Jeg tror jeg er kjent som dronningen av mini-ferier. Blant mange andre ting. Jeg kan dra på tur rett utenfor byen, med bare EN overnatting. Er ikke borte et døgn en gang… Men føler det likevel som jeg er på ferie.
I morgen skal jeg på en bitteliten mini-ferie igjen. Og jeg skal ikke en gang bare LATE meg. Jeg skal være med søsters og passe bestemor-barnet “vårt” 😀 Men så lenge jeg skal en tur ut av byen, og gjøre noe litt utenom det vanlige OG overnatte…vel…da er det mini-ferie da vel!!
Ellers er det andre koselige ting på gang også: Nasjonalmuseet på søndag, og om ikke SÅ lenge skal jeg på “Rain Man” på Cristiania Teater. Jippie! 🙂
Nesa i sky, halvåpen munn,
gule tenner, sneipen i munnviken,
lang, hengende lugg som slett ikke skjulte det hånlige blikket
Lett å lese de iskalde beskjedene i de brevanns-blå øynene:
“Pingle! Tåler ingenting! Tareisammen!”
Hun skuttet seg Slo øynene i bakken Kjente hårene i nakken reiste seg
Kjentes som det kom frostrøyk ut av gapet hans
Visste ikke hvordan hun skulle ta det Prøvde seg med en liten latter Satte øynene i han, selv om hun skalv på innsiden, og sa:
“Klapp igjen det gule gapet ditt”
Da forsvant han Og på bakken der han hadde vært, sto en bukett med hestehov….
Dette diktet skrev jeg på morgenen i går, etter å ha funnet dette bildet hos Utifriluft
Det satte i gang en liten historie i hodet mitt, og jeg fikk lov å bruke bildet. Moro med inspirasjon.
Sånn….da var det tid for å få lov å skryte litt av seg selv igjen. Jeg synes det er viktig at man vet om sine gode egenskaper, så vel som sine dårlige. De dårlige tyter til overflaten så lett som bare det. Men vi har da vitterlig en hel masse fine sider alle sammen også.
Jeg vet om mine, og jeg er ikke redd for å si dem høyt heller. Det å kunne si noe positivt om seg selv ser jeg som en positiv ting. Så lenge man ikke trekker noen andre ned. Det at jeg kan si høyt hva jeg mener er bra med meg selv betyr ikke at jeg synes jeg er BEDRE enn noen andre. Det betyr bare at jeg synes jeg selv er bra. Punktum
Nå skal du få lov å skryte litt av deg selv i kommentarfeltet mitt. Vi kaller det Skrytehjørnet 😀 Trekk fram 4-5 ting du synes er bra med deg selv, og skriv de i kommentarfeltet.
Og for at det ikke skal virke så skummelt så begynner jeg:
Jeg har hatt litt sånn ukentlige grå sommerfugler i magen i årevis. Det er en oppgave på jobb, som jeg alltid gjennomfører bra, MEN som jeg alltid har i overkant høye skuldre for. I tillegg flakser det vilt med sommerfugler i magen. Og de er ikke BARE fargerike og glade for å si det sånn… Men snarere litt grå og scary…
Hvorfor grå sommerfugler og hvorfor høye skuldre?
Det er snakk om digital undervisning. Jeg blir liksom aldri HELT komfortabel med det. Det er vel 8. året jeg holder på med dette, og i Corona-perioden var det jo mye mer enn EN gang i uken.. Men likevel. Jeg ligger nattevåken innimellom og tenker på hva som KAN gå galt. Som regel går det IKKE noe galt. Og som regel får jeg skryt eller føler selv at det har gått riktig så fint.
I dag var skrekkens morgen.
I dag ble det jeg har gruet for en realitet. Det tekniske virket ikke. Jeg fikk jo tittelen “digitalministeren” på jobben i Coronaen. Men det var jo ironisk, ikke sant! Jeg var den som kunne minst 😀 Og jeg er livredd det digitale og tekniske. Og i dag ville ikke det tekniske virke!
Jeg løp rundt som en høne uten hode! Dro med meg både den ene og den andre for å få hjelp nede i studioet. Det nærmet seg mer og mer tidspunktet jeg skulle i gang, da skoler fra her og der skulle logge seg på for at JEG skal undervise dem. Og ingenting virket!! Helt hvit i ansiktet, med håret til alle kanter, engasjerte jeg det som kunne krype å gå på jobben til å hjelpe meg. Og ingen andre kunne hjelpe heller. Noe var ødelagt. For en lykke, på sett og vis… Det betyr at jeg ikke var fullt så “dum” som jeg trodde. Og det betyr at jeg kanskje får beholde tittelen min som “digitalminister” en stund til.
Ikke rart at den var rar…for å si det sånn. Jeg har vært på Paradox-museet med Karidansen. Der er jo alt et paradoks, så de meste blir rimelig rart 😀 Jeg og Karidansen var stolte som haner, når vi klarte å skjønne hvordan ting hang sammen. Mye var forklart, men ikke alt. Hvordan vi skulle prøve ut ting sto skrevet på plakater på veggen. Men HVORFOR ting var som de var, måtte vi inn på QR-kode-forklaringer for å se. Og da synes vi det var mye mer morsomt å finne ut ting selv.
En herlig formiddag, litt utenom det vanlige 🙂
Lille-Kari
Poker-laget
Don´t eat me…
Or beat me….
Slik så katten ut fra ene siden….
Og når man så inn vinduet fra andre siden så den sånn ut…
Nå mener jeg ikke hvilken årstid du LIKER best. Jeg mener heller ikke hvilken årstid du kjenner deg som. Innimellom stiller jeg jo noen rare spørsmål hvor du skal “identifisere” deg som hvilket DYR du hadde vært hvis du var født som et dyr…Hvilken bil du hadde vært hvis du var en bil osv… Vel… dette er ikke et “lure-spørsmål” om hvilken årstid du kjenner deg som 😀 Da hadde jeg nemlig vært vår…en sommerfugl-lett, småpirrende vår. Ikke så forførende som sommeren liksom, men litt lett og leken som våren 🙂
MEN…det jeg lurer på og som jeg vil snakke om nå er “fargeanalyse”. Jeg fikk nemlig vite en gang at HØST det er meg. Alle fargene i høst-skalaen. Litt jordfarger med andre ord.
Vår er visst mer pastell og lyse farger. Ja…ellers vet jeg ikke.. Kan ikke mye om dette, bare vet jeg er HØST.
Jeg er jo glad i farger uansett. Men ser at sånne oransje-farger passer meg. Som på denne kjolen jeg kjøpte på UFF i går 🙂
Gjenbruk. Second-hand. Fornøyd med den. Tykk vinterkjole. 325 kr.
De gode forventningene er det IKKE noe galt med spør du jeg! Jeg mener de forventningene som det ikke ligger noe krav i, bare små gode sommerfugl-flaksings-følelser i.
Sånne forventninger er som et lite krydder i livet.
Her er to av mine små krydder:
Fredager: Alt det gode ligger foran meg. Jeg er ikke midt i det….det bare ligger foran der og pirrer.
Tidlig-våren: Akkurat samme greia. Det begynner å bli varmere, det ligger løfter om gode dager i lufta. Det ER ikke varmt. Det ER ikke fargerikt og bakker fulle av blomster. Men det er små signaler. En bekk som sildrer. En knopp på et tre. Et strøk over kinnet av en snill vind. En glad fugl i en busk uten snø.
Hva er dine som krydder i livet?
Er det noen forventninger som er litt ekstra av den gode sorten?
Noen byr opp til moro, og da er jeg så klart MED 🙂 Jeg blir jo så skikkelig glad om noen er med på mine utfordringer, så jeg er ikke sen å be hvis andre vil sette i gang noe. Denne gangen er det Utifriluft. Hun ønsker seg skygge-foto. Helst ny-fotograferte. Vel…ikke sett sola i dag, men kommer det noe sol i morgen skal hun få “ferske” bilder av skygger.
Jeg har jo hatt skikkelig DILLA på skygge-foto i perioder. Og hatt egen Peter-Pan-utstilling med skygge-tema så klart. Så jeg har MAAANGE skyggebilder. Her er noen 🙂
I dag har jeg vært i farta med Kjersti igjen. Hun ville så gjerne en tur på UFF på Løkka. Gjenbruk er bra, men jeg så ikke for meg at JEG skulle få kjøpt noe. Når vi er på shopping sammen er det som regel hun som shopper. Jeg bare ser… Og finner aldri noe. Det har nesten virket som en “forbannelse”. At jeg bare liksom bare skal dilte i rumpa på henne mens hun finner den ene “godbiten” etter den andre second-hand-butikkene.
Vel…i dag er “forbannelsen brutt”. Jeg fant ikke mindre enn 3 plagg, til ca 700 kr. Kjersti ble NESTEN stående å måpe.. HVA SKJEDDE?
Men når nye plagg stadig er på vei inn døren her, så MÅ noe snart ut. Og i dag fant vi enda en butikk hvor man kan leie seg en “bås” å selge unna litt fra skapene hjemme. Så i morgen skal jeg samle sammen en liten haug, som skal til denne butikken på Grønland, som heter “Re-wear”.
Ellers ble det selvfølgelig mye spising i dag. Eller ikke så MYE. Men flere ganger. Og mest søtt… Først havre-kake, på en kafe på Grønland…
Og så en skikkelig godsak på Oslo City, med mango-krem. Nam!!
Nok en fantastisk koselig dag med min BFF fra Bergen <3
Jeg har hatt mange rare utfordringer og konkurranser opp gjennom årene her på bloggen. “Peter-Pan-utstilling” (skyggefoto-konkurranse), Catwalker, Hemmelig-utfordring (tilsendte hemmeligheter i posten bloggere må bruke i innleggene sine), foto-konkurranser, Julekalender med Salt og Pepper og for eksempel tegneutfordringer. Av og til har jeg bedt noen utfordre MEG til hva jeg skal tegne. Andre ganger har jeg utfordret leserne mine til å tegne MEG. Sist gang var i 2022. Og en gang enda tidligere kom det noen også, men jeg husker ikke når det var. Jeg fikk bare lyst til å vise deg de tegningene som kom de ulike gangene. Veldig morsomt å bli tegnet. Ja…det er altså meg på alle bildene 😀
