Har du noen gang shoppet så heftig at skoa har gitt ad dundas? 😀 Vel, nå har jeg gjort det også.. Man snakker om å “shoppe skjorta av seg” eller noe i den duren, som betyr å bruke himla mye penger.. Her er det mer snakk om å shoppe til skoa faktisk falt sammen, og beina var helt uslitt
Men med så mye fine klær i posene, er det helt greit med et par vintersko mindre… 😉
Så måtte vi måle gangen på hotellet:-:-D med målebånd. Mamma mente den minst måtte være 1 km! Føltes veldig langt å gå…Jeg og søsteren nektet på lengden 😉 Og da må vi jo til med beviser..Den var 100 meter 😀
Mye fint å se på i Karlstad er det også, der Klarelven snor seg gjennom hele byen. Så etter en tur på tredemølla i treningsrommet, og en liten tur i bassenget, så var det ut på tur på vei til restauranten 🙂
Speilbilder er fint
på alle mulige måter 🙂
Når man venter på mat må man få tiden til å gå 😉
Nå setter vi snart turen hjemover til Norge igjen.
Om det er snø her nå? Å neida ;-her) Her er så fint vær atte! Sola skinner, og i går var det lett overskyet..Jeg har ikke tenkt å bruke masse tid her ved nettbrettet i dag, hadde bare lyst til å vise deg noen bilder av forskjellien på Karslstad om vinteren og Karlstad om våren… Det kunne vært hvor som helst egentlg, men bare dette med å se forskjell på årstider er en herlig ting egentlig. Sammenlikne og se det positive i HVER årstid. Denne vinterturen jeg var på var rett før jul, i 2011, tror jeg, med to venninner. Temaet for mange av bildene var jul, så luene var på stort sett hele turen. På vårturen er det ikke noe nisselue i fokus nei 🙂 Her er tema mer sommerkjoler og shopping, morgentur ved Klarelven, svømming i bassenget og hekling av ny veske..
Ja, nå tenker jeg ikke på ordspillet altså: “hun var jammen PÅ TUR”…. Som i at man er litt “på jordet” , “ikke skjønner bæret” eller altså ikke skjønner noenting.. Nei, det er ikke SÅNN “på tur” jeg mener… Jeg tenker på faktisk alle de tingen som kan falle under kategorien: Å være på tur”.
Når jeg var liten, orket jeg selvfølgelig ikke å gå så langt.. Beina var jo korte, men jeg tror også jeg var bittelittegrann LAT… Først nå i voksen alder jeg kan innrømme det.. Og dessuten har jeg jo alltid vært stor og lang, så så VELDIG korte kan vel ikke de beina ha vært… Og hjemme var det hvertfall ikke noen unnskyldning. Vi skulle ofte på tur. Mange ganger til fots, og mamma var ikke den som dro oss med LANGT avgårde, presset oss til grusomme, slitsomme eller uoverkommelig lange turer. Nei, her var det opplevelsen av å være ute, være i naturen og lufta som gjaldt… Hun ville gi oss en god opplevelse av det å være på tur. Så mange ganger gikk vi bare så vidt en liten kilometer kanskje, litt bak byggefeltet, opp i skogen. Vi fant oss et lite fjell eller en liten stubbe, eller vi hadde tatt med teppe, så satt vi der da, og var på tur… med den gråhvite plastflaska, med rød kork og hjemmelaget rød saft oppi. I et knitrete matpapir eller en god gammeldags metall-matboks med Colargol på, lå brødskiver med eggerøre, og i kurven hadde mamme med noen bokser så vi kunne plukke litt blåbær når vi hadde spist ferdi… Det var TUR det …
En annen måte vi også var på tur FØR, var at vi KJØRTE tur. Hele familien tok bilen, kjørte avgårde, gjerne mot det samme målet hver gang. Ofte var målet Sarpsborg, og en bestemt kro, vi dro dit for å spise middag. Og det var skikkelig luksus på den tiden… Spise middag UTE… Det høres ut som jeg er 100 år, og jeg er ikke det ;-), men så store er altså forskjellen på å vokse opp på 70-tallet, eller 90-tallet, og NÅ.. Luksus å ta en biltur for å spise ute… Og Sarpsborg da, er jo bare en times kjøring fra Oslo, sånn vi ser det NÅ.. Den gangen tok det hele dagen… hvertfall føltes det sånn for meg.. Veiene var sikkert dårligere, det var lavere fartsgrense, og i vår families ånd måtte man RASTE (spise mat) mange ganger i lløpet av en tur, skulle det være en god tur 😉 Så turen til Sarpsborg var lang og morsom, med bil-bingo, telling av røde biler, og forventning om en is etter middagen på Eidet Kro…
Mange tenker på en tur som noe nærmest en trim-ting, som skal gå i raskt trav oppover i skogen eller fjellet, og det kan det også være.. En tur kan være 14 dager på Gran Canaria med bestemor, eller en togtur med bestevennen eller kjæresten nedover i Europa, for å oppleve verden og livet. Det kan være rusleturen i standkanten med et barn, for å finne skjell og lage fyrstikk-ekse-smykkeskrin av., eller det kan være turen med samboeren på sykkelen, innover i marka på fine sykkelveier… Det å være på tur kan være så mangt…
Og når du leser dette er jeg i bilen på tur til Karlstad… Dettte er en tur av den gode gamle sorten.. Her skal det små-kjøres, stoppes på bensinstasjoner for å kjøpe is… Det skal svinges inn på rasteplasser for å drikke medbrakt kaffe og vafler som mamma har med…. Det skal fotograferes, tulles og fjases, sånn at nevøen som også er med og forsåvidt snart er voksen, husker denne turen godt etterpå… Ikke fordi han hadde med seg Ipaden og Iphonen og led seg fram til destinasjonen, og bare såvidt overlevde pga det tekniske duppedittene… Nei, målet er at han husker turen pga de morsomme samtalene, den gode vaflene og Othello-matcher i bilen… Og er han riktig heldig skal jeg kjøpe en plastflaske med rød kork til han..
Har du spesielle minner i forhold til dette med TUR? Hva er TUR for deg?
Ja, sånn kan det kanskje føles å bli jaktet på… Litt ekkel følelse å få i ansiktet en onsdag morgen.. Men det er snart virkligheten kanskje for noen av dere som deltar i fotokonkurransen min 😀 (he-he)
Så åpner galleriet på mandag 13. og folk kan komme å stemme. Veskene og andre småpremier er klare 🙂
Ja, da var siste påminnelsen gitt. Her i huset likner det mest på en dyrehage, hvertfall i mailboksen min, he-he 😉 og med dette i bakhodet drar jeg en aldri så liten svipptur til Karlstad, med søster og mamma. Samboeren vokter huset 😉
Har du noen planer for dagen eller dangene, hvis du har liten mini-ferie som meg?
Av og til føles det som å være med i en film… verden.. Lenge siden jeg har hatt den følelsen nå, kanskje nesten aldri her i byen, kun bittelitt i påsken.. Den følelsen av å være med i en gammel cowboyfilm nesten.. Eller nesten litt som i en stumfilm..Det er HELT, HELT stille ute.. Hadde den følelsen i går.. I denne byen som er hektisk som bare fy, innimellom.. Var dette samme byen? Den byen som ved juletider slett ikke behandlet meg særlig bra… Det var bråk og kaos over alt…
Jeg kjempet meg gjennom overfylte kjøpesentere, møtte horder med folk i dørene, ttrengte meg fram her og der, fikk meg en på tygga av en uheldig kjøpe-lysten, som nesten falt på isen i trengselen..
.
Jeg hadde skuldrene oppunder ørene, og følte meg som en vaskefille som gikk flere runder i vaskemaskinen….
Og det kjentes som om volumknappen i byen var på 150, hvis det er noe som heter det… Full av blåmerker og øresus, tok jeg fatt på juleferien, og det virket som at denne byen ALDRI skulle kunne være stille…
Og da jeg kom ut i går.. så var det helt stille… merkelig.. Nesten ingen biler.. Hadde de reist fra byen? Nesten så man kunne se høyballene rulle over veien , som de gjør i de gamle cowboyfilmene.. stille, stille.. som om byen var forlatt… Kom på trikken.. Det var folk på trikken… men alle satt en og en… Ingen som pratet… Var dette bare statister, uten replikker? 😉 Eller var volumknappen skrudd av og dette var en stumfilm… Det var ikke EN samtale underveis… helt uvanlig.. Pleier å være mengder med folk som skal på jobb, studier, ut å tigge etc. Men i går var det stille… Av trikken, bytte til T-bane… Helt det samme der… Ingen samtaler – ingen latter – ingen snorking eller andre lyder på banen… Bare helt stille.. Det var så stille at jeg MERKET det!! For stillhet er en mangelvare i min hverdag hvertfall… Selv om jeg jobber med døve, er det ikke STILLE på jobb, ikke på vei TIL jobb eller FRA jobb.. det er lyd, lyd overalt, hele tiden… Og når det blir SÅ stille, som i går… får man følelsen av at det er noe rart… nesten som man skulle være i en film.
Det var først da jeg nærmet meg jobben at jeg kjente at verden hadde våknet… Noen barn kom på banen, stasjonen før jeg skulle av, og de skrålte og tøyset, lyden ble skrudd på igjen, og fikk verden i gang igjen i sine vante former.. Den stumfilmen jeg hadde deltatt i var slutt, og jeg var igjen klar for hverdagen, klar til å “skyte” fra hofta.. 😉 Men det var godt med en liten stille pause…
Hva gjør du for å få nok ro i en kanskje litt for stressende hverdag? Går deg en tur? Rømmer på do? Tar deg en “høneblund”?
Jeg har ingen planer om å Passion4lifeandtravel.blogg.no i næringa, med disse reisetipsene 😀 Men var bare litt morsomt nå som det nærmer seg sommeren å gi noen få tips om fine steder i NORGE. Og Senja må kanskje være det fineste og mest spennende stedet i Norge? Vakkert,vakkert og veldig mye rart å se.. Senja er den nest største øya i Norge etter Hinnøya (ikke tatt med Svalbard da). Og man kan reise dit fra Tromsø med båt. Den øya har likesom alt. Sikkert 50 små tunneller som tar deg gjennom alle de flotte fjellene.
Okshornan som de fjellene kalles
Du har alskens rare fiskevær, og småplasser. Fra de litt småsnobbete stedene, hvor store BMW-er står linet opp utafor alle de striglete fine husene og hagene, eks stedet Husøy, hvor serien “Da damene dro” ble spilt inn,
til de litt mer sjabby, værbitte stedene som Gryllefjord, hvor malingen flasser av husene, så det føles som snø som ligger i gatene… Det var her komi-skrekk-serien “Hellfjord” ble spilt inn. Du har vakker vakker natur, som ingen steder kommer oppi mot. Fordi Senja har nemlig ALT,alle typer natur: storfjell, åker, eng, bondelandet, skog, fjæra, svaberg, sandstrender, absolutt alt!!
Vi bodde på Hamn, et gammelt fiskevær, gjort om til hotell og rom-leie 🙂 Flott sted å ovenatte, regnbuen gikk rett over huset på natta 🙂
Og langt ute i ” Gokk” står Senjatrollet, og det er en privat mann som har satt i gang en park, hvor det er troll, huldre, nymfer og annet rart. Og det midt i naturen. Og man kan overnatte i Sesam-stasjon-toget , hvis man har barn. Parken er gratis å komme inn å se i, og mannen som selv likner et troll bor i et hus som ligger kamuflert i terrenget der.. Det eneste som koster er om man vil overnatte i toget.
Her inne viste de film, under trollmor og fars overvåking…
Trollungan
Noen nymfer ved vannet. Huset i bakgrunn er eierens, han bodde i parken med sin hulderkone 🙂
Og her kunne familier leie seg inn for en natt 🙂
Og et sted enda mer avsides, langt innigjennom ligger det plutselig et nedlagt fiskevær, hvor det finnes kanskje 4 bolighus i nærheten, og DER ligger det et bohemsk hus, som er både bolighus og kunstgalleri for en håndfull kunstnere…
Ja denne øya har det meste, og er verdt et besøk, både for voksne og barn. Spennende, vakkert og herlig 🙂
Har du vært på Senja? Fikk du lyst til å reise dit? ;-D
Jeg kan hekle!!! Og det er jammen gøy. Satte meg til her på lørdag for å lære, med et ark med hvordan det skulle gjøres, men tykke tøyremser og pinne 10, og det er veldig tykt. Tenkte det var lurt å begynne med tjukt for å få litt mer tak i det… Ikke sitte å fikle og ikke se.. Så da laget jeg denne, som jeg først trodde skulle bli en veske
… men den blir alt for tung, og tykk 😀 Og den er ikke ferdig… Den ligger me d” pinnen i været” og venter på mer tøyremser. Må kjøpe på Panduro.. så mens den lå og god-gjorde seg, satte jeg i gang med et til prosjekt. Og da SKULLE det bli en veske. Og nå hadde jeg taket på det, så kjøpte pinner 5 og tynn bomullstråd. Og nå har jeg heklet i hele dag.. Luftmasker, stavmasker, kjedemasker og alskens rare navn. Har ikke noe oppskrift, tok det på gefylen som vanlig, men kunne formelig SE for meg hvordan det måtte gjøres 😀 Sikkert llitt enklere fordi jeg kunne strikke fra før. Nå er hvertfall en til veske ferdig til pemie i foto-konkurransen min 🙂
før pynten
Stoppet den ut litt 🙂
Pyntet og fin, mangler bare bærerem 🙂 Legg merke til “blondene” -he-he
Litt små detaljer for spesielt interesserte 😀
Og hvis du ikke har sendt inn bilde til foto-konkurransen og Galleri-utstillingen, og har LYST til å være med kan du lese om konkurransen HER, der finner du mailadresse og regller 🙂
Ja, nå tenker du sikkert: her kommer hun lærer-dama med ” PEDDDAGOGIKKEN” sin.. Og på sett og vis har du rett… Eller det vil si, jeg tenker på hvor viktig dette med å lære med glede er… Vi fødes med evner og lyst til å lære ting.. Alle som en… Også de med mindre evner enn andre.. Alle vil vi lære.. Akkurat som det er en innebygget motor som vil at vi skal BLI maksimalt av det vi KAN bli.. Så hjernen vår, innsitllingen vår og hele systemet er tidlig, tidlig liksom KLART til å ta i mot all mulig lærdom.. Og vi ser det jo allerede tidlig, hos babyene, med helt enkle ting som f eks å ville klare å spise selv, ville kunne komme seg fram på egenhånd osv. Men vi ser det også så klart i skolen…
Elevene kommer til første klasse, med en enorm hunger etter å lære, og det som møter oss er våkne, gledesfylte øyne, spente, som ivrer etter å lære, gleder seg over det man forteller dem. Og det er jo den aller beste måten å lære på, med masse motivasjon og lyst. Med nysgjerrighet…. Så hvorfor er det da sånn at skolen blir så vanskelig for mange? Jeg skal ikke gå inn på noe lang diskusjone eller noen politisk vinkling over temaet… Jeg mener bare at det er viktig å tenke over, både som lærer og som andre voksne i barns oppvekstmiljø, at man må være med på denne lysten til å lære.. Det er en grunn til at så mange faller utenfor, noen ganger også med disse som i utgangspunktet kanskje var de som satt med de største øynene og den sterkeste lysten til å lære. Hvorfor skjer det? Det viktige tenker jeg er å “finne nøklene” inn til det enkelte barn, finne ut hva DE trenger for å lære med glede videre. Noe ligger i metodikken selvfølgelig, måten og tingene vi lærere bruker for å NÅ INN. Jeg tenker også at det ligger i måten å formidle på, VÅR entusiasme og glede over å formidle noe, det er også med å øke motivasjonen hos barna… Og dette gjelder ikke bare hos meg som lærer,men hos foreldre , assistenten, fritidsklubblederen, treneren på fotball-laget… Vi LÆRER hele livet, på alle mulige arenaer, og man husker best og lykkes mest, der hvor folk har formdlet til deg med glede og engasjement .-)
Jeg ble så klar over dette her jeg satt i går, og skulle lære meg å hekle. Det var flere på nett som har oppmuntret meg til å prøve, og gitt meg linker til nett-steder hvor jeg kunne lære (BENTE :-) ) Et lite ark hadde jeg fått med fra Panduro, for å komme i gang..Og DET HOLDT egentlig for meg. Jeg er voksen, og trenger ikke all verdens puff lenge. Men det var mer oppdagelsen over hvor utrolig artig det var å lære noe nytt igjen… Hvor ellevill jeg blir… Sitter PAL… hele dagen… Med pinnene, som freser avgårde… så vidt tid til å gå på do… løpe en tur på butikken for å HENTE mer garn… Flere farger, nye pinner… Og det vokser og vokser… Og tar over hele stuen min… Garn og kurver og vesker i hver krok… Flokker seg rundt meg… Inntar sofaen… Bir flere og flere… Føles som jeg har mange armer, eler hvertfall skulle trengt det… for jeg har mange pinner og flere nøster…Og jeg fryder meg… . hører ingenting… er inne i min egen verden… under alle buntene med garn…Som om jeg skulle ha vært hun lille jenta med de store brune øynene, som ble så fantastisk glad for å få lære å regne, en gang for lenge siden….
Ja, her er jeg… jeg bare lusker litt rundt i lokalet, inne i “Galleri Frodith” og gjør klar til utstillingen som åpner rett over neste helg… Jeg regner med å åpne dørene til “Galleri Frodith” mandag 13. mai, med Frodiths alkoholfrie champagne, og ellers litt annen festivitas. Alle kunstverk sendes inn innen 9. mai. Direktøren er en litt tur utenlands for å promotere utstillingen neste helg, så da er det nok bare galleridirektørens samboer som regjerer huset, og han administrerer ikke hverken bloggen eller “Galleri Frodith” 😉 Derfor må alt være innsendt innen 9. mai… Så nå lusker jeg rundt her da… maler, pusser opp, finner fram hvite hansker, lager champagne, klatrer i stiger, og titter i vinduet for å se hvordan stemningen er, og det er allerede begynt å komme litt folk på utsiden… Det likner tilstandene som er når folk ligger i kø for å kjøpe Justin Bieber-billetter, folk benker seg på utsiden av lokale med soveposer og mat… For denne utstillingen blir det sus over. Det har kommet inn MANGE bilder allerede, og direktøren tar veldig gjerne i mot flere bilder.
Hvis du er her inne for første gang på bloggen, så skjønne du kanskje ingenting… Hva er dette for noe vås? Jo, det er altså mitt private lille Galleri Frodith som skal ha utstilling. Dvs JEG skal ha fotokonkurranse, men det kan du lese mer om HER.
Kort fortalt er fotokonkurransen: Send inn et bilde av et dyr: TAMT eller VILT, spiller ingen rolle….fugl,fisk, humle, eller elefant… Et eller annet dyr som DU ha tatt bilde av selv. Send til e-mail: [email protected] innen 9. mai.
I tidligere konkurranser har jeg ikke VIST premiene før etter vinneren er kåret, men denne gangen tenkte jeg å vise litt hva som kan vente vinnerene. Du har kanskje sett noen av de før. Og det kommer kanskje et par til, før uken er over.For her blir det flere enn EN premie.. 😉 Og skulle du være mann og vinne, så er det jo bare å gi bort vesken i gave til en søster, mor, venninne eller liknende 🙂
Her er de:
svart
petrolgrønn
svart
turkis
Jeg har en liten utfordring jeg skal prøve meg på i dag, lære meg å hekle… Hjelp!!
De som har kjent med en stund her inne begynner vel å bli MØKK-lei denne tegningen her 😀 Og med en gang de ser den, så VET de, at den gjjelder ikke DEM lenger.. Eller noen har sett den, og vil ikke svare… Og det er greit også. Her er det ikke noe press, he-he… Men for deg som kanskje leser nå, og som er en av mine NYE bloggvenner, så er det noen småting jeg så gjerne skulle visst om deg. Fordi det er hyggelig å bli litt bedre kjent, og fordi det kan være fine opplysninger for meg å ha i noen sammenhenger… Hm… ble du redd nå? Nei, ikke til noe skummelt.. det er jo ganske ufarlige spørsmål, og du har jo samme info om meg her.. så… Dere som ikke har vært med på denne spørre-runden vet det jo selv 🙂 Bare svar i kommentarfeltet :-)Det jeg gjerne vil vite er:
1: Når har du bursdag?
2. Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?
