Dette er ikke nødivendigvis ting jeg går inn og kjøer for å ha i stua mi… eller dvs jeg går IKKE inn og kjøper det for å ha i stua mi.. Både fordi det befinner seg i et Galleri i Son, er kunst og med min økonomi har jeg ikke særlig råd til dyr kunst inn i stua.. Men også for at det kanskje er såpass spesiell kunst at du nærmest må ha et spesielt forhold til det eller til kunstreren for å ha de stående i stua år etter år… Men dette er etter min mening kunst jeg blir glad av å gå å titte på, rare, herlige uttrykk i de morsomme “ansiktene” deres.. Så hvis man har litt trøbbel med å klare å bli glad, så anbefaler jeg en tur å tite på disse raringene..
En herlig dag med min fine niese og min mor, resulteret i et besøk på Galleri Soon, ja i selvfølgelig Son da.. Ligger i Vestby Kommune for de som ikke vet det 🙂 Kunstneren var Dag Brattbergsengen, og tenkte han fortjente en liten oppmerksomhet her, for han har et herlig hode vil jeg tro 🙂
Og til slutt fikk vi kastet innpå litt is, så er ikke kunsten nok til å bli glad av, så er is nok til å blidgjøre meg, 😉
Når man våkner etter vinteren, enten som en blomst eller som et menneske rett og slett, så er det som å se verden nesten gjennom et spedbasns øyne igjen… Alt virker så nytt og rent… Alle fargene er så klare, som de gjennom babyenes øyne.. De smiler og hikster, hvis det kommer en fargeklatt farende forbi, i form av et kosedyr, en bamse eller bare rett og slett en fargerik klut.. Farger er deilig… Og våren åpner sansene våre litt føles det som, etter noen måneder i dvale.. hvor vi mest av alt prøver å la være å sovne hele tiden… Vi er vel LITT som bjørner…? Går LITT i dvalemodus?.. Så kommer våren og sansene åpnes, og som spedbarnet lar vi oss forhekse litt av det som farer forbi, en liten pjokk på et rullebrett, en hestehov-eng i solskinnet, en foss som sprenger seg vei nedover steinene, en skjære med en loffskalk i munnen eller en and som står og sover.. Fine farger, fine lyder, fine ting å åpne sansene våre med igjen..
Dagen i går ble tilbrakt med min herlige venninne og hennes liile pjokk som heter Lille Supermann,( her inne…) Han fikk navnet etter jeg var og kjøpte en fin liten Supermanndrakt til han, da han var ganske ny i denne verden. (les om det her om du vil 🙂 ). Han er Lille Supermann, fordi han er liten og tøff, og kommer helt sikkert til å redde noen på sin vei, bare med å være den han er.. Fra å være LITEN og tøff, har han nå blitt litt større, og med HELE seg får han oss rundt til å se verden på en LITT annen måte 🙂 bare ved å væe en helt vanlig, skjønn liten baby. For babyer gjør nemlig det med meg, som våren gjør… De får meg til å se verden enda litt klarere, gjennom enda litt friskere øyne… De får meg til å se fargene på trærne på en litt annen måte… De får meg til høre bulderet fra fossen med en litt annen lyd enn før… De får meg til å ville smile ENDA bredere , bare fordi man ER TIL, fordi det er akkurat det DE gjør.
Og Lille Supermann får smilet mitt enda bredere, for han er jeg litt “tante” til… Mammaen til Lille Supermann er ikke søsteren min, men min venninne god som gull, som jeg er veldig glad i, og da blir vel jeg litt “tante” til Lille Supemann. Når man ikke har barn selv, får man kanskje ikke disse “oppvåkningene” eller “klarsynet” HVER dag, men jeg skal si de treffer med et SPOING! i hjernen de gangene man treffer på disse små påminnerne og får være litt sammen med dem 🙂
Du har kanskje fått med deg at jeg simpelthen ELSKER fredager, og at jeg faktisk er SÅ glad i den dagen at jeg har avskaffet tirsdagen, og lagt inn en ekstra fredag på den dagen… Det er tross alt verdens beste dag vi snakker om, fredagene, de er helt sikkert kåret i en eller annen kåring, til verdens beste dag… det finnes jo kåringer for alle ting.. Og fredagen må jo garantert vinne i en slik konkurranse 😉 Jeg er også så glad i fredagen, at jeg feirer helt fra morgenen av… Ikke med champagne etc, jeg drikker ikke, og dessuten skal jeg jo på jobb… Nei, jeg feirer med å pynte meg litt ekstra denne dagen. Fredagen lover gull og grønne skoger, for hele helgen.. Og JEG lover på en måte helt fra starten av dagen, at DETTE skal bli en god dag.. Så jeg pynter meg… I dag også var den ny sommerkjolen “i vinden”, for å si det rett ut… Den er florlett og fin, og blir helt sikkert en sann glede å valse rundt i på en STILLE, GLOHEIT sommerdag.. Tynn, tynn, og veier ingenting… Kan tas med på Ryanair-fly, kun håndbagasje, uten å telle med en gang… ;-).
Vel, i går tidlig svinset jeg avgårde da, med kjolen min.. Den er helt passe lang… Ikke som de LITT for korte kjolene jeg har bommet med en gang før…som viste seg å være mer en tunika… Neda, denne er det lengde nok på… den er bare veldig VID, vidt skjørt, masse lett-lett stoff… som har veldig lyst ut å flakse… Jeg burde kanskje luktet ugler i mosen da jeg gikk ut hjemmefra, i det et vindkast kom feiende forbi… Men som du vet har jeg rimelig dårlig tid på morgenen, og ingen tid til å snu uansett.. Og kjolen er jo pyntete og fin, og jeg VIL jo bruke den så mye som mulig…
Da jeg kom på T-bane stoppet på jernbanetorget var jeg jo tross alt INNE, og da kan vel ingenting gå galt? Ingen VIND der???
Eller ER det det…? Dere husker vel Mariliyn Monroe…? Var vel ikke akkurat vinden i lufta hun var “plaget med”? Vel, jeg kom helt ned der banene går, og så begynner egentlig litt marerittet… Banene kommer og går, fram og tilbake, fyker avgårde og jeg merker skjøretvidden tar tak og vil OPP-OPP hele tiden, pga av “T-bane-vinden”…. Skjørtet er så lett og vil SLETT IKKE ligge i ro, flakser og flyr som en fallskerm eller en hanglider.. Blafre-blafre..Og jeg ser ikke det minste lik Marilyn Monroe ut, der jeg står og drar i kjolekanten, en hånd foran og en hånd bak, og febrilsk prøver å holde kjolen i ro… Prøver først litt diskret, men det er nesten fånyttes… må bare TA TAK, og holde hardt fast til slutt…. Ingen elegant,sexy, litt ertende blikk der JEG står nei… mer litt små-febrilsk flakking med øynene.. Helt teit EGENTLIG… Hvorfor skulle det være så veldig farlig om noen så strømpebuksen min?? Det er jo ikke sånn at jeg sto naken der lksom….
Vel, holdt kjolen på plass, og kom meg gjennom en strålende dag uten for mange uønskede strømpebuksevisninger, enda jeg ikke likner det minste på Marilyn Monroe…. Fredagen er jo tross alt en festdag, og slike trivialiteter ødeleggeer ikke dagen min i hvertfall 😀
Håper fredagen din var god, og at du skal gjøre noe hyggelig i dag??
Ja, skulle nesten tro det kom et baby-bilde her… men nei… bare siste tilskudd av veske i veskefamilien… Klare for å bli premier. Jeg har fått dilla på disse hankene, gjør det hele liksom litt mer profft ;-D
Når man har en slik overskrift må man regne med at noen tenker litt “koffert.”.. og begynner å fable i forhold til intimitet på andre måter… At det har noe med de mer private kroppsdeler å gjøre… Men det er altså ikke det… Dette er atlså et fungerende begyrep på noe jeg tenker ltit på innimellom.. En intimsone er jo den lille “boksen” av rom man liker å ha rundt seg, som er sin lille “private sfære”.. Altså det lille området rundt kroppen sin der man ikke ønsker å ha folk tett innpå seg, bortsett fra kjæresten sin da….. Det som er litt spesielt å se er at denne intim-sfæren eller intimsonen er så forskjellige fra person til person.. Det sies at det er litt kulturelt betinget også, hvor tett vi ønsker å ha follk innpå oss. Folk fra en kultur har kanskje en sone som er nærmere ens egen kropp…,mens folk fra andre kulturer igjen har en sone som er mye lenger ut fra kroppen.. Samtidig tror jeg dette er veldig personavhengig også, hvordan man kjenner på dette med å ha folk TETT opptil seg, og hvordan man reagerer i forhold til dette… Hvis man liker dårlig at folk kommer innenfor denne privat-sfæren sin, og er litt for tett oppi nesa på en, hvordan har man da LOV å reagere og å oppføre seg?? Er det tillatt å SI DET? “Hei,-du er altfor næme meg, Gå vekk!!…” Har man lov å tråkke bakover, demonstrativt, for å lage nytt “greit” rom mellom seg og den andre? Kan man dytte folk vekk? Vel,det er sikkert mange forslag til løsninger på dette, og det å dytte noen vekk er vel ik frekkeste laget… 😉
Jeg så en situasjon på banen i går, hvor en dame nærmest angrep en mann, som hun tydelig ikke kjente GODT, men heller ganske dårlig.. Litt sånn: “Kjenner du meg igjen? Jeg er tanten til sånn og sånn…”.Mannen så ganske ukomfertabel ut og LÅ bakover i setet, mens damen hang over han, og gikk tett opptil med ansiktet og pratet… Han vred ansiktet og trakk hodet så langt unna han kunne.. Men det var tomt for plass å trekke seg unna, og ansiktet viste en smule fortivlelse, som HUN kanskje ikke så…
For det virker i allefall som at folk som tråkker OVER ens intimsone, går for nær oppi folks kropp og ansikt, DE er selv ikke klar over at de gjør det, og mener ikke noe vondt med det.. Det hjelper lite “å rygge”… Jeg har prøvd… DE kommer bare etter… De merker ikke at man bøyer seg med overkroppen bakover, for å få det rommet man trenger rundt seg.. Og grunnen til at de sikkert ikke merker det er at de har en helt annen radius på sin sone selv, de har SIN EGEN intimsone mye nærmere kroppen, og kan godt få folk tett opptil seg. De tar derfor heller ikke hintet, når man rygger avgårde, fordi de tenker ikke i de baner.. Og vi er forskjellige, så det er helt naturlig.. Og greit egentlig..Jeg synes det er vanskelig å ta opp slike ting med folk, og det plager meg ikke SÅ mye… Så foreløpig så rygger jeg i vei, sklir unna, stille og nærmest umerkelig driver vi en slags liten dans… for jeg synes trorss alt det er andre og viktigere ting her i livet, og det er viktigere for meg at folk ikke blir lei seg.. 🙂
Vi har kanskje alle noen hemmeligheter, som vi aldri forteller til noen…. Og slik synes jeg det skal være også.. Hvertfall for min del, er det viktig at noe er privat, og bare for MEG. Her snakker jeg også om i det virkelige liv altså, at NOE er bare mitt.. men så har vi også en del ting som vi faktisk KAN dele, og som det er hyggelig å dele, bare sånn for å bli litt bedre kjent med folk.Og noe er altså så ufarlig, kanskje litt komisk og bare moro å skrive om på bloggen. Så i dag skal du altså få vite noen ting om meg som du kanskje ikke visste fra før.
Jeg veide 5,5 kg og var 54 cm lang da jeg ble født, hadde mye svart hår, som de satte rød sløyfe i på fødeavdelingen nesten umiddelbart
Jeg kunne ikke gå før jeg var 15 måneder, men jeg har blitt veldig flink til å gå etterpå… 😉
Jeg ble operert for sjeling da jeg var 4 år, og gikk med briller til jeg var 16 år og lei av å være brilleslange midt i ungdomsårene..
Jeg kunne lese da jeg var 5 år.
Jeg intervjuet Øyvind Blunck da jeg var 15 år gammel, i forhold til en skoleoppgave om “hva du vil bli når du blir stor”. Han spilte i “Klabb og Babb” på barne-tv på den tiden 😉
Jeg har aldri nappet øyenbrynene mine… og det er vel nesten det samme som å ha hoppet i strikk fra Eiffeltårnet…? (ser ikke HELT ut som på bildet under da…. he-he…)
Jeg har raftet stående på en bambus-flåte i Thailand
Jordbærplukking på Hurum var min første sommerjobb, da jeg var 16. Stor stas. Bodde hjemmefra i 3 uker på en gård, sammen med masse jenter og gutter fra både Norge, Irael og Polen. Jeg plukket lite bær, var nær ved å få sparken, men hadde mitt livs sommer 🙂
Jeg har vært både på Lindesnes og på Nordkapp, selv om jeg ikke har vært med i ” 71 grader Nord”…. Så det går an uten deltakelse der også 😉
Jeg farget håret svart mye da jeg gikk på lærerhøyskolen
I det første kollektivet jeg bodde i, vasket vi klærne våre i badekaret, og levde på 500 kr måneden hver i mat…
Jeg sluttet å røyke og begynte å løpe etter jeg fylte 42 år, så det er håp for alle 😉
Har du noen små ting jeg ikke vet om deg, som du har lyst til å dele med meg? 🙂
Den beste kombinasjonen, EVER. Vanilje og pepper… Mmmm, herlig!! Ikke sant? Og det er også damen som hadde bloggen som het Vaniljeogpepper. Hun er en vakker person, masse fine meninger, engasjement, en flott mor og en herlig venninne vil jeg tro. Jeg kjenner henne ikke der UTE, men håper å gjøre noe med det snart. Føler jeg har blitt litt kjent med henne her INNE hvertfall 🙂 Og hun har vært en god bloggvenn. Og jeg skriver ikke om Vaniljeogpepper fordi hun har bursdag en gang i dag, men man skulle jammen tro at JEG hadde det, i går… For da jeg kom hjem i går, lå det nemlig en stor pakke fra Vaniljeogpepper der 🙂 Forrige uke hadde jeg et innlegg om klær som stikker og klør, og at ting ikke kan bli mykt nok å ha på seg, ikke kan bli sømløst nok, for denne “prinsessa på erten” som ikke tåler noe som helst.. Vaniljeogpepper er verdens søteste, og tilbød seg å sende meg en slaskebukse, myk og slasktete så man ikke kjenner man har den på, som jeg skulle FÅ av henne.. I går kom den deiligste buksa i verden, i posten. Og sammen med den hadde hun sendt verdens fineste og snilleste rotte, som ikke var NOE skummel og som kommerr til å få plass i stua vår. Navnet på den blir selvfølgelig Vaniljeogpepper. Så har jeg henne her litt i stua mi framover 😉 Som mange vet er jeg litt redd for de rottene ved Akerselva, som er store som katter, og de rottene som KANSKJE befinner seg i søppelhuset….og det var nok DET Vaniljen tenkte på da hun ville gi denne rotta et nytt hjem som hun sa 🙂
Vaniljen: Buksen når ABSOLUTT opp til forventningene hva komfort angår, det merkes virkelig ikke at man har den på!! Og rotta ble godt mottatt av både meg og samboeren. Han synes også den var HELT herlig, og kjente en tam en tidligere som var på den sizen 😀
Tusen tusen millioner takk Vaniljen, dette var så utrolig flott av deg. Jeg satt her som et stort glis i hele går. Med buksa på og med rotta litt både her og der 😉 Jeg håper du kommer tilbake i en eller annen form på blogg <3 for du er så kos å ha litt jevnlig kontakt med 😀 <3
Herlige myke og superløse bukser fra Vanijeogpepper (ikke fullt så herlig bilde, ha-ha)
Herlige, søte rotta i profil- nå får den navnet Vaniljeogpepper, så jeg har henne i stuen min på en måte 😉
Regner med du ble litt lang i maska nå, når du så datoen og ikke minst DAGEN?? Vel, for de som lurer og ikke leste fjase- innlegget mitt forrige tirsdag (eller var det onsdag…), så gikk jeg altså inn for å avskaffe tirsdagene….. 😉 De volder alt for mye trøbbel, er alt for lange, ekle, er opphav til sure oppstøt på trikk, bane og i heimen, og får meg litt ut av den balanse jeg liker å tro at jeg har… Altså, jeg sendte inn en søknad om å avskaffe hele dagen. Det kom mange fine forslag inn på bloggen min i kommentarfeltet og hvordan vi kunne løse dette, hvis og NÅR tirsdagen forsvant.. Hva skulle vi bruke den overflødige dagen til?? Skulle vi bare kalle den noe annet? Eller bare rett og slett ta den vekk.. Kjersti gikk for forlenging av onsdagen, strekke den litt på en måte, altså ta noe av tirsdagen over på onsdag. Noen ville ha lenger søndag, og noen synes tirsdagen rett og slett var den beste, eller hvertfall ikke noe verre enn de andre dagene.. Jeg elsker jo fredager, og kunne gjerne erstattet tirsdagen med en ekstra fredag… Lady August elsker lørdager og ville ha en ekstra lørdag. Men da hun kom på banen med sitt lørdagsforslag, ble det plutselig fullt av fredager, lørdager og søndager, og nesten INGEN andre dager… og det kunne vi jo ikke heller…? Vel, søknaden ble sendt avgårde, men mangelen på særlig mange underskrifter må ha vært tungtveiende, for avslaget om å avskaffe tirsdagen kom fra et enstemmig råd::”uken beholdes som den er”….
Vel, hos meg er det hvertfall sånn: “Tirsdag skal bli fredag, samme hva de sier!! ” Så nå har jeg “tatt tyren ved hornene”, og gjør som jeg pleier en helt vanlig fredag. Jeg har pyntet meg i dag, før jeg går på jobb…. Og for de som kjenner meg litt her inne, så vet de at det pleier jeg gjøre hver fredag.. I dag har jeg tatt på den nye vårkjolen min på, jeg feirer våren og fredag 2, ukens beste dag. Jeg har sminket meg, og det gjør jeg heller ikke ofte, som oftest mest på fredager… men siden det ER fredag i dag, så må sminke på også ….
Jeg tar fatt på dagen som om den skulle være en helt vanlig fredag, avtaler kafebesøk etter alle undervisningstimene og de lange møtene… for denne dagen er en fredag og skal ikke vippe meg av pinnen, som en hvilken som helst tirsdag.. Nei…. det var før i tida det… Den gang uken hadde tirsdager… Men det er det altså slutt på nå 😉 Denne dagen skal bli FIIIN!!!
Under her ser dere siste tilskudd i veskeproduksjonen, og en til er under strikking. De feirer også dagen, med masse blomster, og vårlig mot. Er det ikke vår ordentlig UTE ennå, så er det i det minste fredag, og vår på veskene mine INNE 🙂
Nyeste turkise vesken -foran
Turkis veske- bak
Begge veskene sammen, den turkise ble altså llitt mindre. Nå er jeg i gang med en petrolgrønn..
Har du noen gode planer for dagen? Uansett hva du kaller dagen? 😉
Det kiler i kroppen, det er vår… det er som hele kroppen er full av sommerfugler… Og det ER den også… Noen av sommerfuglene har stukket av… det ble fryktelig fullt nedi magen der.. De er kommet i magen av ren skjær glede, for at våren er her, med varme stråler som når kinnene mine… De er der pga forventningen om alle de hestehovene jeg skal se i grøftekantene, det er forvventningen om late fridager i mai som KANSKJE bringer med seg turer i skogen, med niste og en is på en seter i marka. Sommerfuglene har stimlet sammen i magen fordi jeg gleder meg til lyse morgener framover, hvor jeg ikke tviler en gang på hva jeg skal ha på meg, det er ikke noe poeng å se ut vinduet, for når våren har meldt seg ordentlig, er den som oftest TRYGG.. Det er bare å iføre seg de dusinvis med sommerkjoler jeg har, og bruke de opp i en fei, før sommeren kommer med alt regnet sitt (he-he) Sommerfuglene skyldes også vissheten om at jeg skal bade i saltvann i år…den skyldes gleden over å ha bestilt tur til Kroatia, slik at kanskje disse fargeglade solkjolene og alle sommerfuglene får en lenger levetid… Mengden av sommerfugler skyldes spenningen over alt som ligger foran oss… Det er våren, den beste årstiden av alle. .. Våren er den beste i hele verden. Akkurat som fredagen er den beste dagen i hele verden… Noen få sommerfugler er litt flalksete, litt ekstra flaprete, og det skyldes at de er litt ekstra gira….. De skyldes litt ekstra spenning over den filmen vi skal lage ferdig i dramaen med elevene…. Den lille usikkerheten om det blir BRA NOK… Så de sommerfuglene er litt villfarene, og slapp ut, sammen med noen av de andre… men jeg flyr etter og fanger dem… og putter de inn igjen… For akkurat nå er de alle sammen bare en stor drivkraft, en enorm energi-boost og en påminnelse om mye spennende framover… Så jeg løper rundt her og flagrer litt selv, og føler meg som en GIGA-sommerfugl.
For jeg har akkurat nå masse av gode ting å glede meg til:
Jeg er litt i retrohjørnet i dag.. Atlså litt tilbake i tid…Ikke til gammel mote, eller design på møbler eller noe sånt… nei mer generelt.. Bare er litt retro… Sitter her og mimrer for meg selv altså.. For innimellom får jeg øyeblikk hvor jeg nesten kjenner smaken og lukten av barndom, pga et bilde jeg har sett eller noe annet som setter tankespinnet i gang… For meg er oppvekstårene, og spesielt sommeren: hestehov i grøftekantene, små bord ved innkjørselen hvor vi solgte saft… Det er smaken av rabarbra som vi dyppet i sukker… det er markjordbær som vi stakk på strå fordi vi hadde lært at det var lurt, når vi syklet med bagasjen full av badetøy på vei til standa… Barndommen er lukten av mamma som stekte vafler, og duften seg ut det åpne kjøkkenvinduet.. Barndommen er min venninne og meg som gjemte oss i en stor pappeske midt på plenen, som selvfølgelig ingen forsto sto der fordi vi gjemte oss inni.. Barndommen er min venninne og meg som flakset og fløy fra det lille garasjetaket, i håp om å klare å få til å fly som Super-Langbein.. Det er da vi hadde sirkus i samme garasjen, hvor hele nabolaget satt på stoler og kasser og så på vår underholdning.. Mine barndom består også av minnene om mamma, pappa og meg, som “kledde oss ut” hele gjengen for å kjøre å hente søsteren min på sin første jobb den gang hun var 15.
(google)
Men barndommen er også lukten av lungemos… eller semulepudding… for det var sånn man spiste da jeg var liten………. Å vokse opp på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, betydde serier som ” Pompel og Pilt”, “Colargol” og “Brogeen og den magiske melodien” på tv.. Det betydde trange ishockey-skøyter som man hadde arvet av søster OG storebror… og det betydde gymsaler på barneskolen full av svettelukt og brunostskiver liggende i hjørnene.. Jeg gikk i dag gjennom et område som fikk meg til å tenke på mormors potetkjeller, for hun hadde et bittelite sveitser-hus, med egen potetkjeller nede og bringebærbusker i hagen.. Å vokse opp på en bygd utenfor Oslo på 70-tallet betydde også å få være med ut å leke mørkegjemsel med DE STORE, når skumringen kom, med lommelykter og hånden til en av de eldre å holde i ….For meg er det stort sett deilig å sitte sånn og mimre, og jeg er veldig takknemmelig for det . At jeg hadde en god oppvekst, med trygge rammer, og mye kjærlighet rundt meg. Jeg VET at det har gjort meg til den jeg er i dag.
“Brogeen og den magiske melodien” (google)
Har du noen minner fra barndommen, som er spesielt fine eller morsomme å tenke tilbake på?
