Her er Min Matgale Verden. Eller som du nå kanskje kjenner henne best: Kjersti!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I går hadde hun bursdag, og hadde reist ens ærend over fra Bergen, for å feire dagen med meg! 😀 He-he… Nei da…Hun hadde andre planer også. Men en bonus var jo at jeg fikk mange timer med henne i går, før hun skulle shoppe og på Vixen i dag.

Kjersti er en råtass på å lage mat. Kaker, middager, brød… You Name It!!! Hun kan lage alt. Det er hun som FORER meg og Hr Frodith til jul, med snop laget på kjøkkenet sitt. Det er hun som har med kaker og gir bort på indisk restaurant, til meg, når hun selv har bursdag. Hun fikk en liten gave av meg også da 🙂

Siden hun er så god på å lage mat så har hun skaffe seg haugevis av følgere på Instagram. Og siden hun er like flink med Instagram som med matlagingen hadde en restaurant lyst til å gi henne en liten påskjønnelse i form av en middag. Og siden det var bursdagen hennes og alt så var det en perfekt anledning å gjennomføre dette i går. 

Jeg er jo overhode ikke vant til å være ute etter kl 17 omtrent, så dette var en skikkelig boost. Jeg følte jeg hadde vært på skikkelig fest i går, selv om alt jeg hadde i glasset var sparkling tea, og jeg var hjemme kl 22.30 😀

6 retter tror jeg vi var gjennom. 
Litt skeptisk etter første forrett, siden jeg ikke liker yoghurt, og denne var fylt med veldig mye av det… Men siden gikk det bare oppover 😀

Her var det ikke noe “vanlig” indisk mat. Det var massevis av smaker. Det var ikke sterkt. Det var som følelsen av en sang hørtes lenge etter den var ferdig sunget. Smakene hang igjen i munnen i lang tid etterpå. Scampi med mango-saus var forrett nummer 2.

Forrett nummer tre var kylling. Med noe slags fyll. En slags ost. Husker ikke helt. Godt var det i alle fall. 

Hovedrettene: Lammeskank (som ble tent på, for litt ekstra aroma) og mer kylling.

Og helt til sist kom han inn med bursdags-desserten! Med fyrverkeri! Sjokolademousse og is + en mango-krem i glasset. 

Eieren (?) var særdeles hyggelig. Informerte om ingredienser og tanken bak konseptet. Han forklarte om ulike områder i India, om indisk kjøkken som så mye mer en STERK mat. Han svinset rundt bordet vårt og ga Kjersti (og meg) en uforglemmelig kveld 🙂

Virkelig et sted å anbefale, for å tre inn i en annen verden for noen timer: 

1947 Gandhi

Akkurat nå er Minmatgaleverden- Kjersti på Vixen, og hun har funnet Tomsmatprat, som jeg sa hun burde! Så da er jeg fornøyd 😀

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hei og hopp!
Lenge siden jeg var innom nå. NESTEN en uke. 
Livet suser i vei, ganske så fort innimellom. Har ikke tid til å sette meg ned å blogge en gang! Men livet er bra, og dagene har vært fine. 

I dag var dette synet det første jeg så da jeg kom på kontoret! Vi sitter flere sammen det skal sies, men likevel liksom… Druene er det selvsagt jeg som har bidratt med! 😀 Tror du meg ikke? Ha-ha, det er til og med sant!! Akkurat i dag… 

Jeg spiste ikke EN bit sjokolade! Ikke EN!!
Men det betyr ikke at jeg ikke skyflet innpå massevis i går….eller er i gang NÅ her på kvelden… 
Det er viktig å vite når viljestyrken er dårligst, sånn at man ikke spiser like mye hele døgnet av disse søtsakene. Da hadde jeg trillet. Hvis man er så svak som jeg er om kvelden, så må man forsake noen småting på dagtid.. 

Så…siden det er kveld: Nå skal jeg kose meg litt mens jeg leser blogger 😉

See you!!

Sommerfugl-saker er fine saker.
Det er den lette flaksingen som kjennes i mageregionen når noe koselig er på vei. Altså “glede-seg-til”-saker. Når jeg har litt ekstra energi så lager jeg meg noen avtaler som bringer fram sommerfuglene. Det trenger ikke være så STORT, bare noe småtteri som er noe annet enn å gå hjem til sofaen liksom..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

(Litt på siden av temaet, men JA-  det er jeg som er Spock fra Star Trek… Knis…. 😀 )

Uken som kommer blir knall-bra! Det er jeg skråsikker på. 
Det er sommerfugl-saker på gang: 

• Skal møte Mammaen til Lille Supermann for å diskutere teater-besøk og sommerferie. Altså diskutere MER sommerfugl-saker.
• Skal trene med Ingrid. Nå er det lenge siden, og det er veldig koselig å trene med henne. Blir litt skravling og litt trening, perfekt kombinasjon i tillegg til veldig god samvittighet og mye muskler. Ha-ha
• Skal ut å spise bursdagsmiddag med Kjersti på ny indisk plass. Ja, det er HUN som har bursdag 🙂

Ja, blir altså mye svinsing ut den døren kommende uke… Eller mulig det blir lite svinsing INN den døren.. Før mørket har lagt seg i alle fall…

Har du noen sommerfugl-saker på gang i nær framtid?

Hvorfor går jeg akkurat hit? Hva er det som gjør at jeg velger å gå hit mukkens alene, i stedet for å ta kaffekoppen min hjemme sammen med Hr Frodith? Hvorfor går jeg ikke litt lenger ned i gata, hvor det kanskje er flere sitteplasser og mer Frodithsk mat?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva er det som gjør at jeg svinser ned trappa med kun et mål ganske ofte: Å ta en Havre -latte på Cultivate, etter å ha vært på butikken..

Grunnen er enkel. Akkurat passe med folk. Nok til at jeg kjenner Oslo -pulsen på sitt beste.

Musikk som får meg til å koble av, og glemme akkurat de folkene. Glemme tid og sted. Jeg lager små historier i mitt eget hode, basert på “bildene” , møtene, jeg ser rundt meg i kafeen og utenfor vinduet.

Og noen i betjeningen som kjenner meg igjen og slår av en prat av og til, uten at det kjennes påtrengende.

Godt meg litt alenetid hvor man kobler av de vanlige tankene, og noen nye dukker opp. Filosofere litt. La kreative tanker få plass… Derfor!

Etter å ha begynt å trene på treningssenter har jeg fått et blikk inn i en annen verden. En for meg tidligere HELT ukjent verden. Jeg trodde i utgangspunktet det bare ville være svære, muskuløse menn i “bole-bukser” og singletter som sto der og pumpet seg opp for å vise seg fram. Og jo da…det er noen av dem også.

Vi har bole-guttene og jentene som går med bredbeint gange, fordi muskler og annet rart hindrer dem i å gå som vanlige folk. De er for så vidt ganske “greie”. Styrer med sitt. Og kan hjelpe meg å ta ned en vekt på tre-fire kilo som ligger litt for høyt oppe og vil falle med et klask i hodet på meg fordi jeg ikke klarer å balansere den. De er mindre opptatt av hvor dårlig trent DU er, fordi de bryr seg mest om sin egen trening.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Så har vi de som skal begynne å trene. Og som har begynt å trene hver gang det blir et nytt år. Eller etter en ferie. De er liksom “konger”, tror de selv… Bruker mye plass. Bruker MYE tid på sine favoritt-apparater, hvor det ser ut som de klarer noe. De raper og promper , og stønner høyt hver gang de har ekstra tunge vekter, for de tror at det er det de “flinke” gjør. De markerer revir, hvis man så mye som nærmer seg “deres” apparater. For de får jo til akkurat det apparatet! Og gir det ikke fra seg for alt i verden…

Så har du alle jentene i 20-årene. Noen med øyevipper like tunge som vektene de har i hendene. Men jaggu meg kan de løfte vekter!! De ser i utgangspunktet ut som de ikke har bedrevet det dugg fornuftig her i verden. Syltynne, midjer som ser opererte ut, langt hår som henger bleket og løst nedover ryggen, treningstøy som viser både ribbein, digre puppeimplantater og opererte rumper. Jeg ville i utgangspunktet innbilt meg at ikke de ville klare å løfte sin egen mascara en gang, men det er det JEG som ikke klarer (les HER). For disse jentene “løfter jern” så jeg er helt misunnelig!!

Og midt mellom alle disse “figurene”, så har du folk som meg. Helt alminnelige folk, som ikke har trent så mye. Noen på min alder, noen eldre og noen yngre. Vi som sliter med å klare EN push-up og som maks tar vekter på et par kilo over hodet. Vi som løper med et løpesteg som “gjaller” på hele senteret…

Det er når det kommer HELT alminnelige folk det blir rart. Eller nesten litt skummelt. Jeg mener: folk uten treningstøy. Sånn av og til, innimellom, så kommer det plutselig et menneske inn dørene, med jeans og boblejakke. Personen blir ganske fort observert av “flokken”, og det er ikke så rart… Hvis de stiller seg opp på en tredemølle og trener i de klærne er det for så vidt greit. Litt rart kanskje, meg la gå. De får nå trene i ukomfortable klær for min del. Men det er når de IKKE trener, men bare “valser rundt der” jeg synes det er litt ekkelt.

I dag kom det en inn. Fullt påkledd. Jeans. Utesko. Boblejakke. Lue. Stikkende skumle øyne. Han gikk liksom hele runden rundt der inne. Beveget seg sakte rundt og så fra den ene til den andre. Han ikke så mye som nærmet seg et treningsapparat. Jeg merket at jeg trakk mobilen med bankkortet mitt nærmere og gjemte det litt under benken jeg trente på… Han ruslet videre, og ble til slutt borte…  Ikke vet jeg hva han skulle. Men at folk i “vanlig klær” forviller seg inn blant “flokken” med bole-bukser, løpe-tights og joggesko, ja det er bare skummelt.

Men hadde han prøvd seg på noe hadde han nok fått en tung vekt i hodet av en av “kongene” der inne, så jeg hadde kanskje ikke så mye å bekymre meg for 😀

Du vet du har trent…

…når du er støl FØR du forlater treningssenteret…

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

…det er smertefullt å få på seg klærne….

…og det å klare å få på seg mascara før du skal gå derfra krever nesten like mye innsats som selve treningsøkten…

Har du trent i dag? 😀

Av og til kjennes det rett å bruke ordet smak, enda jeg ikke har spist noe som helst… Det gjelder våren. Følelsen. I dag da sola skinte når jeg trasket ned mot treningssenteret. Dunkåpen på fra start. Men den måtte av. En liten pust i bakken bare for å sitte å nyte litt. Se på himmelen. Kjenne luften som snek seg inn gjennom nese og munn. Mild, snill, en smak av vår.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En kaffe etter trening. Et solfylt bord innafor. Solfylte kropper på utsiden.

Nå er det ikke mange ukene før jeg skal danse våren inn, bare så det er sagt. (Må bare få fjernet litt av isen først… 😀  Så jeg ikke slår meg fordervet…)

Les også gjerne: “På tide å få fart på flodhesten igjen”

Du innbiller deg kanskje at jeg er den “friskusen” siden jeg har vist bilder HVER gang jeg er og trener? Det kan se sånn ut hvis man ikke tenker seg om….siden jeg som sagt viser bilder nesten hver gang.. Så hvor ofte er det da liksom? Kanskje en gang i uka… Kanskje ikke det en gang innimellom… 

Etter jul har det vært bråstopp!
Det har vært FOR mye på jobb! Jeg har vært FOR sliten! Og det er ikke jug en gang. Noen ganger må man faktisk ha litt energi for å bruke energi. Men…jeg gir meg IKKE!!!  Jeg har bestemt meg for å fortsette å trene livet ut. Fordi det MÅ jeg skal jeg holde kroppen oppegående. Det er viktig for å være “i sving”. Jeg kan ikke fortsette livet som en lekende Frodith om jeg ikke tar tak i “flodhesten” litt innimellom.

Så i dag er jeg klar for å komme i gang igjen. Ble EN trening forrige uke. Skal i alle fall bli EN denne uken også. Kanskje to… Føtter skal flyttes og vekter skal løftes.

Wish me luck! 😀 For støl skal jeg nemlig bli….IGJEN….

Hvis man ser på livet eller dagene som bilder du må male selv, så er tomme lerret  det samme som dager som ligger der urørte. Jeg liker av og til tanken på en helg full av tomme lerret. Ingen planer, ingen påbegynte “skisser” om hva som skal skje, ingen pensler og fargepaletter som er “gjort klar”.

Bare 2 ark i kalenderen som venter på å bli nappet vekk, uten så mye som et lite skribleri om hva som bør gjøres, skal gjøres eller den minste lille avtale.

Denne helgen er sånn. Tom for pensler, fargepaletter. Tom for mennesker og aktiviteter. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I alle fall NÅ… 🙂

Har du mange planer for helgen? 
Eller er den som min, helt tom?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

“Jeg sitter her og er i det litt filosofiske hjørnet…Det gjelder glede. Det finnes mye som er sagt om glede, og det er ganske liklydende egentlig. 

“Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad” (Sitat: Mikael Aksnes) 

“Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde det borte fra seg selv” (Sitat: J.M. Barrie)

“Gleden er som et lys- tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv” (Sitat: Carit Etlar)

Det er rart med slike ord…
Det er rart med ordtak og setninger som man i utgangspunktet ser på EN måte, men som man etter litt tanker PLUTSELIG får en ganske annen betydning..

For ser man på sitatene over, så tenker man vel kanskje at folk er imponerende uselviske, altså lite fokusert på seg selv. Man tenker kanskje at det står jammen respekt av folk som er så opptatt av å glede andre, at DET er den største gleden liksom. Null fokus på seg selv osv…

Men leser man de en gang til….og tenker seg bittelitt om….hvor uselvisk er gjerningen da??
Hvis det å gjøre ANDRE glad egentlig gjør DEG mest glad, er det ikke egentlig da en egoistisk handling?? Sånn i sinnet i det minste. Man gjør det egentlig for å glede seg selv liksom??

Jeg liker å tenke gjennom saker og ting, og sette litt annet lys på det.  Men jeg tenker at selv om det bakenforliggende motivet egentlig er å selv bli glad, så spiller det jammen ikke så stor rolle hvis resultatet av handlingen er at andre blir glad i samme slengen..”

(Jeg synes denne lille teksten trengte å lufte seg litt igjen. Rett og slett fordi jeg digger sånn filosofering over enkelte ting. Ting er ikke nødvendigvis sånn som de virker i starten 😀 )

Les også gjerne om: Når galskap i “ulvetimen” blir til “danse med ulver”