Hvor stort behov har du for å tilhøre en gruppe?
Er det sånn at vi alle har behov for å tilhøre en gruppe?
Er vi nødt for å identifisere oss med noen andre, for at vår egen person skal komme tydeligere fram?
Jeg tenker litt på det om dagen, fordi jeg stadig møter folk som definerer DEM og OSS. Jeg snakker ikke her om noen spesielle grupper, men det er derimot alle mulige grupper som folk plasserer seg selv I eller UTENFOR.. Folk snakker om kristne eller ikke-kristne, muslimer -ikke-muslmer, nordmann- innvandrer, døv-hørende, blind-seende, emo, pønker, vestkantfrue osv… Egentlig kan jeg bare fortsette, for egentlig har vi alle mulige grupper…
Og er det virkelig sånn at for å bli mer oss SELV, så er vi nødt for å enten definere oss UT eller INN i en gruppe? Er det sånn at er vi i en gruppe, og føler identitet og tilhørighet der, så har vi derfor definert oss UT av en annen? Jeg trodde en periode at dette var noe man sluttet med etter skoleårene, men jeg tror jeg ser at kanskje ting bare er litt tydeligere i ungdomsårene.. Enda mer synlig, i kles-kodeks og væremåte… Men ser man ikke også at i voksen alder er folk enten opptatt av å TILHØRE eller ta AVSTAND FRA enkelte grupper i samfunnet? Er det sånn som enkelte ledere i enkelte land har sagt, at “enten er du med OSS- eller så er du med DEM”…
Er det ikke sånn at man faktisk kan være noe bare i seg selv, og faktisk ha et ønske om å være både med DEM og med OSS, altså være et VI? Alle sammen?
Er det naivt å tro at man som voksent menneske burde kunne definere seg selv, å ha en identitet i seg selv, som ikke definerer deg verken UT eller INN i en GRUPPE?
Vi er vel noe mer enn det disse gruppene setter av begrensninger eller rammer?
Jeg bestreber meg på nå i voksen alder å være en del av et VI..
(En liten reprise da jeg i disse dager opplever at det er mye merkelapper, og bås-setting av folk. Liker det ikke!)
