Sitter her i pysjen igjen. Det blir en del sofagrising i løpet av dagen, foruten når jeg er på trening. Men litt sofagrising må vel være lov, når man er så fink med trening. Tror du ikke?
Jeg og Hr Frodith ser en del på serier. Vi er av den “gamle skolen” som kjøper dvd-er fremdeles. Og ser dem igjen og igjen. Når man har så mange serier som oss kan man nemlig se de igjen og igjen. For når vi har kommet oss gjennom “runden” så er det så lenge siden vi har sett den første at vi nesten har glemt plottene 😀
Her er noen av seriene jeg liker best i sjangeren action/krim. De er litt “gamle”, men veldig gode:
The Mentalist
Blacklist
Blindspot
Prisonbreak
Har du sett noen av disse?
Vi ser også serier i sjangeren historiske drama, (The Tudors f eks), fantasi-serier (Game of Thrones), episke miniserier (Stormenes tid) og en del andre sjangre. Kanskje jeg kommer med noen gode tips senere 🙂
Stikker du innom “Om å få endene til å møtes” vil du kanskje trekke på smilebåndet.. Og vil du hjelpe meg med noen stikkord til “dagens bilde”, så blir jeg glad for det 🙂
Jeg startet jo konseptet med Dagens bilde for noen uker siden. Det betyr ikke at jeg legger ut noe i denne kategorien HVER DAG. Det skal ikke være noe MUST å legge ut, om jeg ikke har noe. Det betyr bare at noen bilder jeg legger ut, innimellom, faller i denne kategorien.
Det eneste som er et MUST er at det skal være et bilde jeg føler jeg er litt fornøyd med, rent fotomessig. Lys, komposisjon, vinkel. Noe spesielt. Og det kan gjerne være sånn at det får tankene til å vandre litt også. At det har noe VED seg.
Bildet bør være tatt dagen jeg legger det ut. Det er et annet kriterium.
Hva tenker du når du ser dette bildet? Assossiasjoner?
Det er mye mas om “å få endene til å møtes”. Hvorfor kan ikke de få lov å bestemme det selv?! Dyttes og dras for å få de til å møtes liksom…..?
Hva hvis ikke de VIL da? Har du tenkt på det?
Jeg er SÅ klart klar over at dette er et uttrykk med dobbel betydning… 😀 Eller at det egentlig har en HELT annen betydning. Som muntlig uttrykk så vil alle som hører greit, og/eller er født i Norge alle fall høre forskjellen. Og de vil vite at det betyr EGENTLIG å slite økonomisk, og å prøve å klare seg med de pengene man har.
Men har du tenkt over hvor mange norske ord og uttrykk som gir rom for misforståelser? Kanskje spesielt når man starter å lære det norske språket, men muligens vil man alltid slite med noe? Har man et annet språk enn norsk som sitt førstespråk så kan det bli noen underlige samtaler. Det viktige i en kommunikasjon enten man er hørende, døv eller tilflytter fra et annet land er jo at man er klar over disse “fellene” og at de finnes i alle språk.
En som lærer seg tegnspråk vil også gå i slike feller, spesielt i starten kanskje, men muligens vil en slite med enkelte uttrykk resten av livet. Prøver du å lære deg urdu, kinesisk eller islandsk for den saks skyld vil du garantert komme opp i samme problematikk.
Så hva er poenget mitt? Poenget mitt er at vi jo ønsker å kommunisere med hverandre. Og at hvis vi har DET som mål, så får vi det til. Vi må bare møtes på midten, og finne ut av det 🙂
Uten at man blir puffet i rumpa eller dratt i et halsbånd for å komme dit. He-he
(En liten reprise som jeg fant ut passet bra inn nå rett etter jeg har hatt en utfordring med homonymer. Altså vi har lekt oss med ord som har sett like ut, men som har betydd forskjellig.)
Er en liten tur hos søsters i dag. Koselig. Gått en trimtur. Tur på kafe. Indisk vegetargryte til middag. Den er skikkelig god! Ellers har vi bare kost oss her hjemme 🙂
Fredag er det Valentines dag. Butikkene har startet massiv “pushing” av ballonger, blomster og gaver. Kjærligheten skal feires og det er bra. Også på fredag den 14. Februar, som resten av året. Hvis man ikke har er spesiell kjæreste, så kan man kose seg med en “hjertevenn” eller “soulmate”. Eller kan man faktisk være sin egen Valentine?
Gjør noe hyggelig for deg selv på fredag. Alene, med en venn, med mor eller barn, med en kollega du liker eller med en kjæreste om du har. Kjærligheten til seg selv er vel så viktig for å kunne kjenne kjærlighet for noen andre.
I utgangspunktet er dagene mine nå for tiden helt uvanlige. Jeg er jo vanligvis ikke sykmeldt. Jeg er jo vanligvis ikke syk en gang. Og det er sant. Jeg er nesten aldri SYYYYK. Hodepinen har liksom ikke vært DET i mine øyne. Bare noe jeg må leve med. Inntil jeg fant ut at det skal ikke være sånn.
Så dagene mine er litt annerledes. Litt uvanlige. Fordi jeg er ikke på jobb fordi jeg er syk.
Men som sykmeldt sitter jeg ikke bare i sofaen og råtner. Det blir jeg ikke bedre av. Så jeg prøver å gjøre mitt for å bli bedre. Det består i en del tankevirksomhet, og trening. Jeg går turer, trener og finner noen små oaser hvor jeg får tenkt en del uten at det “overtar” hjernen min på en negativ måte. Ofte er det på kafe. Hvor jeg ser på livet rundt meg, samtidig som jeg tenker. Så…altså litt vanlig dag i denne situasjonen også i dag. I tillegg til legebesøk.
Jeg var også innom Oslo Spotslager. Tittet på nye joggesko. Viktig med gode sko for både rygg og føtter, når man traver rundt i byen på asfalten. Og man trenger flere par, for å variere.
I dag var det fin blå himmel, fine blå grader og ellers svarte, nakne grener. Tenk at bare om noen få uker er de fullt av museører eller andre ører. Snart er det grønt over alt.
Du som har kjent meg en stund her inne, vet jo at jeg har snakket om dette med at legene blir yngre og yngre. Det er mulig det egentlig er jeg som blir eldre. Men en periode hadde jeg flere leger, tannleger etc som så ut som de var med pappa på jobb. Sånn look som konfirmasjonsalderen omtrent.. Det innbød i starten ikke til den helt store tilliten. Kunne “han konfirmanten” der noe liksom? (innlegg i denne “debatten” hos meg finner du HER og HER)
Nå er det imidlertid blitt sånn for meg, at uansett om den som møter meg ser ut som h*n er med pappa på jobb, om h*n sitter med beina under seg på stolen iført joggebukse eller om h*n har grått hår og legefrakk så spiller det ingen rolle. Jeg har senket garden, og jeg ser etter helt andre ting for tillit.
Det aller viktigste for meg er at jeg blir tatt i mot på en god måte. At legen har tid til å høre på meg. At jeg blir tatt på alvor. Selve posisjonen legen sitter i, legeyrket, gjør at jeg kan føle meg litt “liten”. Bare det å ringe for å bestille time, snakke med resepsjonistene osv gjør at jeg blir litt svett i “telefonhånden”.
Så når man blir tatt i mot på en veldig forståelsesfull og hyggelig måte, og ikke som en “pakke” man skal løse, for så å kaste ut døra igjen, så er det gull verdt.
Jeg er jo en del hos leger for tiden. og jeg har møtt så mange fine leger og legesekretærer. Jeg føler meg hørt, sett og i varetatt. En vennlig stemme i røret og et par øyne som ser på deg når du snakker på kontoret. Absolutt viktig når man er i en litt sårbar situasjon. 🙂
Du har kanskje hørt “rykter” om at: “Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad”. Jeg har hatt et innlegg om det tidligere. En liten filosofering rundt hvorvidt dette er en uselvisk handling, eller om det egentlig er en egotripp. Det innlegget kan du lese ved å trykke på linken. (Å glede andre – en skikkelig egotripp?)
Men uansett om det skulle være for å glede deg SELV, og altså litt ego, så spiller det jo ingen rolle hvis det i tillegg gleder noen andre. SÅ her er min oppfordring til hver og en:
Gjør noe fint for et annet menneske neste uke. (om det kun er for å glede deg selv 😀 )
Hva du kan gjøre? Hva som helst: Bak boller og lever på døren. Skriv et brev eller kort og send. Gå på besøk. Kjøp en pakke kjeks eller frukt, og gi til han som sitter og tigger utenfor butikken. Kjøp en blomst og gi til naboen. Gi morgenlevering til noen du vil overraske. Inviter noen med på kafe eller kino.
Ja, det er sikkert mange flere ting man kan gjøre. Hvis du tar oppfordringen, så fortell meg gjerne i løpet av uken hva du har gjort 🙂
