Hvorfor er det ikke sånn….

 

….at de ordene som kommer ut av munnen min…

 

 

…faktisk er det du hører…

 

Kommunikasjon er ikke noen enkel sak.
Det er ikke bare ORD som blir hørt, oppfattet og tenkt på. 
Det er så mye mer som er en del av kommunikasjonen: Intensjonen bak, lyden i stemmen, øyenbryn som heves, munner som knipes…

 

 

“Det var ikke det jeg mente”
“Men det var det du sa…” 

Lyder det kjent?
Vi må ofte mange runder med avklaringer, før det man EGENTLIG mente blir mottatt… 

 

Rare greier..

 

Sliter du med kommunikasjonen innimellom? 

 

 

#kommunikasjon #forhandlinger #avklaringer

Om å gå på trynet med et smil…

 

 

Er DET mulig da? Å gå på trynet med et smil? Å gå på trynet med stil liksom…?
Jada…Det burde vi egentlig gjøre alle som en..

Det er et ordtak som heter: “Hvis du går på trynet, går det likevel framover” (Robert C. Gallagher)

Og det er jammen meg sant!
For det er nemlig sånn at vi går ALLE på trynet innimellom. Både i jobbsammenhenger og privat. Og når man faller sånn på snørra er det kanskje lett å tenke at man ALDRI skal prøve igjen. Hvis man har prøvd på noe nytt, og det ikke funka noe særlig, så er det lett å tenke at man heretter bare skal gjøre det man KAN..Så slipper man den “tryninga” liksom. 
Det er garantert mye mer behagelig. Gjøre det man kan…Slippe “blåmerker” og “grus mellom tenna”…  

Det er lett å tenke at man skal stå HELT i ro…så vil man jo garantert ikke falle…Ikke sant?
Men hvor komme man hen da?

 

Hva om man heller bare begynner å falle med et smil?
Lærer seg noen “fallteknikker”, så det ikke gjør så inn i grannskauen vondt..
Begynner å tenke at det er DETTE som får meg framover.

Det er bare å børste av seg å gå videre..
Prøve om igjen.
Og falle med et smil. 

 

 

(Siste del er en liten reprise fra i høst. Ble litt inspirert av alle disse vennene mine som kaster seg ut i det ene og det andre. Og de TRYNER ikke, bare så det er sagt. Jeg selv kaster meg ut i mine greier selv, med små hopp og i LITT mindre format 😀 )

 

#livet #utvikling #framskritt #ordtak

Husker du “Sexy-Jenny”?

 

 

Husker du den perioden jeg ble pepret med gife-syke “Sexy- Jenny”- er på Instagram. Eller Jenny het hun vel sjelden når jeg tenker meg om.  Uansett Irina , Jenny..whatever…
Saken var hvertfall at det haglet inn med “følgere” på Instagram fra denne gjengen.  Felles for alle “Jennyene” var at de lå halvnakne med sløret blikk på alle bildene på sine kontoer. De ønsket kontakt med “man for sex or marriage”. Hvorfor de forvillet seg inn til meg kan fuglene vite. De så vel ikke på hva de fulgte.

Et annet fellestrekk var at de hadde en “blogg” eller “hjemmeside” tilknyttet Instagramkontoen. Det var bare å klikke på linken. Mulig jeg var litt naiv, for jeg klikket meg en dag inn på en sånn i ren nysgjerrighet. DET gjorde jeg aldri igjen, for å si det sånn… Fikk bakoversveis….helt tydelig at man for sex var målgruppen ja.. Og det fikk jeg MIDT i fleisen…

Nå er jeg blitt skikkelig HOT igjen hos disse “Jennyene”. Men ikke på Instagram denne gangen. Nå har de begynt følgingen på Bloglovin. Flere nye ukjente FØLGERE som har dukket opp, felles for dem er ordet SEX i “blogg-navnet”..

Jeg skal IKKE klikke meg inn for å se på “bloggen” deres..

 

Blir du “stalket” av “Sexy-jenny”?

 

 

#bloglovin #instagram #sexfokus #blogg #kontaktsøking

Etter vinter kommer vår..

 

“Hvis vi ikke opplevde vinteren ville ikke våren ha vært så deilig. Hvis vi aldri møtte motgang, ville ikke velstanden vært så velkommen”  ( Sitat: Anne Bradstreet)

 

Eller for å si det på en måte: 

“Gleden hadde ikke vært så stor, om vi ikke gikk litt på trynet innimellom” (Sitat: Frodith)

Så altså: Etter vinter kommer vår- ALLTID  🙂

 

 

#ordtak #glede #vinter

Jeg vil bare lodde stemningen litt…

 

 

Er det noen som er klare for Karneval på bloggen i februar?? Jeg stiller så klart med “lokaler” hvis folk vil være med. Hvis det blir positive tilbakemeldinger, så kommer det invitasjon etterhvert..

 


Så blir du med kanskje?

 

#karneval #utkledning

Om å glede noen…

 

“Den som bringer solskinn inn i andre menneskers liv, kan ikke stenge det ute fra sitt eget liv.”              (Sitat: J. M. Barrie)

 

Ja, er det ikke sånn det er da? At når vi gleder noen andre, så får vi mengder igjen. Både fordi det gjør oss glad, å glede noen andre. Men også fordi det kommer noe hyggelig dryppende “andre veien”. Folk vil jo gjerne gi litt solskinn tilbake.

Altså: vi tjener på det uansett.
Så hvorfor ikke bare sette i gang å gi litt solskinn hver eneste dag? Om det ligger en underliggende “egoistisk” tanke bak, så spiller det ikke så stor rolle i mine øyne. Om man gjør det for “bonusen” sin skyld… Gleden blir ikke mindre for de som mottar det likevel….

 

Har du gledet noen i dag?

 

 

#ordtak #glede #solskinn

 

Noen har bursdag i dag!!

 

Og du skjønner kanskje hvem?

 

Ja, for deg som har lest bloggen min en stund, så har du nok sett denne tegningen før, og vet hvem det skal forestille : Det er Toini!!! 

 

 

Hun kaller bloggen Dvergpinschereimitthjerte, så da skjønner du tegningen?? Hun har 3 små tasser, som hun skriver mye om og som er flittige fotomodeller;
 3 Dvergpinschere

 

 

Men hun er nesten mer kjent for sine dråpebilder og såpeboblebilder. Så i mitt hjerte eller hode,  er hun dråpedronningen også…

Toini er RÅ på foto. I mine øyne kunne hun startet et galleri, tatt betalt og blitt RIK. Så god er hun faktisk, med alle disse dråpebildene, såpeboblebildene og dyrebildene sine. Jeg synes det er underlig at ingen har OPPDAGET henne ennå, av natur- og vilt-liv-blader osv. Dette er ikke tomt skryt, men rene skjære fakta, du må gå inn å besøke henne, så skjønner du..

Her er noen av bildene, som jeg har vært inne og stjælt:

 

 

Ellers er Toini en trivelig og flott dame. Hun virker varm og snill og koselig. Hun reiser rundt med Bjørn og bobilen innimellom og trives godt med det. Til daglig er hun hjemme, men mangler som du skjønner ikke noe å holde på med 🙂 Hun er med på alt som er av foto-konkurranser eller andre små utfordringer som settes i gang. Hun leser bloggene hun besøker godt, og kommer alltid med koselige kommentarer. 

I dag har Toini – Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no- bursdag!!

 

Gratulerer så masse med dagen Toini!
Du er flott og flink, fortsett med det 🙂 
Kos deg med kake, og Bjørn og småtassene.
Her er den faste Frodith-kaken så klart

 

Bursdagsklemmer fra meg <3

 

Kjenner du Toini?
Har du hatt bursdag på blogg?

 

 

#bursdagsinnlegg #gratulasjoner #bursdag #dvergpinschereimitthjerte

“Faen så kaldt det var i dag!”

 

“-Faen så kaldt det var i dag!”

De høye hælene smalt som trommestikker mot den isbelagte asfalten der hun hastet avgårde. Hastet avgårde mot dagens avtale.. Hun dro dunjakken tettere om seg, og angret bittert på at hun ikke hadde tatt lue og votter… Varmen fra natten…. fra sengen…. fra han som lå der… fra den gode myke dyna…hang ennå igjen som en usynlig kappe rundt kroppen hennes…og hadde bare nylig møtt frostrøyken der ute… De bleke kinnene hennes hadde fått røde roser, etter isvinden som hadde rukket noen hastige strøk… på hennes lille tur fra dynen og bortover fortauet mot bussholdeplassen..

“-Faen så kaldt det var i dag!…. “

Tuppen på de høyhælte støvlettene traff en isklump, som så vidt satt fast i asfalten…. Den løsnet…tok en liten bue i luften, før den spratt bortover mot han som satt der… Hun enset han så vidt…

 

 

Frostrøyken sev stille ut av neseborene hans… Kroppen knirket lett i det han vred sakte på seg..Frosten og kulden satt i kroppen etter enda en natt under broen..

NOEN hadde gitt han en brukt saueskinnsjakke dagen før. Han visste ikke hvem. Han hadde sittet der i koften sin, strikket i gamlelandet…og hutret.. Plutselig hadde et manne-menneske sagt noe uforståelig, med høy, klar og medlidende stemme, og lagt fra seg jakken. HAN hadde takket på sitt språk, sett ned i bakken. Kjent skammen brenne i iskalde kinn. fordi han var nødt til å sitte der med koppen sin…Gråheten og tristheten han hadde hatt på innsiden av strikkekoften hadde forsvunnet noe akkurat da, i øyeblikket jakken hadde truffet bakken… Og han hadde kjent et snev av håp. Men skammen var for stor til at han hadde møtt blikket til den fremmede…

I dag satt han der igjen, med koppen sin. Sulten skrek i tarmene. Billig loff mettet ikke slik han hadde håpet. Han tittet i trillebagen sin. Der lå lommeboken… der lå bildet av de der hjemme han hadde forlatt…der lå de andre skitne klærne hans…blandet med poser med stjålet mat..  Han tittet på den lille familien på bildet, bildet som nå var ødelagt av vann og skitt.

“Det var jo ikke sånn det skulle bli!”  Han spyttet ordene ned i trillebagen med en svak, maktesløs og trist stemme…

“Det var ikke sånn det skulle bli…”

Forventningen hadde vært stor da han forlot gamlelandet. I øynene på den lille familien. Datteren, mannen, og de små barnebarna som sto i døren der hjemme og vinket. I et bittelite og falleferdig hus. Øynene hadde lyst som små forventningsfulle flammer, i kontrast til det grå, slitne huset. HANS flamme hadde brent på innsiden. Håpets flamme. Da han forlot gaten….forlot byen….forlot landet….  sammen med den lille gruppen av likesinnede.

I dag var flammen sluknet noe.  Han så på gruppen som sto litt lenger bort i gaten. Hans folk. NOE hadde blitt ugreit mellom dem da han ikke ville være med på det de foreslo….De hadde gått. Latt han alene…. Det var flere dager siden nå, men han så dem fremdeles…. Flere ganger om dagen…der de sto litt lenger borte i veien.  Han dro blikket til seg igjen, tittet ned i bakken… Hørte noen skritt som nærmet seg….hæler som smalt som harde trommestikker i bakken… En isklump kom sprettende over den isete asfalten. Den traff han på hånden i det han ristet litt forsiktig i koppen. Han begynte å blø…trakk hånden til seg..

“Faen så kaldt det var i dag!!”

 

 

(Denne novellen skrevet for et par år siden passet bra i dag. Det er kaldt ute. Jeg har flere av hans folk sovende i portrom på utsiden av bygården. Og JEG synes det er kaldt? )

 

 

#novelle #kulde #forventninger

Snart klart for “fjellklatring” igjen…

 

Vel…fjell og fjell fru Blom…Noe DIGRE fjell er det ikke snakk om. Mer en liten festnings-vegg  oppe på en knaus kan vi vel si.. Og om det BLIR noe klatring er heller ikke sikkert..
Men det som ER sikkert er at jeg og Søsters skal til Gøteborg i februar.
Bestilt både tog og hotell  dag. Torsdag til søndag i slutten av februar.

Vi skal HELT sikkert besøke Haga, en bydel med gamle fine gater og herlige butikker å shoppe i. Og muligens besøke festningen jeg har klatret i før…
Her fra turen i 2017 med Mammaen til Lille Supermann

 

 

 

Vi skal helt sikkert traske rundt i gatene i Gøteborg, på jakt etter fine motiver…

 

 

Og vi skal helt sikkert trave rundt, for å titte på ting.  Dvs ETTER jeg har vært på Desigual i Nordstan.

 

 

 

Og der har jeg litt flaks. For hotellet vi skal bo på ligger vegg -i-vegg med Nordstan (shoppingsenter), hvor Desigual-butikken befinner seg 😉

 

(bildet googlet og  HER)

 

Her ja. Ikke det mest sjarmerende hotellet på utsida, men billig og MIDT i sentrum.

Gleder meg skikkelig! Godt å ha noe forlokkende der framme 🙂

 

Ha en flott mandag <3

 

 

#gøteborg #tur #shopping

 

Sol, søndag, svinekaldt og supert

 

Søndag

 

Snø
solskinn
stillongs

Svinekaldt
Spaserte søndagstur

 

 

Serverte “snop”
Smuldre-snop
Sultne snatrende svirre-vipper snerret sint

 

 

Stoppet selvsagt senere
Smoothie-sted
Smoothie smakte

Smilende selfier 
Søndagen smilte

 

Strålende søndag

 

#dikt #søndag