Jeg har alltid vært en liten rebell. Ja…det trodde du kanskje ikke? Så snill og rolig som jeg er!
Vel…jeg mener det ikke er noen motsetning i å være litt rebelsk og å være snill og rolig. Jeg har gått mine mil i demonstrasjonstog… Jeg har ropt og skreket mot ting jeg har vært i mot.. Jeg har hatt endeløse netter med heftige diskusjoner, med folk av motsatt mening.
Nå er jeg blitt litt mer stille i mitt rebelske uttrykk.. Jeg diskuterer på en annen måte. Det er ikke lenger sånn at jeg går i strupen på folk av motsatt mening, fordi jeg mener det er bortkastet tid og energi. Diskusjonsformen har fått en annen “drakt”. En jeg mener har mer “for seg”.
I dag har jeg vært PÅ “Rebell”. Et flott og fargerikt utested. De spiller musikk far 70 og 80-tallet. Punk, rock. Masse god mimre-musikk. Men JEG var jo der for å spise. Har aldri vært der før, men WOW for et sted, og SÅ god mat!! Jeg spiste Thai-mat. Nam!! Så: Rebell? Ja, så absolutt!! På alle måter 😉
Etter middagen med kolleger, barn og familier her i Tromsø var det RETT tilbake på rommet nesten. Stort behov for å sløve etter slitsomme dager. Men plutselig her i 20.30-tida fant jeg ut at jeg kanskje MÅTTE ut å se etter nordlys. Sendte en chat-melding opp til ene kollegaen min, som bor i en annen etasje på hotellet. Kledde meg igjen (var jo så klart i joggings og sminkeløs for kvelden), stillongs, ull og dunjakke, og ut i verden igjen bar det 🙂
VI så ikke noe nordlys, men vi tok turen over brua til siden der Ishavskatedralen ligger. Fantastisk deilig og frisk tur sent på kveld. Akkurat kommet hjem. Fikk noen bilder og litt trim.
Vil dele noen flere silhuette-danser med dere. Det er bare SÅ imponerende! Jeg er veldig visuell, og elsker visuell kunst, eller visuelle virkemidler om du vil. Det gir meg enormt mye å se slikt, og jeg får lyst formidle på denne måten selv.
Jeg og en kollega laget noen små silhuett-snutter med barna for noen år siden. Ble jo IKKE som på filmene under her, men det var veldig gøy uasnett 😉
Først når vi kjørte forbi så tenkte jeg: “Ååå, herregud, måtte DET komme midt i siktet AKKURAT år jeg skulle ta bildet!!” Men så gikk det opp for meg at det egentlig var veldig stilig. Så derfor altså: “Bussholdeplass i solnedgang”
Da jeg kom fra middagen hadde Salt og Pepper “tatt seg til rette”. Og DET gjør de bare ikke ustraffet altså. I alle fal ikke når det er SMASH det gjelder!! Jeg skjønner ikke hvordan de kunne innbille seg at det var DE som skulle få disse godsakene! INGEN, og det mener jeg altså… INGEN tar “romgodtet” mitt!!
Mange tror at mørketid i nord er et helvete liksom. Vel, for noen er det kanskje det. For meg er det egentlig ikke det. Og jeg sier ikke dette så tøff i trynet pga 1 dag her liksom. Som kanskje noen av dere har fått med dere så har jeg bodd 3 år enda lenger nord en Tromsø. Nærmere bestemt Alta.
Det er jo litt lysere nå enn den mørkeste mørketida, men likevel. Rimelig mørkt da vi dro avgårde til skolen vi skulle besøke. Rimelig mørkt da jeg kom med bussen til hotellet i dag. MEN: Det snør hvite fine snøfiller, luften er klar. MYE klarere enn i Oslo. Jeg kjente jeg ble GLAD!! Ikke MØRK til sinns.
Nå har det kanskje litt å si at jeg har hatt en flotters dag, med masse nye bekjentskaper…Både store og små. Men jeg kjente inni meg at det var ikke DET som var hovedgrunnen. Det var den fine klare luften, og snøfillene som danset i skumringen.
Nå blir det middag ute. Ja…ikke UTE da…Men ute på byen 😉
Elsker simpelthen sånn en fin liten silhuette-verden. Utrolig spennende kunstform, danseform. Den setter fantasien i sving, i tillegg til de små historiene de faktisk forteller. Mange må jobbe sammen for å få til dette uttrykket. Imponerende spør du meg!!
Ja…da var vi på plass i Tromsø… Og det der sus og dus-greiene er det ikke MEG som skal stå for selvfølgelig.. Neida, den delen av turen er det noen andre som tar seg av. Jeg skal jo slite og jobbe hver dag. 08.00 til 15.30.
Men..hvem er det som har stjålet plassen i spot-lighten? Er det ikke Mikkel Rev?? Du kan tro det er et par som er ganske “mugg-sure” her nå. En liten Mikkel Rev har sneket seg med, og får nok antagelig all oppmerksomheten på dagtid i alle fall.
“Åååå, hjæælpes, hvordan skal dette gå? Stakkars meg!!”
Ikke spesielt gøy å ha SURE Salt og Pepper som samboere på hotellrommet her akkurat.. Blæh!! Må nok muligens gi dem litt tid i “spot-lighten” på kveldstid, skal de bli til å ha i hus her 😛
Sitter bare med ryggen til meg liksom…
Ja-ja…Jeg har “rom-godt” og blogg. Dere får bare sitte der og sutre!! Jeg har vært ute og spist middag med to veldig koselige kollegaer. Livet er slett ikke så verst 🙂
Ja…da skal jeg love deg at det ikke er det minste gøy!! Jeg har som flere andre IKKE flyskrekk, men flyplasskrekk!!
Jeg blir HELT svett, og panikken står å lese i øynene mine allerede når jeg går av flytoget på Gardermoen… Nå er det en stund siden jeg har reist med fly, det skal jeg ærlig innrømme, og jeg skjønner hvorfor jeg alltid velger tog i stedet for.
For et MAS!!! Først er det innsjekking. HELT på egenhånd i dag til og med. Jeg reiser “ALENE” nemlig. Skulle hatt en lapp rundt halsen, for da hadde jeg i det minste fått litt hjelp. Joda, fant en innsjekkingsautomat. Synes å huske det var sånn man gjorde det, når man IKKE vil gjøre det på mobilen.
Jeg svarte og registrerte så godt jeg kunne. Og SÅ kom det noen bagasjelapper. Ingen boardingkort. OG de lappene skulle tydeligvis helst settes på kofferten, akkurat i det de kom ut av maskinen…Eller var det bare noe jeg innbilte meg?? Jeg begynte å prøve feste på kofferten, og var så klart litt sen så HELE “innsjekkingsløpet” så langt bare forsvant fra skjemen. Og det så ut som jeg måtte begynne fra start igjen!! Går DET da??? Når man allerede har fått deler gjennomført??
Svetten silte, der jeg sto i den nordpolen-dunjakka jeg liksom har vært så glad i…Og jeg var på nippet til å begynne å dra ut store dotter av håret… INGEN kom for å hjelpe så klart, enda jeg prøvde å “vinke” til alle med gul vest!! MÅ man klare seg selv!!?
Skjønte til slutt etter å ha stått der en stund med tårer i øynene nærmest…at jeg måtte skanne bagasje-lappen, strekkoden, og da kom jeg plutselig inn der jeg hadde vært…PUH!! Og fikk et boardingkort også.. Så var det bagasjedropp, og der sto det heldigvis en dame og hjalp meg. Jeg SA jeg ikke har reist på lenge!!
Jammen glad jeg hadde 2 timer før flyet skulle gå, hvis ikke hadde jeg ALDRI rukket det. Måtte bare blitt igjen her nede i Oslo-byen, og hele Tromsø kunne bare glemt meg.
Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det faktisk bedre enn det pleier å gjøre, enda de skriker og hyler for at man skal skynde seg: “Ledig her! Kom hit!! Ikke stå i veien!!”… Jeg tror jeg var i sjokk etter innsjekkingen, så dette var plutselig bare “piece of cake” liksom.
Munnbindkravet er bortevekk heldigvis, så jeg slapp å stå der med dugg på brillene og gnagsår bak ørene i tillegg.
Vel…nå er jeg i alle fall på Gardermoen. Til Tromsø flyplass skal jeg klare å komme nå tror jeg. Så var det bare å komme seg derfra og inn til sentrum da…
Endelig kan jeg slutte å vaske meg! Det er tid for møkkete hender og hemningsløs spytting.. Det er heldigvis slutt på metern, så nå kan jeg endelig klistre meg inntil folk og kline med akkurat hvem jeg vil.. Om jeg ikke har gjort det før, så skal jeg i alle fall gjøre det nå!!
Endelig kan jeg slippe ut, stimle sammen med tusenvis på et trangt dansegulv, mens vi bytter kroppsvæsker til den store gullmedaljen. For stakkars meg har nemlig vært nærmest innelåst de siste månedene, ukene og dagene.
Det er vel ikke annet å vente da vel?? Enn at jeg MÅ ta meg en heidundrandes fest, drikke til krampa tar meg, spy litt på hvert gatehjørne og herpe noen småsaker jeg passerer i nattemørket. Det har jeg vel fortjent?? Stakkars meg!
Eller?? 😉
(Etter nok en natt med bråk og slåssing, for å “feire”, synes jeg dette innlegget fortjente en liten reprise…. Første gang postet i september)
