinnen for katter, og disse hellige dyrene ble mumifisert til ære for henne” (wikipedia) 

Her er flotte Ishavskatedralen fra Tromsø 🙂

Eventyret om “Froskeprinsen” er et eventyr av Brødrene Grimm, og jeg kjøpte denne i Brehmen, Tyskland i fjor.

Lundefuglene er ganske typiske for Island, og denne kjøpte jeg i Reykjavik.

Denne kjøpte jeg i Fredrikstad.. Den har ingenting med Fredriskstad å gjøre, det er en katt i Rosina Wachtmeister-stil 🙂

Du har sikkert spart på ting da du var yngre, men sparer du på noe nå som voksen?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ha-ha-ha…. Er dette en ønskereprise? Nei sikkert ikke… Men det er nå altså sånn, at jeg jeg er sikker på at noen der ute skulle ønske de hadde svart på disse spørsmålene før, og har bare glemt det så veldig… For det er jo sånn at jeg graver og spør for å bli litt kjent med deg.. Og jeg svarer jo villig vekk, på alt du måtte ønske å få vite… Nesten alt da…  😉 Så da tar jeg en liten kveldsrunde på denne igjen, og håper det sitter noen der som gikk glipp av denne forrige gang, og som nå tenker: “ÅÅåå, hurra, der kommer`n igjen, NÅ svarer jeg 😉 ” 

SÅ, det jeg altså lurer på er:  

1: Når har du bursdag?

2. Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?

3. Hvor liker du å reise?

4. Hvilken type filmer liker du?

5.. Hvilken er din favorittfarge?

6. Hva er hobbyen din? 

Og ellers: Ha en fin kveld!! 🙂 

Det står to vakre blomster i vasen min… De er ulike.. kan ikke sammenliknes.. Har farger og mønstre, som absolutt ikke gjør dem til samme sort plante.. Men samtidig har de det til felles at de er fargerike, de virker rett fram og ærlige, de lar seg ikke plukke på nesen og de er friske pust her inne på bloggen og sikkert også ute i den virkelige verden.. Så hvem er disse to vakre plantene,som pryder bloggen min i dag? Jo det er Fru Stussli og Lithanna. De har begge bursdag i dag!!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fru Stussli      

er på tur,  “as we speak”,  for å snorkle og svømme i varme gode strøk i dag. Både svømming og snorkling er noen av hennes favoritthobbyer, så da passer det med slike reisemål, hvor hun kan ligge å vake i vannet som en dupp.. Hun liker både England og Frankrike, men i år skal hun ikke dit, men annet sted.. Hvis dere vil vite hvor, får dere følge med på bloggen hennes.. jeg regner med hun sender postkort.. Bente er en knakende flott dame. Hun er verdens beste og morsomste mor tror jeg, og syr, hekler, strikker, fotograferer,  pusler og lager ting døgnet rundt. Hun virker å ha bein i nesa, en kreativ hjerne og varm og god, slik jeg har lært henne å kjenne så langt. Hun har massevis av humor, og hun tok et sjokobad en kveld med meg her inne på bloggen, en kveld jeg trengte å få tankene over på noe morsomt. Så sånn sett kjenner jeg henne som både morsom, og som omtenksom i samme øyeblikk 🙂 Sjokobad i solnedgang gjør susen.. 🙂

Bente og familie elsker dyr, de har flere katter.. Og er det en stakkar i nærheten som er blitt husløs (en katt altså) , så er det helt klart at Fru Stussli og co tar seg av dem.. til eierene kommer og får dem igjen.. eller de blir av og til værende hos Bente. 

Fru Stussli jobber i sin manns firma som alt-mulig-dame, fra skriving, fotografering og korrekturlesing til alt mulig som  trenges, og det tror jeg hun gjør aldeles utmerket 🙂 Innen filmsjangeren, liker hun best krim. Hun er glad i fotball, og KIL, Rosenborg og ManU er favorittlagene. Hun trener både svømming, sykling og går koseturer med familien.. Hun har datteren boende hjemme, en nydelig jente som Fru Stussli syr masseivs av klær til ,og Emma elsker dem 🙂 Ellers har hun en sønn som bor for seg selv, pga skoleplass, men kommer hjem til resten av flokken og da koser de seg veldig hele gjengen. Fru Stussli har en egen liten bedrift også, hvor hun selger tingene sine, på nett 🙂 Sjekk Fru Stussli.no, så finner dere ut 🙂  Hun har altså en blogg stussli.blogg.no og  den siste som er en nettside for tingene hun selger 🙂

Lithanna    

er en søt jente, som jeg har kjent et par månedere her inne. Hun jobber som vekter, og sitter i resepsjon på dagtid. Dette har hun fortalt meg selv.  Hun har det ofte travelt om morgenen, jeg leser ofte morgeninnlegg fra henne på mårran, og da er det full fart og hun kan noen ganger komme litt skjevt i gang.. Hun forsover seg litt av og til, men da løper hun ut døra uansett, for på jobb skal hun. Hun er veldig pliktoppfyllende, og legger seg ikke syk med mindre hun er havldød, er min erfaring… Så en litt skjev start om mårran hindrer henne ikke. Hun kommer seg dit hun skal, og om maten mangler eller annet er blitt glemt på vei ut døra, så kommer gjerne mannen hennes med det på jobben 🙂 Lithanna er kristen, og skriver om det på bloggen,uten å være misjonerende 🙂 Hun liker å reise til steder med historie, eller andre spennende steder. Hun er glad i  bøkene til Ken Follet, og den lidenskapen har vi til  felles. Her er det snakk om bøkene “Stormenes tid” og  “I all evighet”.  Lithanna har til og med skaffet seg en mail fra forfatteren himself!! Lithanna liker også filmer som Ringenes Herre, Hobbiten og slike. Favorittfargen er grønn, og av hobbyer er:  Hærkamp, sang, kor og tegning noe hun nevner. Hun skriver også på en bok, og har en hund, Kera, som hun elsker over alt på jord, og som hun trener med titt og ofte 🙂

Lithanna virker som en jente som jeg tror ikke bare har hatt det lett da hun var yngre, men har hun det  som plommen i egget med samboer, hund og en bestevenn hun skaffet seg på blogg her, Legohuset 🙂 Nevner man den ene må man nevne den andre, så nære og gode venner er de, får jeg inntrykk av 🙂 Lithanna er rett på sak, gjør seg ikke til og står for ting hun mener og hun  er bld og snill virker det som 🙂

SÅ JENTER:

Dere er to nydelige blomster begge to, og jeg vil bare ønske dere GRATULERER MED DAGEN!! Håper dere får en fantastisk dag, mye god mat og kaker, mye pakker, mye klem og kos, mye sol og fint vær og en dag full av opplevelser.

Store klemmer fra meg, og de andre her inne. Måtte dere bli minst  100 år begge to <3<3

Her er kaken, som er en gammel gjenganger her hos meg .-D Men den er god fremdeles, holder seg godt  😉 Have a bite!

Og til deg som leser dette:

Håper du tar deg en tur innom disse to og gratulerer 🙂 Det er to fine damer <3

Skal du selv gjøre noe hyggelig i dag? 

Jeg har ingen dyr selv.. og savner det kanskje litt av og til.. Skulle gjerne hatt en katt eller  to.. Og tanken er å skaffe en, når vi flytter ut av byen.. når katten kan vandre fritt og jakte på mus.. Jeg vet det er mulig å ha innekatter, bykatter og bakgårdskatter.. Men er ikke noe FAN av det.. Derfor venter vi… og det går år og dag.. Og vi flytter ikke.. Men jeg har sansen for dyr, når jeg er ute og reiser da.. Selv om jeg er litt redd  noen av dem.. Som med påfuglene, som du så i dag tidlig.. 😉 

I Dubrovnik var det massevis av katter.. De var overalt, klare for å fotograferes, lite sosiale, tynne, og på jakt etter mat fra turistene.. Så jeg måtte stadig fram med kameraet, og traff på noe prakteksemplarer.. Og en aldri så liten fugl…som var klar for å spises? 😉
 

Katt i strandområdet 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 Katt på bymuren

 Katt på fortet på toppen av Dubrovnik, der forsvaret holdt til under krigen..

Katt ved bymuren

Nei…nå gidder jeg ikke mer.. 😉

Helit hvite og helt svarte katter.. Herlig! 🙂

En liten munnfull for en sulten Dubrovnik-katt?

Har du dyr? Hvilket?

Utkledd eller “forkledd” eller rett og slett bare kledd i en påfuglkjole, jaktet jeg i dag rundt på øya Lokrum.etter det perfekte påfuglbildet  😉 Øya er nasjonalpark, altså fredet for litt av hvert, og påfuglene spankulerer i hopetall i de små skogfeltene der ute. Søster, nevø, bror, svigerinne og jeg hadde dagen der ute på fine svaberg, blant påfugler og andre mennesker og dyr 😉 Jeg håpet…eller var litt redd kanskje?.. for at påfuglene ville ta meg for en av dem 😉

Litt forsiktig i starten, selv om fuglen her var litt liten..

Prøver å snike meg litt fuglete innpå 🙂

En smule modigere, den tror jeg er fetteren..

Her begynner vi å snakke fuglsk..

Dette var både fuglen og resten av familien vår enig om at var det beste..

Eller kanskje dette?

Eller dette?

Ellers var det en nydelig øy

Vel, tilbake i Dubrovnik fikk jeg shoppet litt gaver, og noen småting til meg selv. Det var jo siste kveld.

Veske, håndmalt, som jeg kan ha nettbrettet i..

Og kule flower power- lommebøker 😉

Ha en fin dag, vi sees hjemme <3

Nei, det var ikke helt tre bjørner.. og heller ingen Gullhår.. Men det er mulig Ivo Grbic, kunstneren og motstandsmannen jeg fortalte om  på lørdag, følte han hadde litt gullhår, da de tre søskenene fra Norge kom på besøk til galleriet hans igjen 😉 Min søster kjøpte bilde nummer 2, og jeg kjøpte mitt første. Og vi  måtte selvfølgelig ta flere bilder sammen med han, han fortalte flere historier og ga oss et lite ekstra kunsthefte over hva han hadde laget til en opera her nede og flere kort han hadde laget. I tillegg ville han ha hilsen fra oss på en stor plakattavle han hadde der. En absolutt sjarmerende, litt skjelven eldre mann som har opplevd mye. Før besøket traff vi broren min og svigerinne og spiste middag på det vi kaller Brimi-restauranten..fordi han spiste der første kvelden vi var her 😀

Søteren min og svigerinnen min

Bror, meg og nevø. Fiskemat, kylling og pepperbiff sto på menyen;-)

Noen danset foran teaterhuset..

 Jeg fikk et bilde med Ivo Grbic 🙂

Dette var det jeg kjøpte. Det heter “Orchestra”, er et grafikkbilde! Og er laget første gang i 1991, men han har laget opp nye i 2012, hvis vi forsto riktig 😀

Her er alt jeg fikk med ekstra 

I dag skal vi på en liten øy som ligger rett utafor her, som heter Locrum. Det blir vår siste dag her.. Litt trist, det har vært herlig her, men mye herlig venter hjemme også 🙂

Håper du får en fin dag, skal du gjøre noe hyggelig i dag? 

Etter å ha ergret meg grønn en dag pgs bildefunksjonen streiket på nettbrettet, er jeg oppe og går igjen.. Ikke på wifi, menD:-Då mobildata funket det.. Her er bilder fra  båtturen og de tre øyene vi besøkte på fredag, og bilder av en flott kunstner Ivo Grbic

Noen bilder for å gi sjøfølelsen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En sjørøverbåt fraktet folk rundt..Vi tok ikke denne, men en helt vanlig PRAM nærmest.. Men dette skipet forfulgte oss hele dagen..

Disse vakre blomstene, og de trange gatene befant seg i 30 varmegrader på den minste øya, hvor det bodde bare 120 mennesker. Flere små barn solgte hjemmelagede armbånd. De var gode i engelsk, og var kanskje 10-12 år disse barna. Sommerjobb? De løp litt til og fra, og satt ikke konstant der i varmen 🙂

Utsikt fra rett ved kirken på siste øya vi var. Øya er litt stor og heter Lopud. Her dorsket vi oss i tre timer, før båten gikk tilbake.

Veldig mange vakre katter i Kroatia. Denne helt hvite, lot seg villig avbilde, men sosiale og kosete er de IKKE

Tilbake i Dubrovnik var det dusj og middag i sentrum igjen..pizza nok en gang.. kjersti..sorry, jeg er utrolig treg altså :-

Her er Ivo Grbic, kunstneren som fikk både atlier og huset sitt brent under krigen. Han var skikkelig motstandandsmann, og fortalte oss masse om hvordan de hadde gått i mot seberneSøsteren min kjøpte et bilde og jeg skal dit i dag. Han var en veldig stolt og flott mann, og nydelige bilder.

Her er bilde av han foran sitt hus da det brant, i 1991..

I dag er en ny dag, og min bror og svigerinne kommer til Dubrovnik også, det blir familiemiddag i sentrum i kveld 🙂 Men først skal det bades og soles 🙂

Håper du skal gjøre noe koselig 🙂 Ha en fin dag <3